Ost

Benediktinermunkene på Selja kloster, lagde de ost?

I sommer besøkte jeg Selja kloster på øya Selja utenfor Selje i Stad kommune. Har selvsagt hørt om Sankta Sunniva, men har ikke hatt noe spesielt forhold til historien. Hun er altså Norges første helgen, eneste kvinnelige helgen og Norges skytshelgen. Nå handler disse sidene om ost, så jeg skal ikke dvele noe mer med historien rundt Sta Sunniva, men en kjapp introduksjon kan du lese her.

Det som slo meg da guiden fortalte om legenden og det senere klosterlivet var at her må de ha ystet. Engelske og irske benediktinermunker ystet og har vært viktig for irsk og britisk ostetradisjon, ja europeisk også. Noen vil hevde at franske Munster fra Alsace har sitt navn fra den irske regionen Munster. At det var benediktinermunker fra Irland som kom østover og grunnla klostre er alminnelig kjent. Selja kloster ble etablert på 1100-tallet av engelske benediktinermunker. Da undrer det meg at vi ikke har oster i Norge som har overlevd i den tradisjonen, det vil si rødkittoster. Det er veldig lite igjen som kan kaste lys over hvordan munkelivet på Selja kloster var. Reformasjonen satte en effektiv stopper for det. Alt som var der bortsett fra tårnet og det tyngste av steinmurene er borte, røvet rett og slett med overmaktens velsignelse. I nyere tid er en del av murene bygget opp igjen slik at vi får konturene av klosterstrukturen.

Brie – hvor kommer ekte brie fra opprinnelig?

brie
Fersk Brie de Meaux, slik som franskmennene vil ha den.

Hva er brie?

«Alle» vet at brie er en ost. Men det er også opprinnelig et område utenfor Paris, et distrikt om du vil. Tradisjonelt har vi sagt at brie kommer fra området Île de France, og det stemmer. Men selve navnet kommer altså fra dette spesifikke distriktet. Etymologien sier at navnet er fra keltisk: briga som betyr bakke, høydedrag. Da vet du det. Når det er sagt så finnes det ikke meg bekjent noen brie som heter bare det, i hvert fall ikke som er ekte. Derfor har mange av ostene, og da snakker vi om ekte brie, også en by eller sted i navnet i tillegg til at det er noen med andre typer navn – Brie de Fougerus for eksempel. Typisk eksempel på en brie med by i navnet er Brie de Meaux. Meaux er en osteby like utenfor Paris i litt nordøstlig retning.

Fromagerie du Col del Fach med sine fantastiske oster

Fromagerie du Col del Fach
Cabri Ariégeois fra Fromagerie du Col del Fach

Jeg har ved noen anledninger og uten helt å vite om det spist oster fra Fromagerie du Col del Fach. Det er over et ganske bra tidsrom, det skal sies. Det er ikke alltid like lett å få tak i hvem som faktisk har ystet den osten du spiser heller. Jeg har tidligere skrevet om to av ostene, har jo beskrevet hvor de kommer fra, og for den ene den romantiske historien som ligger bak. Men selve gården og ysteriet har ikke dukket opp, og rett skal være rett, de har ikke vært lett synlige på nettet. Kan være flere årsaker til det for eksempel at de har andre ting å sysle med.

Fromagerie du Col del Fach

Dette er både et gårdsysteri og et håndverksysteri. To ysteri i ett altså. Dette er det kanskje bare jeg som bryr meg om, men grunnen til at jeg skriver det slik er at de yster noen oster av egen melk, mens andre ystes av innkjøpt melk. Historien og gården skriver seg tilbake til 80-tallet da Philippe Garros kjøpte jord i en avsidesliggende åtte kilometer lang dal som lokalt går under navnet motets jord eller noe slikt (la terre courage). Det var nybrottsarbeid som innebar både rydding og bygging. På tidlig nittitall kom det en canadisk operasanger inn i livet hans. Marie-Suzanne hadde fransk mor og alltid drømt om å bo i Frankrike. Om det var som bonde/yster vites ikke, men slik ble det, dog ikke nå lenger, de solgte gården og ysteriet i 2019. Alt i 1992 skapte de sin første ost som par, for å feire at de var blitt sammen. Ganske romantisk.

Ost du spiser, kjenner du etter hva den smaker?

ost
Klart det er mange smaker her. Erborinato Gialloblu. Blåmuggost med safran.

Det er ikke all ost vi spiser vi smaker på. Slik er det nok med all mat, men for å nyansere litt, det er slett ikke alltid vi tenker over hva maten smaker når vi spiser den. Det kan være fordi det som oftest er kjente smaker, vi er vanedyr i så måte, vi spiser mye det samme. Det er først når vi får servert eller tilbereder noe med avvikende smak, for eksempel andre krydder enn vi en vant med at vi stopper opp og kjenner etter. Kanskje leter vi etter smakene, prøver på sette navn på dem, kanskje er det en kjapp liker/liker ikke. Ofte det siste. Slik er det med ost også. Vi spiser nemlig stort de samme typene og da er smaken kjent uten at det trengs noen spesiell analyse.

Handlekurv
Rull til toppen