Munkeby og by!

Det slo meg at jeg ikke har skrevet om Munkeby. Og det bør jeg jo. Av mange som har greie på slikt lovprist som Norges beste ost. Akkurat det måtte det tydeligvis noen franskmenn for å få til. Men det gjør ingen ting, melken er jo norsk.

Vi må ta litt historie først. På Munkeby gods utenfor Levanger lå det rundt 1100+ et Cistercienser-kloster som senere ble nedlagt. Nytt (nonne)kloster oppsto på Tautra bare 6 mil unna, under Lyse kloster utenfor Bergen.

Dersom vi da drar oss 800 år fremover til vår tid, kom en munk fra Abbaye de Cîteaux litt sør for Dijon i Frankrike til klosteret i Tautra for hvile og refleksjon. Derfra skaptes idéen om å gjenopprette Munkeby kloster utenfor Levanger. Fra idé til handling tok det noen år, men i 2008 gjenoppsto Munkeby Mariakloster. Og det viktigste av alt, ikke nødvendigvis fra klosterets side, men fra denne bloggerens side, det oppsto også et ysteri. Abbaye de Cîteaux er nemlig viden kjent for sin ost av samme navn.

Bror Joél sammen med tre munkebrødre driver klosteret og ysteriet som da lager Munkeby ost av lokal melk fra to nabogårder. Han var for øvrig ansvarlig for osteproduksjonen på Abbaye de Cîteaux, så det var ingen hvem som helst som tok fatt på gjerningen.

Og hvilken ost det er blitt. Har du ikke smakt den så bør du gjøre det. Bor du i Trøndelag er det bare å dra til klosteret og kjøpe den der. Bor du i Oslo er Fromagerie et godt sted å forsøke.

Munkeby er en halvfast ost med vasket skorpe. Best er den når den har en litt fast kjerne som kan minne litt om konsistensen på en chèvre (men bare konsistensen). Ytterst er den veldig myk og fin dersom den har fått ligge en liten stund i romtemperatur. Litt blekgul i fargen på selve ostemassen. Frisk syrlig fløtesmak. Fantastisk god. Kumelk og selvsagt upasteurisert.

Så hva drikker vi til denne perlen? Noen vil si at siden dette er en klosterost så bør vi drikke klosterøl, altså Trappistøl. Det er ikke en av mine favoritter, så jeg vil foretrekke en lett og fruktig rødvin som f. eks. en cru Beaujolais. En god kopp Darjeeling te fra Newby er også et godt alternativ. Gjerne med melk i, men ikke sukker. Trengs ikke.

Vel bekomme.

, , ,

Munkeby og by! Read Post »

Smakssymbiosen Ost og Dadler!

Vellagret Sæterost fra Brimi seter i Sjodalen eller deromkring og ferske dadler fra Jeriko er en fantastisk kombinasjon. Ikke at dadlene trenger å være fra Jeriko, men det er en fordel om de er ferske. Da er de så mye mykere og saftigere enn disse tradisjonelle vi i hvert fall brukte å få på butikken til jul i riktig gamle dager. De var tørket eller halvtørket og vi kjøpte dem sammen med tørket og presset fiken. Til jul som sagt. Det var greier det. Stor stas og ganske eksotisk.

Første gang jeg smakte ferske dadler var i Marrakech. Det var litt av en opplevelse. Så er nå det noen år siden og verden har beveget seg fremover slik at nåtildags kan vi saktens få ferske dadler i hvert fall i litt velassorterte dagligvareforretninger.

Dadler som også kalles ørkenens brød har en fantastisk naturlig søthet. Jeg har tenkt å teste det med forskjellig ost fremover. Følg med.

Visste du forresten at daddelstenene gjerne blir tørket og malt og brukt til en varm drikk som kalles daddelkaffe? Ikke det? Men nå vet du det. Så er du litt forberedt neste gang du blir bedt på kaffe midt inne i Sahara. Smaker det annerledes enn den gule Coop-kaffen(!) du drikker til vanlig så kan det selvsagt være av helt naturlige årsaker, men det kan også være at det er daddelkaffe du er blitt budt.

Dette var altså en digresjon; men ost og dadler og ost og daddelhonning står på programmet denne høsten.
Ost og dadler er veldig kurant, men jeg innrømmer at daddelhonning er ganske sært, og noe jeg ikke tror er mulig å oppdrive i Norge. Da må du nok ut på tur.

Noe å drikke til Sæterosten og dadler? I grunnen ikke, disse to skaper i seg selv en så fantastisk smakssymbiose i munnen at enda en komponent bare blir forstyrrende. Men jeg kan ta feil og det skal nok testes ut.

Følg med.

,

Smakssymbiosen Ost og Dadler! Read Post »

Sæterost vs. Maasdammer

Dette er kanskje rått parti. Jeg har fremdeles litt igjen av Sæterosten årgang 2010 fra Brimi seter så da tenkte jeg at jeg kunne leke meg litt med den og den Maasdammer’en jeg kjøpte hos Rema 1000 i går.

Jeg har før skrevet om sæterosten. Utviklet, klart saltpreg, hard, gulaktig. Svak aroma men intens rustikk smak som sitter lenge. Her er det fjøs og fjell. Litt fikensyltetøy runder flott av saltsmaken som på ingen måte er prangende, heller fint integrert.

Maasdammer er blekgul, hullfattig til å være en Emmentalerkopi. Har typisk gulostduft, verken mer eller mindre. Er mild som dagen er lang, med litt bitter ettersmak. Ikke så nøttete i smaken som det står på etiketten og på Wikipedia at den skal være. har litt tørrstoff i seg, litt på samme måte som Tines Sveitserost. Maasdammer’en er selvsagt pasteurisert og som sådan ikke helt kvalifisert for omtale her på siden. Men la gå, jeg sier tross alt «i all hovedsak». Funket bra med litt fikensyltetøy, men falt gjennom sammen med en fersk og fin daddel.

Jeg tenker at denne er best i en omelett, hadde det til lunsj i dag, jeg og det var veldig flott.

Og Seterosten mot dadler? Den matchen tok den lett. Det er mye både smak og søthet i daddler, så osten trenger litt særpreg for å matche, foruten litt salt. Det har Sæterosten 2010 så det holder.

Sæterost har adresse, Maasdammer har ikke det.

, , ,

Sæterost vs. Maasdammer Read Post »

Det er mange sauer og geiter her…

Det jeg lurer på er hvor de gjør av all melken? For sauemelksost eller geitemelksost er ikke å oppdrive i de butikker jeg har vært innom i hvert fall. Billige kopier av hollandske hvitoster produsert i Bulgaria derimot får vi hvorsomhelst. Med all mulig respekt for Bulgaria, men jeg synes ikke det er så interessant.

Inntil i går da i hvert fall, rett før hele landet stengte ned i godt 24 timer for Yom Kippur. Israelsk kumelksost. Har knapt set noen kyr å vår vei, men ett sted er de vel de også. Helt i orden det, jeg er på jakt etter noe ost med adresse. Det må vel finns her også.

Når det er sagt skal det også sier at Israelsk ost ikke har non interesse for denne bloggeren ut over det faktum at jeg er her akkurat nå, og jeg er opptatt av lokale tradisjoner ut i mat og drikke. Ost og vin i særdeleshet. Tal A Emek heter denne osten som ser ut til å være en sveitsisk type, sånn passe fast og med store hull. Ser i hvert fall lovende ut.

Har jeg smakt den? Nei ikke ennå. Det har seg slik at det altså er Yom Kippur her. Da faster jødene i ett døgn. Alt er stengt, ingen biler i gatene, til og med TV er «stengt». Jeg faster ikke, så selv om hotellet har lovet oss at vi skal få en enkel frokost, trenger jeg litt mer mat før kl 20.00 i kveld da det hele er over og alt er tilbake til normalen igjen. Her kommer osten inn sammen med litt pitabrød som jeg fikk kjøpt ferskt og varmt i Bethlehem i går. Ikke ferskt lenger nå, men det får holde.

Derfor blir det litt senere i dag en tur tilbake fra stranden for å innta litt lunch på rommet bestående av pitabrød, ovennevnte ost og en flaske tørr hvitvin fra Golanhøyden. Vi kan nemlig ikke ta med maten på stranden.

Det kommer til å bli veldig bra dette.

,

Det er mange sauer og geiter her… Read Post »

Skroll til toppen