Jeg vet ikke hva som kom først, gården eller veien, men Cato Corner Farm ligger altså i Cato Corner Road. Colchester, Connecticut det. Jeg vet om en del gårdsysterier i USA, særlig i Vermont. Jeg er spesielt opptatt av oster av rå melk, så en god del faller naturlig nok utenfor. Men USA er et så stort land, med slikt mangfold at det er mer enn i orden. Det er nok av ysterier å ta av, og jeg vil nok aldri få full oversikt over dem som yster av rå melk heller. Siden jeg nå likevel er i Connecticut, så var det mer enn hendig at ysteriet lå der det lå. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, men det ble både én og to turer.
En venn av en venn
Amerikanere er seg seg selv lik. Da min interesse for ost kom for en dag ble det satt i gang et apparat for å finne navnet på en gård vedkommende hadde besøkt for rundt en seks år siden. Det funket det, og Cato Corner Farm var navnet. Stor var gleden da det viste seg at de yster av rå melk. Da var det ut på tur.
Cato Corner Farm er ikke noen prangende gård
Det tok oss en god time å kjøre dit, og det var slett ikke noe prangende syn som møtte oss da vi kom frem. Men imøtekommenheten var desto større. Det er jo på amerikansk vis det da. Så ikke noen stor overraskelse slik sett. Et fint utvalg oster, uvanlig stort vil jeg si, hensyntatt at de er små og har en kapasitet på 25 tonn ost i året.
Mark – the Cheesemaker
Mark er sønnen på gården. Etter at moren tok over (kjøpte?) gården i 1997 har han vært med siden 1999 og er ansvarlig for ystingen. Moren er den som driver gården og bor der. Han var tilfeldigvis i butikken da vi var der og vi kom i snakk. Jeg nevnte at jeg hadde hatt en avtale med Jos Vulto om å komme dit for å yste. Da kom det selvsagt et sørgelig drag over ansiktet. Listeria-utbrudd er alvorlig og ekstra ille for ysteriet siden det var der kilden til infiseringen var. Mark inviterte meg imidlertid på strak arm til å komme å yste sammen med ham.
Det er imidlertid en annen historie.