Ost

Ja, så er den her da, Mont d’Or-sesongen. Ostespesialene og supermarkedene er fylt opp med ost og folk strømmer til for å handle. Veldig bra. Som med de fleste «hypes» så varer det en kort stund og så normaliserer det seg. Når vi kommer til jul og et nytt år, er det få eller ingen som er opptatt av Mont d’Or. -Helt glemt, virker det som, selv om sesongen varer til begynnelsen av mai. De fleste varmer den opp og spiser den som en minifondu. Kanskje naturlig det. Høsten er her, det er blitt kaldere, våtere, mer hustrig og vi trenger noe å lune oss på. Vi trenger å kose oss altså, og da er det flott med lun Mont d’Or. Hvis du vil gjøre det meste ut av akkurat det, da gjør du som folk i burgund, drikker rødvin til, med en Savigny-les-Beaune eller Rully i glasset. Litt brød, spekemat også kanskje?

En ny Mont d’Or-sesong er i gang.Les mer »

Jeg vil ikke si at det er «out of character» å skrive om Ridderost, som er en pasteurisert ost, men det er ikke ofte det skjer her inne. Enhver regel har et unntak. Dette er en norsk ost, vasket skorpe, eller kittmodnet om du vil, med annatto tilsatt slik at skorpen blir veldig gulaktig. Osten er veldig jevn og glatt, halvfast og ikke som tradisjonelle vaskede oster som har mange små hull spredt rundt. Du kan oppleve hull, selvsagt, men de er få. Osten er liksom semi-industriell, laget på et lite meieri, men det betyr ikke at det er noe manuell håndtering. Jeg tror ikke det, at det er mye manuell håndtering mener jeg, men jeg vet ikke. har aldri vært der. Jeg vil ikke si at det kvalifiserer som en håndverksost. Osten ble «oppfunnet» på meieriet i Tresfjord, tilbake i 1970, så fra et historisk osteperspektiv er det en ung ost. Navnet Ridder vet jeg ikke helt opphavet til, dette er jo en tradisjonell klosterost, men det var vel riddere også på den tid? Ingen spesifikasjoner for melken annet enn at den må være fra kyr og hentet fra de to kommunene Vestnes, hvor meieriet ligger, og nabokommunen Rauma, kjent for Romsdalen og Trollveggen.

Ridderost – min frokostfavorittLes mer »