Ost fra Ukraina
Forrige uke hadde jeg gleden av å følge en gruppe ystere fra Ukraina på studietur til Norge for å lære om ostetradisjonene våre generelt, men mer spesifikt om brunost. Denne svært norske «osten» som tidligere ble sett på som en kuriositet av resten av verden er i ferd med å få dt globalt ry. Det er to aspekter ved det, så flott at et norsk produkt har fanget osteverdenens interesse, noe som betyr at mange osteprodusenter både ser verdien av produktet, men ikke minst ser økonomien i å utnytte mysen. På den annen side må vi holde på tradisjonen, for dette e opprinnelig et norsk produkt. Noen anser denne interessen fra utlandet som en fare. Jeg gjør ikke det. Vi må bare fokusere på det brede utvalg av tradisjonelle brunoster vi har. Brunost er jo ikke bare én ost, det er mange av dem som ystes med ulike kombinasjoner av ku- og geitemyse tilsatt melk og fløte i et utall kombinasjon. Brunost er en generisk betegnelse på en ost som er like forskjellig som områdene den kommer fra og ysterne som lager dem. Så kan vi nekte resten av verden å koke myse til den tykner og blir brun? Tror ikke det. Men vi kan selvfølgelig nekte verden å kalle den Brunost. Det begynner p bli sent, og ikke vet jeg om det har noen hensikt, vi markedsfører jo ikke osten som brunost uansett.
Jeg har sjekket og det er knapt noen av brunostene i Norge som har nevnt brunost på emballasjen i det hele tatt. Heidalsost gjør det imidlertid, men ganske diskret. De er merket med sine individuelle navn, som for eksempel Gudbrandsdalsost. Så brunost er noe vi bruker i dagligtale, men ikke noe produsenter bruker for å identifisere produktet sitt.
Osteproduksjon i Ukraina
Hva slags ost lager de i Ukraina? Alle slags faktisk, akkurat som alle andre steder. Fra ku-, geite- og sauemelk med de to førstnevnte som dominerende. Og som kan være åpenbart fra ovenstående, de er en del brunostprodusenter også. ikke nødvendigvis helt lik den norske, men brunost. Og se på det øverste bildet, de lager vakker ostekunst. Laget av ost i pasta filata-stil.
Grunnen til at denne delegasjonen kom hele veien fra Ukraina til Norge var selvfølgelig for å lære mer om brunost, men også for å lære hvordan vi organiserer de små ysteriene, hvordan vi selger osten vår og så videre. Like viktig. Etter dagen hos Avdem på Lesja satt de oppe til kl. 03.00 for å diskutere organisatoriske spørsmål. Så når de nå har vært i Aurland, Undredal, Hol og også så vidt jeg vet møtt med styrelederen Norsk Gardsost, tror jeg de har ganske god oversikt over hvordan vi gjør ting, og kan forhåpentligvis gjøre nytte av denne kunnskapen. Jeg er sikker på at noen er villige til å dra til Ukraina for å drive litt rådgivning også. Kan sikkert hente hjem litt verdifull kunnskap også, som en bonus.
Store og små
Av de som deltok var de fleste små ysterier med noen få geiter eller som kjøpte melk fra naboer, men den største aktøren hadde 1700 melkegeiter og 500 kyr, og beskrev seg selv som liten. De lager for øvrig 600 tonn ost i året. Ukraina er et stort jordbruksland, noe vi har lært gjennom nyhetene i anledning eksportvanskene for kornet de dyrker. Men tydeligvis ikke bare korn. De er utvilsomt en stor global matleverandør. Det er et stort land og mer enn halvparten av arealet er dyrkbar jord. Jordbruk gir sysselsetting til om lag 14 prosent av landets befolkning og langdbruksprodukter er den klart største eksportvaren. Dagens situasjon er spesielt anstrengende for småbøndene, den typen bonde som nettopp har besøkt Norge for å lære mer. Det er imponerende i denne situasjonen at de reiser ut for å lære å utvikle faget sitt for å sikre inntekter og sysselsetting. Disse Ukraina-bøndene og ysterne er ekte stayers. De fortjener vår støtte.
