De første druene i Sør-Afrika ble plantet på 1650-tallet. De var importert fra Frankrike, Tyskland og Spania. Det var en hollender ved navn Jan van Riebeeck som sto i spissen for forsøket med å finne ut om vinranker ville trives i Sør-Afrika. Han hadde vel ingen store planer i forhold til sørafrikansk vin, men var veldig fornøyd da han kunne høste og lage vin for første gang i 1659. Han reiste imidlertid videre til Indonesia så det var Simon van der Steel som gikk i spissen for å utvikle Kapp-provinsen til et jordbruksområde inkludert vindyrking. Først i Stellenbosch som er oppkalt etter ham, så begynte en gruppe hugenotter som hadde flyktet til Sør-Afrika på grunn av forfølgelse i Frankrike å dyrke vin i det område vi kjenner som Franschhoek – det franske hjørnet – og ble raskt ledende. Simon van der Steel ble belønnet med 7700 mål land i Constantia-dalen. Her plantet han vinranker på det området vi i dag kjenner som Constantia med vingårdene Groot og Klein Constantia. Men det var hans sønn som virkelig satte fart på vinproduksjonen på slutten av 1700-tallet. Måten han gjorde det på var både ulovlig og korrupt. Gården het for øvrig Vergelegen og finnes den dag i dag om enn ikke i samme størrelse som den gang. Det var litt av problemet. Han ble avsatt og sendt hjem igjen til Nederland. Vindyrkingen var imidlertid i gang, og resten er historie.
Sør-Afrika som vinland slik vi kjenner det i dag er imidlertid ganske ungt. Det var først på 1990-tallet etter avvikling av apartheid og de utenlandske markedene åpnet opp at det skjøt fart og vi har fått et moderne vinland med en blanding av store produsenter, kooperativer og mindre enkeltstående vingårder som holder håndverket i hevd. En stor del av Sør-Afrikas dyrkede druer går også til produksjon av billig bulkvin.