Keen’s Farmhouse Cheddar

Keen’s Farmhouse Cheddar er selve standarden på hvordan en Cheddar skal smake. Den standarden har endret seg noe gjennom århundredene, men har nå vært ganske stabil de siste 70 årene. Nå er ikke dette noe som endrer seg over natten, det har det aldri vært, men noen ganger skjer det en innovasjon som gjør at noe endres om ikke annet enn litt. Det har skjedd, kan bare nevne navnene Edith Cannon og Joseph Harding som hver på sin måte la noe av grunnlaget for den Cheddar vi ser i dag.

keen's farmhouse Cheddar
Keen’s Farmhouse Cheddar

Les mer

Britiske oster – gleder meg til et dypdykk

Mulig jeg har skrevet dette før, men mitt inntrykk av britiske oster har vært heller labert opp gjennom årene, like til det siste; det vil si de tre-fire siste årene. Jeg har studert der, i Manchester. Bodde i West-Didsbury og ble helt lyrisk her om dagen da jeg tilfeldigvis satt og så på et house hunting-program på BBC der en familie var på husjakt i nettopp West Didsbury; i Burton road. Den har jeg kjørt mange ganger. Der lå det en slakter, en liten Spar som jeg sjelden handlet hos, samt en off-license. Ja, flere andre butikker også. Nok om det, jeg har vel aldri spist så mye ostetoast som i løpet av mine studiedager. Komfyren min hadde eget opplegg for å tilberede ostetoast. Da var det tre oster det gikk i: Cheddar selvfølgelig, Lancashire – jeg studerte jo i Manchester, og så Red Leicester. Det var jo fint med litt farge. Reflekterte nok ikke over det den gang, men den er altså tilsatt annatto og derav den fine oransje fargen.

britiske oster
Det er et mangfold av Britiske oster. Ill. fra: World Cheese Book. Ed. Juliet Harbutt (Doring Kindersley Ltd. 2015)

Les mer

Double Gloucester

Siden denne osten heter Double Gloucester er det naturlig å spørre om det også finnes en Single Gloucester, og det gjør det. De er naturlig nok forskjellige. På de fleste områder faktisk. Og det skal sies, Single Gloucester har PDO-beskyttelse. Double har ikke. Men det er sistnevnte som er mest kjent.

Skal komme tilbake til Single, men i dag handler det imidlertid om Double Gloucester. Svarte på en quiz om ost, gjorde det ganske bra til og med, og et av spørsmålene var om Double Gloucester. Britisk ost på sitt beste. Gammel er den også, i hvert fall en god 500 år. Ble til og med ystet i Gloucestershire, derav navnet. Men ikke av kumelk som i dag. Begynnelsen var faktisk sauemelk, fra Cotswoldsauer. Akkurat Cotswoldsauer er ikke så unaturlig, geografien tatt i betraktning. Cotswold ligger i Gloucestershire.

Så popoulær var dessuten osten på 1500-tallet at de måtte sette opp et eget marked i Gloucester by. Heter det. Og det ligger der ennå, på samme sted. Men selger mer enn ost, det må sies.

Popularoteten kan også være en av grunnene til at de gradvis gikk over til kumelk fra Gloucester-kveg. Det er nok ikke tilfellet i dag. Hvorom allting er Double Gloucester tilvirkes for det meste alle andre steder enn i Gloucesteshire. Faktisk min favoritt på området tilvirkes av Appleby’s som ligger i Whitchurch, Shropshire. Det er lenger nord, ved Stoke. Et par timers tur på venstre side av M5.

Double Gloucester er gul. Det er det tilsetting av annatto som gjør. Relativt vanlig for britiske oster. Er osten gul så er det tilsatt annatto.

Nå er det viktig å gi en liten advarsel. Dette er en vanlig ost, og får du kjøpt den på et supermarked, og det får du, i en liten vacuumpakket firkant, så er det industriell og pasteurisert. Kommer osten fra et hjul med skorpe og det hele så er den med stor sannsynlighet en gårdsost og er upasteursiert.

Nå vet jeg ikke helt hvor tilgjengelig den er i Norge, men finnes den så er den nok fra Appleby’s. Ikke at de er en så stor produsent, men slik er nettverket ystere og utsalgssteder imellom!

Veldig britisk konsistens på denne osten om du forstår hva jeg meber. fast og litt smuldrete, samtidig som den har en kremetesmørbarhet over seg. Rik og utpreget nøttete smak med fin syre. Flott til en Ploughman’s denne og på ostetoast, fantastisk.

Å drikke til

Dette er en ost som krever real ale, og for meg er det en bitter. Har mange gode opplevelser fra studietiden der søndagslunch i Peak District med Ploughman’s og bitter shandy (skulle tross alt kjøre hjem) var mer eller mindre fast takst. På vinsiden kan vel en hvit burgunder eller en Condrieu passe.