Her ligger bl.a. alle fjellostene. Disse ostene er presset og såkalt kokt. Kokingen består i at ostemassen sammen med mysen blir varmet opp til (ca.) 48 til 55 grader. Så det er på ingen måte snakk om koking i ordets rette forstand. Grunnen til dette er at man ønsker å få ut mest mulig myse; til fastere ost til mindre væske i osten.
Gruppen omfatter oster som sveitsiske Emmentaler og Gruyère, franske Comté og Beaufort men andre oster både fra alpene, Auvergne og Pyrenéene. De er gjerne kittmodnet og tåler lang lagring. De kan være både av ku-, geit og sauemelk selv om kumelksostene nok representerer den største gruppen.
Ikke så mange norske oster her, da de fleste nok havner i gruppen halvfaste.
Hei og takk for at du engasjerer deg. Jeg er i prinsippet enig, det er ikke disse ostene som burde ha toll, heller industriost som kjedene importerer som revet ost eller standard kvitoster.
I praksis har imidlertid tollen liten betydning, fordi de som importerer har tollfrie kvoter slik at om de ønsker å ta inn de faste ostene, så gjør de det tollfritt uansett. Har man ikke kvote, må man imidlertid betale den tollen som er, for “18-gruppen” (se under) kronetoll på rundt 27 kroner kiloet. Det er langt unna prosenttollen på 277 % for oster som ikke står på listen over kronetoll eller en annen liste over fritak o.l. I utgangspunktet var det 14 oster, etter Brexit er det blitt 18 i og med at fire britiske oster har kommet til. Disse 18 er: Appenzeller, Beaufort, Comté, Gamle Ole, Grana Padano, Gruyère, Le Vieux Pané, Morbier, Munster, Orkney Scottish Island Cheddar, Parmigiano Reggiano, Queso Manchego, Pecorino, Saint Albray, Traditional Welsh Caerphilly, Västerbotten, West Country Farmhouse Cheddar, Yorkshire Wensleydale.
Så de faste alpeostene og andre faste oster du finner i disken er uansett tatt inn tollfritt. Den tollfrie kvoten er på 5000 tonn per år, fordelt på importører/grossister og dagligvarekjedene. Kravet for å kunne søke om tollfri kvote er import av 15 tonn ost i løpet av en to-årsperiode.
Konklusjonen blir at tollsatsene ikke har noen innvirkning på prisene i ostedisken siden de allerede tas inn tollfritt.
Jeg fatter ikke hvorfor vi har akseptert toll på disse ostene?
Det gir lite mening å beskytte norsk produksjon mot noe vi ikke lager selv. Gruyère, Comté, Roquefort og Parmigiano-Reggiano er eksempler på spesialoster med unike produksjonsmetoder og beskyttede opprinnelsesbetegnelser (AOP).
Hvorfor burde modnede spesialoster unntas toll?
1. Ingen reell konkurranse med norsk ost
• Norge lager ikke ekte Gruyère eller Comté, og Jarlsberg er ikke en fullverdig erstatning.
• Norsk melkeproduksjon ville trolig overlevd selv om disse ostene ble billigere.
2. Forbrukerne ville fått bedre utvalg og lavere priser
• I dag koster Gruyère og Comté ofte 500–600 kr/kg i Norge, mye pga. toll.
• Uten toll ville prisene falt kraftig, og flere kunne kjøpt dem til hverdags.
3. Gastronomi og matkultur
• Kokkebransjen og matentusiaster vil ha tilgang til disse ostene til en rimelig pris.
• Frankrike og Sveits har lange tradisjoner med modningsprosesser vi ikke har i Norge.
Hva kan endres?
Noen mulige løsninger:
• Unntak for modnede spesialoster (f.eks. 12+ måneder modning)
• Høyere tollfrie importkvoter for restauranter og spesialbutikker
• Lavere toll på AOP- og DOP-merkede oster