Denne gruppen inneholder mye god ost. Her finner du også de såkalte «stinkers». Merk at duft og smak ikke nødvendigvis henger sammen, osten kan være relativt mild selv om duften er sterk. Kittmodnet er en samlebetegnelse for en hel armada av forskjellige mikroorganismer. Dersom bakterien Brevibacterium linens er i overvekt, snakker vi om rødkittost. Felles for dem alle er at skorpen vaskes i saltvannsoppløsning. Av og til er denne tilsatt lokalt brennevin, vin, sider, øl eller urter. Mange kjente oster her; Epoisses, Munster, Limburger, Soumaintrain, Reblochon, og ikke å forglemme norske Munkeby og Konrad. Kittost er det vi tradisjonelt forbinder med klosterost. De fleste defineres som halvfaste, selv om jeg vil si i hvert fall mange av dem er myke. Skorpen har i varierende grad en oransjerød farge.
For å dempe veksten av kittkulturen så brukes gjerne melkesopp, Geotrichum candidum. Derfor vil enkelte av disse ostene ha et hvitt, matt «støvlag».
Husk at slett ikke alle kittoster stinker, men de som er rødkittoster gjør gjerne det. Av de ovennevnte er både Reblochon og Munkeby milde oster. Munkeby er for øvrig en Reblochontype. Fjelldronning og Mor Åse fra Avdem er også kittmodnet med jevnlig vasking. Likeens mange av alpeostene, så som både Gruyère og Comté, men fremstår likevel ganske forskjellig fra alle dem som er nevnt ovenfor, fastere og kan godt skjæres med ostehøvel. Skorpen på kittmodnede oster kan være fra ganske tørr til fuktig og klebrig. Vaskingen gjøres fordi kittkulturen, med eller uten dominans av rødkitt, trenger saltvannsoppløsning for å vokse.