Munkeby Mariakloster

Munkeby

Skal ikke gjenta historien, for den har jeg skrevet om før, men bare nevne at vi har en viss klostertradisjon her i landet også, noe enkelte har sett som sin oppgave å ta vare på. Det er for så vidt flott i seg selv, men tenk bare hvor fattige vi hadde vært på oster (jeg starter med det som ligger mitt hjerte nærmest), likører, øl og sikkert mye annet hvis det ikke hadde vært for klostrene opp gjennom historien. Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror noe av svaret gis av Bror Joel ved nettopp Munkeby Mariakloster i hans nyeste brev:

SONY DSC

I verden og ikke av verden

Det kan se ut til at flukten fra verden på leting etter egen frelse er typisk for munkeliv i middelalderen. I sin encyclica Spe salvi virker det likevel som pave Benedikt XVI på en uventet måte rokker ved denne oppfatningen, når det gjelder cistercienserne og sankt Bernard: «Han mener munker har en oppgave å ivareta for kirken, og som konsekvens for verden», men forøvrig, sier han, «bør kontemplative bli jordbruksarbeidere». Manuelt arbeid er en del av det materielle liv som er en del av alles liv, både mennesker som lever ute i verden og munker.

For cistercienserne er dette blitt en kilde til mange forskjellige typer kontakt med klostrenes omverden. Samtidig er hendenes arbeid et bilde på det åndelige arbeid. Ved å rydde ny jord, fortsetter paven, «blir udyrket mark fruktbar -akkurat som hovmodets trær blir hugget ned». Slik er det med vår ånd også, den har samme behov for å bli ryddet for å kunne bli fruktbar.

Osten vår har gjort oss kjent i så godt som hele Norge, selv om vi slett ikke har anstrengt oss for dette. At munker på denne måten forbindes med sin ost har gjort oss litt forlegne, vi virker kanskje ikke kontemplative nok.

To begivenheter har kastet lys over dette spørsmålet for oss. På en samling med produsenter av lokale produkter ble det bemerket at gjennom osten hadde munkenes nærvær gitt folk her stolthet, siden navnet Munkeby og Levanger på denne måten var blitt bedre kjent. En lokal representant for politiet ga en gjenklang av dette, uten at ordet ble brukt da b. Arnaud gikk kom for å melde at kassen i butikken vår var brutt opp (slikt hender også i Norge).

Osten vår åpner for en nærhet, en fortrolig og konkret solidaritet med yrkesutøvere -og hvorfor ikke utnytte denne for å skape åpning for en annen dimensjon? Et bilde i forlengelsen av nybrott kunne være forvandling: en langsom utvikling av ostemassen som er fast og uten smak gjør den fyldig, rik på aroma -og med tanke på tilstanden til å begynne med, er den ikke til å kjenne igjen. Er det ikke slik at vår åndelige utvikling egentlig er en lang modningsprosess der vi blir helt forandret og forvandlet?

Et annet fenomen som paven understreket er alle ungdommene som gikk i kloster under Bernards innflytelse. Han satte dette i sammenheng med klostrenes kall i kirken og i verden: ikke bare å søke frelse for hver enkelt, men å be for alles frelse. Med de fem unge nordmennene som deltok på vår første retrett er vi langt fra de mange på Bernards tid. Men gjennom dette ser vi likevel vår oppgave klart: å være solidariske med verden for at den skal høre evangeliets kall -og dette forsøker vi å realisere med våre liv på tross av våre begrensninger.

Pin It

Abbaye de Cîteaux og Munkeby

Abbaye de Cîteaux eller Abbaye Saint-Nicolas-les-Cîteaux som det i virkeligheten heter er over 900 år gammelt. Ligger i det nordlige Burgund, litt sør for Dijon. Munkeby, eller Munkeby Mariakloster som er det riktige navnet ligger utenfor Levanger og ble etablert i 2008.

Når det er sagt, det er rike klostertradisjoner i onrådet, så klosteret i Levanger er ikke tatt rett ut av luften.

Begge produserer ost. Abbaye de Cîteaux har naturlig nok gjort det lenger enn Munkeby Mariakloster, men aldersforkjellen til tross, forskjellen i hvor lenge de har produsert ost er betydelig mindre. For Abbaye de Cîteaux har ikke produsert ost lenger enn siden 1925, så det tok en 800 års tid før de begynte med det. Munkeby Mariakloster startet opp med en gang.

En av grunnene til det er at munkene som kom og startet opp Munkeby nettopp kom fra Abbaye de Cîteaux. De hadde de siste 25 årene ystet osten der. En kjent og vel ansett ost i Frankrike, men blir sjelden eksportert, helst spist i nærområdet.

Så osten Munkeby er naturlig nok basert på den samme resepten. Bare melken er forskjellig. Forskjellig i den forstand at Abbaye de Cîteaux-osten ystes av melk fra kurasen Montbeliarde, mens Munkeby av melk fra Norsk Rødt Fe. Upasteurisert begge to. Kittoster. Vasket som kittoster er. Hver dag i fem uker. Men overraskende milde til å være kittoster. Mange andre kittoster vi kjenner har betydelig mer både duft og smak. Bare å nevne Munster og Epoisse. Ja, så er det jo den forskjellen at en ystes i Frankrike og en i Norge. Slikt blir det forskjell av uansett hvor lik resepten er.

I Norge er det Munkeby som er tilgjengelig og det holder lenge. Det er en fantastisk ost, og er nok mange restauranters favoritt blant de norske ostene.

Smaksmessig har Munkeby en silkemyk melkesmak. Rund og lang. En fryd for ganen.

Anvendelsesmuligheter: På en osteanretning sammen med et par andre oster. En alpeost og en fast geitost for eksempel. Klarer seg imidlertid utmerket godt på egen hånd.

Å drikke til: En rød burgunder fra det nordlige Burgund. Men også en lett og fruktig rødvin så som Beaujolais. Trappistøl er også en mulighet. Det er ikke min favoritt men kan være flott for det.

Vel bekomme.

Mine oster for Grunnlovsdagen

Jeg holder meg til to, jeg. Attpåtil to myke oster. En forhåpentligvis helt fersk og en litt mer lagret.

Når jeg sier fårhåpentligvis så er det fordi det lå masse ferdig innpakket Knudenost på disken. Noe var fersk og noe var mer lagret, fikk jeg inntrykk av. Jeg ville ha ferskest mulig; det var nå det jeg ville i dag. Mulig hun hadde et system. Det finner jeg ut i morgen.

Den andre var Munkeby. En stund siden jeg har spist den, dessuten har min svigermor gitt uttrykk for at den ønsker hun å smake, for det har hun ikke gjort ennå, bare hørt om den. Siden de kommer på middag i morgen tenkte jeg at dette er anledningen. Til jul kom jeg for sent, alt var utsolgt.

Så det er mine oster til 17. mai, Knudenost og Munkby, rene, friske og vil passe perfekt på en slik dag. Norske er de også. Upasteuriserte også. Ikke noen utpregede Champagneoster, dog, men så har jeg heller ikke noen stor tradisjon for så mye Champagne denne dagen.

Av og til synes jeg ostene og kun ostene er best. Ikke noen fortyrrende elementer. Dette ble kanskje helt feil, men det kan oppleves slik. Ikke noen kompletterende elementer tenker jeg vi sier. Bare ostesmaken. Synes det er fantastisk godt. Andre ganger passer både brød og noe søtlig tilbehør. Det er det fine. Tid og anledning.

Ha en feiende flott dag!

Kongehuset kjøper Knudenost

Kongehuset kjøper Knudenost har jeg lest, og det burde flere gjøre. Nå er det slett ikke sikkert der er nok ost til alle, det får så være, men da er det uansett flott å være etterspurt.

Den er i sesong nå, Knudenosten. Geitene har kjeet så da er de i gang til ut på høsten. Slik er geitelivet.

Men altså, med referanse til den franske presidenten og beslutningen om at det ikke skal serveres ost under middager i Élysée-palasset, synes jeg det norske kongehuset da står ut som et godt eksempel på hvordan det bør være. Nå er ikke dete et innlegg for eller imot kongehuset. Det har vi, og hvem som vil vil får være både for og imot, men jeg synes i hvert fall det er flott at kongehuset er for norske produkter.

Skulle bare mangle sier du? Nja, det er vel ikke nødvendigvis alltid slik, men veldig flott da at det serveres mat basert på gode norske råvarer under middager på slottet.

Det er mange flere oster å velge mellom. Ikke bare Knudenost, selv om det er veldig sesong, og det er en flott tid for å spise ferske geitoster.

Kraftkar fra Tingvollost når de må pleie the blues. Og ellers når det er litt søt vin som må drikkes. Det er ikke i skuddet for tiden. Kvit Undredal i flere varianter; geit det også. Fjelldronning er jo et kongehus verdig. Munkeby for de myke og til dels lett løpende straks kjølige omgivelser gir seg. På motsatt side, hard og vellagret har vi Seterost fra Brimi.

Det er mange flere, men de nevnte er noen av mine norske favoritter. Så til dere to i Henrik Ibsens gate 1; kos dere med norske oster og server det også gjerne når dere har gjester.

Klosteroster og klosterøl.

Ølet hadde jeg, kjøpte det inn til jul. Er ikke en stor fan av øl generelt og trappistøl spesielt, jeg synes det blir for sterkt. Men noen ganger må man trå til i «vitenskapens» navn. (Blæh!).

Jeg hadde to klosteroster, Munkeby og en ultrakomersiell Port Salut som duger til lite annet enn i osteomeletten min på mandag. Denne siste er da endatil en trappistost. Men en dag må jeg vel få tak i originalen så jeg i hvert fall får smakt den.

Munkeby greide seg meget bra sammen med ølet. Da gikk det hele opp i en slags høyere enhet. Ja, det er både klosterost og klosterøl så det er en meget passende beskrivelse. Prøvde også med en Pærechutney fra Nøring i Hardanger som for første gang fungerte. Tidligere har jeg syntes at den fikk alt til å smake som smør.

Munkeby har jeg skrevet om før og det er en fantastisk ost. Mitt eksemplar denne gangen er særdeles moden, noe den unge damen hos Gutta på Haugen ga uttrykkelig beskjed om. Jeg visste med andre ord hva jeg fikk. Den smaker fantastisk men er litt vanskelig å håndtere. Det er nesten så den ikke er helt fornøyd med at det var jeg som skulle spise den, slik at den er på vei et annet sted. Normalt vil kjøleskapet virke som en tvangstrøye eller sedativ på slike oster slik at de roer seg ned, går litt i dvale på en måte. Men ikke denne her nei. Har ikke sett så nøye etter ennå så jeg vet ikke hvordan det ser ut der inne nå på morgenkvisten. Neida, den er innpakket så det har nok gått bra.

Og Port Salut. Den forbigår jeg i stillhet. Den ble kjøpt på Smart Club, var innom for å handle kaffe, Coop kaffe. Var vel litt ivrig og kjapp. Men nå har jeg lært; ikke så galt at det ikke er godt for noe.

I Oslo snør det kraftig. Jeg skal pakke, for neste helt flytter vi! Jippi!

Ha en flott lørdag.

PS! Trappistøl må du på Vinmonopolet for å få kjøpt.