Munkeby Mariakloster

Munkeby

Skal ikke gjenta historien, for den har jeg skrevet om før, men bare nevne at vi har en viss klostertradisjon her i landet også, noe enkelte har sett som sin oppgave å ta vare på. Det er for så vidt flott i seg selv, men tenk bare hvor fattige vi hadde vært på oster (jeg starter med det som ligger mitt hjerte nærmest), likører, øl og sikkert mye annet hvis det ikke hadde vært for klostrene opp gjennom historien. Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror noe av svaret gis av Bror Joel ved nettopp Munkeby Mariakloster i hans nyeste brev:

SONY DSC

I verden og ikke av verden

Det kan se ut til at flukten fra verden på leting etter egen frelse er typisk for munkeliv i middelalderen. I sin encyclica Spe salvi virker det likevel som pave Benedikt XVI på en uventet måte rokker ved denne oppfatningen, når det gjelder cistercienserne og sankt Bernard: «Han mener munker har en oppgave å ivareta for kirken, og som konsekvens for verden», men forøvrig, sier han, «bør kontemplative bli jordbruksarbeidere». Manuelt arbeid er en del av det materielle liv som er en del av alles liv, både mennesker som lever ute i verden og munker.

For cistercienserne er dette blitt en kilde til mange forskjellige typer kontakt med klostrenes omverden. Samtidig er hendenes arbeid et bilde på det åndelige arbeid. Ved å rydde ny jord, fortsetter paven, «blir udyrket mark fruktbar -akkurat som hovmodets trær blir hugget ned». Slik er det med vår ånd også, den har samme behov for å bli ryddet for å kunne bli fruktbar.

Osten vår har gjort oss kjent i så godt som hele Norge, selv om vi slett ikke har anstrengt oss for dette. At munker på denne måten forbindes med sin ost har gjort oss litt forlegne, vi virker kanskje ikke kontemplative nok.

To begivenheter har kastet lys over dette spørsmålet for oss. På en samling med produsenter av lokale produkter ble det bemerket at gjennom osten hadde munkenes nærvær gitt folk her stolthet, siden navnet Munkeby og Levanger på denne måten var blitt bedre kjent. En lokal representant for politiet ga en gjenklang av dette, uten at ordet ble brukt da b. Arnaud gikk kom for å melde at kassen i butikken vår var brutt opp (slikt hender også i Norge).

Osten vår åpner for en nærhet, en fortrolig og konkret solidaritet med yrkesutøvere -og hvorfor ikke utnytte denne for å skape åpning for en annen dimensjon? Et bilde i forlengelsen av nybrott kunne være forvandling: en langsom utvikling av ostemassen som er fast og uten smak gjør den fyldig, rik på aroma -og med tanke på tilstanden til å begynne med, er den ikke til å kjenne igjen. Er det ikke slik at vår åndelige utvikling egentlig er en lang modningsprosess der vi blir helt forandret og forvandlet?

Et annet fenomen som paven understreket er alle ungdommene som gikk i kloster under Bernards innflytelse. Han satte dette i sammenheng med klostrenes kall i kirken og i verden: ikke bare å søke frelse for hver enkelt, men å be for alles frelse. Med de fem unge nordmennene som deltok på vår første retrett er vi langt fra de mange på Bernards tid. Men gjennom dette ser vi likevel vår oppgave klart: å være solidariske med verden for at den skal høre evangeliets kall -og dette forsøker vi å realisere med våre liv på tross av våre begrensninger.

Pin It

Abbaye de Cîteaux og Munkeby

Abbaye de Cîteaux eller Abbaye Saint-Nicolas-les-Cîteaux som det i virkeligheten heter er over 900 år gammelt. Ligger i det nordlige Burgund, litt sør for Dijon. Munkeby, eller Munkeby Mariakloster som er det riktige navnet ligger utenfor Levanger og ble etablert i 2008.

Når det er sagt, det er rike klostertradisjoner i onrådet, så klosteret i Levanger er ikke tatt rett ut av luften.

Begge produserer ost. Abbaye de Cîteaux har naturlig nok gjort det lenger enn Munkeby Mariakloster, men aldersforkjellen til tross, forskjellen i hvor lenge de har produsert ost er betydelig mindre. For Abbaye de Cîteaux har ikke produsert ost lenger enn siden 1925, så det tok en 800 års tid før de begynte med det. Munkeby Mariakloster startet opp med en gang.

En av grunnene til det er at munkene som kom og startet opp Munkeby nettopp kom fra Abbaye de Cîteaux. De hadde de siste 25 årene ystet osten der. En kjent og vel ansett ost i Frankrike, men blir sjelden eksportert, helst spist i nærområdet.

Så osten Munkeby er naturlig nok basert på den samme resepten. Bare melken er forskjellig. Forskjellig i den forstand at Abbaye de Cîteaux-osten ystes av melk fra kurasen Montbeliarde, mens Munkeby av melk fra Norsk Rødt Fe. Upasteurisert begge to. Kittoster. Vasket som kittoster er. Hver dag i fem uker. Men overraskende milde til å være kittoster. Mange andre kittoster vi kjenner har betydelig mer både duft og smak. Bare å nevne Munster og Epoisse. Ja, så er det jo den forskjellen at en ystes i Frankrike og en i Norge. Slikt blir det forskjell av uansett hvor lik resepten er.

I Norge er det Munkeby som er tilgjengelig og det holder lenge. Det er en fantastisk ost, og er nok mange restauranters favoritt blant de norske ostene.

Smaksmessig har Munkeby en silkemyk melkesmak. Rund og lang. En fryd for ganen.

Anvendelsesmuligheter: På en osteanretning sammen med et par andre oster. En alpeost og en fast geitost for eksempel. Klarer seg imidlertid utmerket godt på egen hånd.

Å drikke til: En rød burgunder fra det nordlige Burgund. Men også en lett og fruktig rødvin så som Beaujolais. Trappistøl er også en mulighet. Det er ikke min favoritt men kan være flott for det.

Vel bekomme.

Mine oster for Grunnlovsdagen

Jeg holder meg til to, jeg. Attpåtil to myke oster. En forhåpentligvis helt fersk og en litt mer lagret.

Når jeg sier fårhåpentligvis så er det fordi det lå masse ferdig innpakket Knudenost på disken. Noe var fersk og noe var mer lagret, fikk jeg inntrykk av. Jeg ville ha ferskest mulig; det var nå det jeg ville i dag. Mulig hun hadde et system. Det finner jeg ut i morgen.

Den andre var Munkeby. En stund siden jeg har spist den, dessuten har min svigermor gitt uttrykk for at den ønsker hun å smake, for det har hun ikke gjort ennå, bare hørt om den. Siden de kommer på middag i morgen tenkte jeg at dette er anledningen. Til jul kom jeg for sent, alt var utsolgt.

Så det er mine oster til 17. mai, Knudenost og Munkby, rene, friske og vil passe perfekt på en slik dag. Norske er de også. Upasteuriserte også. Ikke noen utpregede Champagneoster, dog, men så har jeg heller ikke noen stor tradisjon for så mye Champagne denne dagen.

Av og til synes jeg ostene og kun ostene er best. Ikke noen fortyrrende elementer. Dette ble kanskje helt feil, men det kan oppleves slik. Ikke noen kompletterende elementer tenker jeg vi sier. Bare ostesmaken. Synes det er fantastisk godt. Andre ganger passer både brød og noe søtlig tilbehør. Det er det fine. Tid og anledning.

Ha en feiende flott dag!