Lørdags morgen i Oslo, tåken har så vidt begynt å lette og solen bryter igjennom. Ser ut til å bli nok en fin ettersommerdag. Det trenger vi, for så vått er det lenge siden jeg har har hatt det gjennom en hel sommer. kan ikke engang huske det fra min barndoms Sunnmørske somre.
Jeg har sett på yr.no, og i Israel er det en diger sol de neste 10 dagene, temperaturer på det øvre 20-tall. Det kan jeg leve godt med, veldig godt faktisk. I-poden er fulladet, A-magasinets kryssord fra i går ligger klart, nøtter er kjøpt inn (må alltid ha med nøtter på tur) og fire timers flytur er for svipptur å regne i denne familien, både for store og små.
Vært i Israel før? Nei, hadde jeg kommet til å reise dit om denne muligheten ikke hadde kommet opp? Kanskje, min kone har tross alt bodd der for mange år siden og jeg ser ikke bort fra at hun hadde på ett eller annet tidspunkt initiert en tur for å vise våre barn hennes Israel. Det er ikke nødvendigvis det samme som det Israel vi kjenner.
Nå skal vi dit, og jeg gleder meg. Sol og varme. Men mest av alt til maten, den annerledes maten. Midt-Østens mat. Falaffel, hummus, kebab, grillet fårekjøtt, kanskje litt ost, masse frukt gjene tørket hvorav dadler og fiken i alle varianter har min spesielle interesse. Vi er jeg ikke opptatt av på denne reisen av flere årsaker, men Israel er ikke et vinland jeg bruker tid på. Libanon er noe helt annet, men dit kal jeg ikke. regner heller ikke med at det flyter over av Chateau Musar og desslike i Israelske butikker.
Men det er altså en del ting jeg har lyst å få med meg når jeg er der. Fersk solmoden fiken (som i kaukasiske Georgia), dadler rett fra palmen. En gren med friske laurbærblad som vi kan tørke selv når vi kommer hjem. Har gjort det før fra ovenfornevnte Georgia, tatt med en hel spekeskinke fra Spania før vi fikk sorten på hver butikk i Norge. Saftige indrefileter fra Sør-Amerika. Kaffe fra ganske mange steder, så jeg får vel med meg en gren denne gangen også.
Og så er det det jeg er aller mest opptatt av, å få tak i, smake og ta med hjem dadddelhonning. Nå er jeg blitt litt besatt av den tanken, så fallhøyden er stor, kanskje er det ikke godt i det hele tatt. Da har jeg i hvert fall prøvt.
I Bibelen, sikkert i det gamle testamentet, snakker man om Israel som et land av melk og honning. Det er utbredt enighet om at når det snakkes om honning så er det ikke tradisjonell bihonning, men altså daddelhonning – Silan. Det gjør det ekstra spennende.
