Jeg vil ikke si at det er «out of character» å skrive om Ridderost, som er en pasteurisert ost, men det er ikke ofte det skjer her inne. Enhver regel har et unntak. Dette er en norsk ost, vasket skorpe, eller kittmodnet om du vil, med annatto tilsatt slik at skorpen blir veldig gulaktig. Osten er veldig jevn og glatt, halvfast og ikke som tradisjonelle vaskede oster som har mange små hull spredt rundt. Du kan oppleve hull, selvsagt, men de er få. Osten er liksom semi-industriell, laget på et lite meieri, men det betyr ikke at det er noe manuell håndtering. Jeg tror ikke det, at det er mye manuell håndtering mener jeg, men jeg vet ikke. har aldri vært der. Jeg vil ikke si at det kvalifiserer som en håndverksost. Osten ble «oppfunnet» på meieriet i Tresfjord, tilbake i 1970, så fra et historisk osteperspektiv er det en ung ost. Navnet Ridder vet jeg ikke helt opphavet til, dette er jo en tradisjonell klosterost, men det var vel riddere også på den tid? Ingen spesifikasjoner for melken annet enn at den må være fra kyr og hentet fra de to kommunene Vestnes, hvor meieriet ligger, og nabokommunen Rauma, kjent for Romsdalen og Trollveggen.
Jeg ønsker deg en riktig god og fredfylt jul. Veldig hyggelig at du er innom OSTEPERLER, og håper at du tar turen innom senere også. Ta godt vare på deg selv og dine.
Vinekspertene er forståelig nok opptatt av vin, gjerne god vin. Ikke nødvendigvis billig vin. Osteekspertene er opptatt av ost, gode oster og ikke nødvendigvis rimelige oster om slike finnes. Det er større utvalg av rimelige viner enn av rimelig oster, alt relativt sett. Vinekspertene poster gjerne på instagram og andre steder om flotte, dyre og gode viner de har smakt og ofte hva de har spist til. Viner som gjerne ligger utenfor mitt i hvert fall ordinære vinbudsjett. De er opptatt at druer, lagring, eik, årgang, vær, terroir, økologi og kanskje til og med om den er biodynamisk. Skal den dekanteres og i så fall hvor lenge? Mye vitenskap i dette.
Ost er gjerne forgjengelig så utsagnet om at ost er melkens måte å oppnå evig liv tror jeg er sterkt overdrevet, i hvert fall i spiselig forstand. Imidlertid har jeg lagt Lille Aske på olje med litt urter for at den skal leve litt lenger. Noen måneder, sånn henimot førjulstiden. Noen vil jo si at dette er salatost, og ost kuttet i terninger og puttet på glass med olje og urter er jo ikke noen rakettoppfinnelse, det er det mange som gjør. Oftest med kumelksoster av fetatype. Forskjellen med Lille Aske i olje er at det er ikke et ordinært produkt, samt at det er hele osten som blir lagt på glass. Mine oster skal imidlertid ikke i noen salat, de skal nytes «naturell» med noe godt i glasset – oransje kanskje.
Lille Aske med olje og ramsløk på Ostehuset i Stavanger
Det var Ostehuset som ga meg inspirasjonen. Under Gladmatfestivalen i år fikk jeg nemlig servert nettopp Lille Aske som hadde ligget tre måneder i olje med ramsløk. Nå hadde ikke jeg ramsløk, for sen til det, så jeg brukte noen av de urtene jeg har i hagen.
Det blir min variant det. Og så litt chili for det pikante. Inn i mitt ostekjøleskap og så er det bare å vente. Må innrømme at for meg er denne type eksperimentering med ost litt på kanten. Du kan gjøre som vil med din ost, eller handle hva slags ost du vil, men jeg er litt puritaner så jeg vil ha min ost renest mulig slik at selve ostesmaken står fram. Det er den jeg er på jakt etter. Osten skal alltid skinne. Innrømmer imidlertid at enkelte synes det blir veldig kjedelig. Slik er vi forskjellige. Heldigvis.
I utgangspunktet har Lille Aske veldig god holdbarhet, i den forstand at den blir ikke umiddelbart ram i smaken. Den blir hardere ja, men den skal være i hvert fall et par måneder før den begynner på ha antydning til svie i munnen.
Lille Aske med ramsløk hos Ostehuset i Stavanger
De siste Lille Aske?
Jeg håper ikke det, men Bo har fått ny jobb som lærer, slik at det nok gjør at han må tenke nytt i forhold til ysting. Så tror jeg at osten ligger hans hjerte så nær at det skal noe til å gi opp det eventyret. For et eventyr fra virkeligheten har det vært. Han har sagt på Instagram at han ystet den siste Fjelltopp. Fokus er noe vi har snakket om lenge, kanskje ikke så mange forskjellige oster er svaret. Tiden for å konsentrere seg om Lille Aske muligens, men Bo er en veldig kreativ sjel og da blir det kjedelig med samme osten hele tiden 🙂
Dette har jeg ikke noe med, men jeg kan få uttrykke min sorg om vi har sett det siste av oster fra Bo, da tror jeg mange med meg synes det norske ostemangfoldet blir lite grann fattigere. Det sagt, vi har andre fantastiske norske chèvre, men vi trenger Bos oster også.
Enn så lenge så har jeg altså lagt noen oster på olje, mens jeg venter på en ny sesong.
