Jeg vet ikke hva som kom først, gården eller veien, men Cato Corner Farm ligger altså i Cato Corner Road. Colchester, Connecticut det. Jeg vet om en del gårdsysterier i USA, særlig i Vermont. Jeg er spesielt opptatt av oster av rå melk, så en god del faller naturlig nok utenfor. Men USA er et så stort land, med slikt mangfold at det er mer enn i orden. Det er nok av ysterier å ta av, og jeg vil nok aldri få full oversikt over dem som yster av rå melk heller. Siden jeg nå likevel er i Connecticut, så var det mer enn hendig at ysteriet lå der det lå. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, men det ble både én og to turer. Gårdsbutikken til Cato Corner Farm i Colchester, CT.
…
Det er vel ikke mye positivt vi forbinder med middelalderen. I det hele tatt en ganske dyster periode i Europa. Inkvisisjon, heksebrenning, svartedauden og masse mer. I tidlig middelalder var det faktisk fremdeles vikingtid i Norge, men det er mer for å plassere den.
Men opp i alt dette mørke som vi forbinder med middelalderen, så var det faktisk en lys tid for ostens utvikling. Ost i sin spede start startet mange tusen år tidligere, men ost som vi kjenner den i dag, og mange av de ostene vi fremdeles spiser med stort velbehag ble skapt i middelalderen. Så noe positivt var det.
Karl den Store
Og her dukker han opp igjen, Karl den Store. Dette er veldig tidlig middelalder, og inkvisijon og alt det der kommer mye senere. Men han la et visst grunnlag Karl den Store, for han var veldig glad i ost. Noe måtte han jo styrke seg på midt i all krigføringen. Han var altså en ivirg forkjemper for utbredelsen av den smule kunnskap som var om fremstilling av ost. Vi har kommet en lang vei siden det, bare så det er sagt. Men det var er viktig grunnlag han la.
Slaget på Stiklestad
Når vi kommer til rundt år 1000 er sveitsiske Sbrinz nevnt, i 1070 er Roquefort nevnt. På 1000-tallet er også Taleggio og Gorgonzola nevnt. Og i Norge lagde vi nok skyr, kristnet landet og sloss på Stiklestad i sakens anledning. Skyr er noe vi for øvrig «eksporterte» til Island for så å glemme. Vel, på gardene på Vestlandet har nok skyr levd i beste velgående opp gjennom tidene. Roquefort
Den mørke middelalderen
Nok om det. Når vi kommer til 11 – 1200-tallet begynner det virkelig å skje. Holland utvikler sin ostestorhet. Holland er den dag i dag en av verdens førende osteeksportører. Men dessverre er det meste blitt kjedelige industrioster.
Klostrene
Tar vi perioden fra 1100 til 1400 så er det en faktor som er ekstra viktig for utviklingen av ost. Det er klostrene. Det var munkene som begynte å bruke kobberkjeler som ystekar. Tidligere var det vanlig å bruke beholdere av stein eller leire. Vi kjenner det fra vinproduksjonen også; leirkrukker eller amforaer. For vin er disse krukkene i beskjeden grad på vei tilbake. Antakelig ikke så for ost.
Ost ble brukt som handelsvare, som betaling og et veldig vanlig middel for å betale sin tiende til kirke og kloster. Bøndene i alpene brukte ost til å kjøpe seg fri fra klostrene og begynte å kultivere gressengene opp gjennom fjellsidene og la grunnlaget for den alpeosteproduksjonen vi kjenner nå.
Internasjonal handelsvare
Fra 1400 blir ost en internasjonal handelsvare, noe som varer til rundt 1700. Da begynner nedgangen fordi da startet en heller krigersk periode. Religionskriger, hundreårskrigen, tredveårskrigen og så videre med derpå økonomisk nedgang som rammet osten hardt.
Opplysningstiden
Deretter kommer opplysningstiden og grunnlaget for nyere ysting som vi kjenner det i dag legges. Den industrielle revolusjon gjør det mulig å produsere ost på industrivis (ikke nødvendigvis et kvalitetsmesig fremskritt), jernbanen bygges ut, noe som letter distribusjonen og kjemikere forsker på hva som skjer bakterielt og pasteuriseringen blir oppdaget. Fantastisk bra oppdagelse for øvrig; for alt annet enn ost. 🙂
Jeg ser hva folk der ute i den store verden søker på og derigjennom kommer til osteperler.no. Det er jo et flott verktøy. Nå er det ikke slik at når jeg ser et ord eller setning det er søkt på så iler jeg til og skriver om det. Når det kommer opp hos meg så har jeg allerede skrevet om det.
Et tema som har vært søkt på noen ganger er imidlertid ost og graviditet. Jeg gjør et unntak og skriver om det. Det er jo lille julaften i dag og noen, som meg, skal ut for å skaffe i hus litt ekstra ost, også gravide. Da er det fint å styre unna ost de ikke selv kan spise.
Den gjengse holdningen er at som gravid skal du ikke spise upasteurisert ost. Det er ganske så unyansert. Er du gravid bør du holde deg unna alle myke oster, enten de er pasteurisert eller ikke. Realistisk sett er det faktisk mindre risiko for å få i seg listeria fra en upasteurisert enn en pasteurisert ost. Det kan nok finnes listeria på flere upasteuriserte enn pasteuriserte oster, men upasteuriserte har en motstandskraft til å holde mengden bakterier i sjakk, noe pasteuriserte oster ikke har. Så er det først listeria i en pasteurisert ost, så har bakterien fritt spillerom fordi alle de gode bakteriene som kan kjempe mot listeria er drept i pasteuriseringen. De listeriautbrudd som har vært og stammer fra ost, er så og si kun fra pasteuriserte oster. Men i USA i februar 2017 skjedde det et utbrudd med dødlig utfall som stammet fra upasteuriserte rødkittoster.
Som gravid skal du holde deg unna alle myke oster, med eller uten skorpe, blåmuggoster og myke og halvfaste rødkittoster, uansett om de er pasteurisert eller ikke.
En kort post dette, men det er ikke så mye annet å si.
Og husk: En god kopp te er fantastisk drikke til ost.
