Det er vel ikke mye positivt vi forbinder med middelalderen. I det hele tatt en ganske dyster periode i Europa. Inkvisisjon, heksebrenning, svartedauden og masse mer. I tidlig middelalder var det faktisk fremdeles vikingtid i Norge, men det er mer for å plassere den.
Men opp i alt dette mørke som vi forbinder med middelalderen, så var det faktisk en lys tid for ostens utvikling. Ost i sin spede start startet mange tusen år tidligere, men ost som vi kjenner den i dag, og mange av de ostene vi fremdeles spiser med stort velbehag ble skapt i middelalderen. Så noe positivt var det.
Karl den Store
Og her dukker han opp igjen, Karl den Store. Dette er veldig tidlig middelalder, og inkvisijon og alt det der kommer mye senere. Men han la et visst grunnlag Karl den Store, for han var veldig glad i ost. Noe måtte han jo styrke seg på midt i all krigføringen. Han var altså en ivirg forkjemper for utbredelsen av den smule kunnskap som var om fremstilling av ost. Vi har kommet en lang vei siden det, bare så det er sagt. Men det var er viktig grunnlag han la.
Slaget på Stiklestad
Når vi kommer til rundt år 1000 er sveitsiske Sbrinz nevnt, i 1070 er Roquefort nevnt. På 1000-tallet er også Taleggio og Gorgonzola nevnt. Og i Norge lagde vi nok skyr, kristnet landet og sloss på Stiklestad i sakens anledning. Skyr er noe vi for øvrig «eksporterte» til Island for så å glemme. Vel, på gardene på Vestlandet har nok skyr levd i beste velgående opp gjennom tidene.
Den mørke middelalderen
Nok om det. Når vi kommer til 11 – 1200-tallet begynner det virkelig å skje. Holland utvikler sin ostestorhet. Holland er den dag i dag en av verdens førende osteeksportører. Men dessverre er det meste blitt kjedelige industrioster.
Klostrene
Tar vi perioden fra 1100 til 1400 så er det en faktor som er ekstra viktig for utviklingen av ost. Det er klostrene. Det var munkene som begynte å bruke kobberkjeler som ystekar. Tidligere var det vanlig å bruke beholdere av stein eller leire. Vi kjenner det fra vinproduksjonen også; leirkrukker eller amforaer. For vin er disse krukkene i beskjeden grad på vei tilbake. Antakelig ikke så for ost.
Ost ble brukt som handelsvare, som betaling og et veldig vanlig middel for å betale sin tiende til kirke og kloster. Bøndene i alpene brukte ost til å kjøpe seg fri fra klostrene og begynte å kultivere gressengene opp gjennom fjellsidene og la grunnlaget for den alpeosteproduksjonen vi kjenner nå.
Internasjonal handelsvare
Fra 1400 blir ost en internasjonal handelsvare, noe som varer til rundt 1700. Da begynner nedgangen fordi da startet en heller krigersk periode. Religionskriger, hundreårskrigen, tredveårskrigen og så videre med derpå økonomisk nedgang som rammet osten hardt.
Opplysningstiden
Deretter kommer opplysningstiden og grunnlaget for nyere ysting som vi kjenner det i dag legges. Den industrielle revolusjon gjør det mulig å produsere ost på industrivis (ikke nødvendigvis et kvalitetsmesig fremskritt), jernbanen bygges ut, noe som letter distribusjonen og kjemikere forsker på hva som skjer bakterielt og pasteuriseringen blir oppdaget. Fantastisk bra oppdagelse for øvrig; for alt annet enn ost. 🙂
Dette var nok kortversjonen.