Det holder ikke å bare si mozzarella

mozzarella

Fersk mozzarella?

Mozzarella et en fersk ost, så til de grader en fersk ost. Som med brød, dagens brød er ferskt, gårsdagens er gammelt. Slik er det med mozzarella også. Det er bare det at for det meste er ikke vi nordmenn vant med det. Vi spiser stort sett gammel mozzarella kjøpt på butikken. Har du vært sørover i Italia hvor de virkelig har kultur for mozzarella, så er det ikke snakk om å spise dagsgammel ost. Etter en dag brukes den for eksempel på pizza, men spises aldri som den er. 

Mozzarella

I oktober var jeg på en tur i Campania og vi var innom en liten vinprodusent utenfor Napoli som faktisk holder til i et arkeologisk utgravingsområde. Vi måtte forhåndsgodkjennes for å slippe inn: nummer, navn og stilling. Der fikk vi fersk Mozzarella di bufala Campana DOP. Den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Vi fikk også pizza, det var gårsdagens ost. Har du smakt helt fersk mozzarella så vet du hva jeg snakker om. Så har det litt med levesett og tradisjon og gjøre. Har nettopp vært en uke i Italia, i Roma og traktene rundt. Hadde gleden av å stille meg i kø i Ostia, utenfor et osteutsalg der de fleste kjøpte fersk mozzarella. Handlet med meg et stykke Caciocavallo også etter en del akkedering på engelsk og italiensk der vi fant ut at den var ystet av rå melk. Nok om det. Der var det kø hver morgen før butikken åpnet halv ni. Og har du mozzarella som ikke er helt fersk så kan du klikke deg inn HER og få litt inspirasjon. Et lite poeng jeg fikk med meg ut døren fra mozzarellabutikken i Ostia, de forsto jeg var utlending: “Ikke noe kjøleskap”. Jeg fikk ostene mine i en tykk pose med masse lake i. Og der skulle de være, i romtemperatur. Ferdig snakka.

Hva er mozzarella?

Overskriften er et sitat fra konsortiet som styrer regelverket for Mozzarella di bufala Campana DOP og kan være betegnende. De er selvsagt opptatt av at ekte mozzarella er av bøffelmelk, rå eller pasteurisert for ordens skyld. Selve ordet mozzarella er generisk og kan jo slik sett ystes av hvilken melk som helst, hvor som helst i verden. Og det gjøres den. Litt flåsete sagt kan det altså være hva som helst av ferskost så lenge den er laget etter pasta filata-metoden. Mozzarella er nemlig det. Pasta filata er en fremstillingsmetode for ost som kjennetegnes ved at ostemassen, etter at den er kuttet opp og mysen tappet fra, får vokse sammen til «kaker» og så syrnes. Disse kakene blir deretter delt og lagt i kokende vann, knadd og strukket ut i lange tråder. Etter denne prosessen blir ostemassen formet i tradisjon med den osten som tilvirkes, i vårt tilfelle nå mozzarella.

mozzarella
Mozzarella – vakkert

LES OGSÅ: Mozzarella, en vår og sommerfryd

Mozzarella di bufala må være av bøffelmelk naturlig nok, og slenger du på Campana så må den være fra et definert område. Som alltid er dette området i dag større enn det var i utgangspunktet. Så i tillegg til Campania hvor det sies at det hele startet, kan osten i dag tilvirkes i deler av Lazio; dvs provinsene Latina, Frosinone og Roma, samt deler av Puglia og Molise, nærmere bestemt deler av provinsen Foggia og kommunen Venafro. Slik er det. Så skulle en jo tro at den osten jeg kjøpte kom fra et av områdene i Lazio, men neida, godt to timer unna fra Campania. Håndlaget i et ysteri som ikke er så gammelt, La Baronia, i Castel di sasso. Etablert i 1990.

Osten kommer gjerne i litt forskjellige former. Litt som chèvre. Treccia er flettet, den fremstår litt fastere i konsistensen; Bocconcini er på størrelse med fiskeboller, Ciliegine er litt mindre og fin å bruke i for eksempel salater. Av og til kalles den også Ciliegine ovolina. Enda mindre enn Ciliegine er Perlina. Nodini er rett og slett knuteformet. I tillegg selvfølgelig Burrata og den kanskje noe mer ukjente stracciatella. Stracciatella er flott på egen hånd, men utgjør også fyllet i en Burrata. Så skal det nevnes at mozzarella også kan fås røkt, affumicata.

Hva med Fior di latte?

Dette er en vesentlig mindre kjent ost, i hvert fall her i landet. Imidlertid, det er en mozzarella, men i motsetning til den generiske varianten så er det krav til en Fior di latte. Det skal være av kumelk, og det skal være helmelk for å bruke det uttrykket, altså helfet melk. Ikke noe justering av fettinnholdet. Den er syrefelt, altså ikke bruk av løype. Og den er mye ferskere enn for eksempel Mozzarella di bufala, med modning bare noen timer. Fior di latte fremstår nok mer kremete enn bøffelmelksvarianten. 

Mozzarella i Norge

Det finnes noen produsenter her til lands, og det er jo flott. Imidlertid, med den ostekulturen vi har så er det vanskelig å være tro mot ferskhetsidealet osten skal ha. Ingen nordmenn som stiller seg i kø for dagsfersk mozzarella. Jeg vet ikke om så mange som yster mozzarella; Osteverkstedet i Lillesand, Winter her i Oslo og Toddum gård i Namsos. Håper alle disse har et lokalmarked, for det er viktig. Osten blir ikke den samme etter at den har reist land og strand rundt. Kanskje noen av alle dem som yster steikeost kunne vri om til mozzarella eller Fior di latte i stedet?

Smaker den noe?

Noen hevder at mozzarella ikke smaker noe som helst. Nå er det ikke slik at mozzarella eller Fior di latte representerer en smakseksplosjon straks du får den i munnen. Men å si at den ikke smaker noe er å disse osten. Det er sarte smaker, en fin balanse mellom krem og frisk melkesmak. 

Å drikke til

Noe lokalt hvitt, Fiano di Avellino for eksempel eller Falanghina. Men en lys øl vil også fungere fint. Eller vann.

Share your cheese knowledge

Det holder ikke å bare si mozzarella Read Post »

Ost fra Ukraina

Ukraina

Forrige uke hadde jeg gleden av å følge en gruppe ystere fra Ukraina på studietur til Norge for å lære om ostetradisjonene våre generelt, men mer spesifikt om brunost. Denne svært norske «osten» som tidligere ble sett på som en kuriositet av resten av verden er i ferd med å få dt globalt ry. Det er to aspekter ved det, så flott at et norsk produkt har fanget osteverdenens interesse, noe som betyr at mange osteprodusenter både ser verdien av produktet, men ikke minst ser økonomien i å utnytte mysen. På den annen side må vi holde på tradisjonen, for dette e opprinnelig et norsk produkt. Noen anser denne interessen fra utlandet som en fare. Jeg gjør ikke det. Vi må bare fokusere på det brede utvalg av tradisjonelle brunoster vi har. Brunost er jo ikke bare én ost, det er mange av dem som ystes med ulike kombinasjoner av ku- og geitemyse tilsatt melk og fløte i et utall kombinasjon. Brunost er en generisk betegnelse på en ost som er like forskjellig som områdene den kommer fra og ysterne som lager dem. Så kan vi nekte resten av verden å koke myse til den tykner og blir brun? Tror ikke det. Men vi kan selvfølgelig nekte verden å kalle den Brunost. Det begynner p bli sent, og ikke vet jeg om det har noen hensikt, vi markedsfører jo ikke osten som brunost uansett.

Jeg har sjekket og det er knapt noen av brunostene i Norge som har nevnt brunost på emballasjen i det hele tatt. Heidalsost gjør det imidlertid, men ganske diskret. De er merket med sine individuelle navn, som for eksempel Gudbrandsdalsost. Så brunost er noe vi bruker i dagligtale, men ikke noe produsenter bruker for å identifisere produktet sitt.

Osteproduksjon i Ukraina

Hva slags ost lager de i Ukraina? Alle slags faktisk, akkurat som alle andre steder. Fra ku-, geite- og sauemelk med de to førstnevnte som dominerende. Og som kan være åpenbart fra ovenstående, de er en del brunostprodusenter også. ikke nødvendigvis helt lik den norske, men brunost. Og se på det øverste bildet, de lager vakker ostekunst. Laget av ost i pasta filata-stil.

ukraina

Grunnen til at denne delegasjonen kom hele veien fra Ukraina til Norge var selvfølgelig for å lære mer om brunost, men også for å lære hvordan vi organiserer de små ysteriene, hvordan vi selger osten vår og så videre. Like viktig. Etter dagen hos Avdem på Lesja satt de oppe til kl. 03.00 for å diskutere organisatoriske spørsmål. Så når de nå har vært i Aurland, Undredal, Hol og også så vidt jeg vet møtt med styrelederen Norsk Gardsost, tror jeg de har ganske god oversikt over hvordan vi gjør ting, og kan forhåpentligvis gjøre nytte av denne kunnskapen. Jeg er sikker på at noen er villige til å dra til Ukraina for å drive litt rådgivning også. Kan sikkert hente hjem litt verdifull kunnskap også, som en bonus.

Store og små

Av de som deltok var de fleste små ysterier med noen få geiter eller som kjøpte melk fra naboer, men den største aktøren hadde 1700 melkegeiter og 500 kyr, og beskrev seg selv som liten. De lager for øvrig 600 tonn ost i året. Ukraina er et stort jordbruksland, noe vi har lært gjennom nyhetene i anledning eksportvanskene for kornet de dyrker. Men tydeligvis ikke bare korn. De er utvilsomt en stor global matleverandør. Det er et stort land og mer enn halvparten av arealet er dyrkbar jord. Jordbruk gir sysselsetting til om lag 14 prosent av landets befolkning og langdbruksprodukter er den klart største eksportvaren. Dagens situasjon er spesielt anstrengende for småbøndene, den typen bonde som nettopp har besøkt Norge for å lære mer. Det er imponerende i denne situasjonen at de reiser ut for å lære å utvikle faget sitt for å sikre inntekter og sysselsetting. Disse Ukraina-bøndene og ysterne er ekte stayers. De fortjener vår støtte.

Share your cheese knowledge

Ost fra Ukraina Read Post »

17. mai – ost og champagne?

Ost og champagne

Du skal kanskje invitere eller på frokost 17. mai? Mange har jo champagnefrokost denne dagen før man forsvinner ut i mylderet. Når det er sagt hørte jeg på nyhetsmorgen at dette absolutt er en urban tradisjon og slett ikke så vanlig i distriktene. Dert er lett å se hvor det er en salsmessig champagnetopp før 17. mai, og det er i byene. På bygda om jeg skal være så upretensiøs – jeg er fra bygda selv – går det nok mer i kaffe og te til frokosten. Mange har også en hektisk dag for egen del eller med kjøring av barn til forskjellige aktiviteter rundt om i bygda eller byen, så det er slett ikke alle som kan, vil eller bør starte dagen med lystige bobler.

Share your cheese knowledge

17. mai – ost og champagne? Read Post »

Brin d’Amour fra den vakre øya

Brin d'amour
Brin d’amour fra Korsika

Det er denne vakre franske øya Korsika sør-øst for Nice og sør for Genova med mye ost, hvorav min absolutte favoritt er Brin d’Amour. En sauemelksost dekket med tørkede, lokale urter. Kremet når den er ung og fastere med litt alder. Osten er så vakkert hvit, mens skorpen kan virke alt fra forholdsvis kjedelig grå til ganske fargerik. En lsmåskalaost, gårdsystet av rå melk selvfølgelig. Men verd å merke seg, den har en pasteurisert, mer industriell fetter som heter Fleur de Maquis.

Share your cheese knowledge

Brin d’Amour fra den vakre øya Read Post »

Skroll til toppen