Det er denne vakre franske øya Korsika sør-øst for Nice og sør for Genova med mye ost, hvorav min absolutte favoritt er Brin d’Amour. En sauemelksost dekket med tørkede, lokale urter. Kremet når den er ung og fastere med litt alder. Osten er så vakkert hvit, mens skorpen kan virke alt fra forholdsvis kjedelig grå til ganske fargerik. En lsmåskalaost, gårdsystet av rå melk selvfølgelig. Men verd å merke seg, den har en pasteurisert, mer industriell fetter som heter Fleur de Maquis.
Brin d’Amour – Et pust av kjærlighet
Ja, det er det det betyr. Et pust av kjærlighet, er ikke det vakkert? Og det er en skjønnhet. Navnet refererer faktisk til den aromatiske skorpen som er dekket med rosmarin, fennikelfrø, timian og einebær. Urtene påføres under produksjonen for å forsterke de naturlige smakene på øya, og det passer veldig godt sammen med melken som også bringer med seg smaker fra vegetasjonen sauene beiter på. Det kalles maquis som er et middelhavsplantesamfunn av «eviggrønne» busker og små trær. Maquis er et tett, ofte nesten ugjennomtrengelig kratt av 1,5–5 m høye busker med stive, taggete greiner og små mørkegrønne, læraktige blader (Wikipedia). Med de fôrutfordringene må melken og til slutt osten bli god. Smaken er frisk med god syre, mer jo yngre osten er, og kan bli mer utfordrende med alderen. Du kan også finne noen fjøstoner i smaken. Vanligvis modnet i en måned, men du kan finne både yngre og eldre varianter. Jeg må innrømme at jeg ikke er så glad i smaksatt ost, enten det er trøffel eller tare eller hva noen velger å smaksette ostene sine med. Jeg foretrekker den rene smaken av osten. Men Brin d’Amour er et unntak. Jeg elsker den.
Skorpen
Noen ord om skorpen. Kan eller bør du spise den? Ja du kan godt spise den, spesielt når osten er ung. Jo eldre den blir jo tørrere blir urtene og ikke alle synes det er en god idé å ha munnen full av skarpe nåler, for det er slik det vil føles. Men hvis du er tøffere enn resten, er det bare prøve. Det vil gi osten en ekstra urtesmak.
Drikke til Brin d’Amour
Ikke så sikker på hvitvinen her, vel det fungerer alltid, vil jeg si. Men en lokal rød vil også fungere fint. Og de lager gode roséviner på Korsika, så det kommer veldig an på humøret ditt. Det blir lansert en rosévin fra Korsika på Vinmonopolet nå i mars (2024), Terra Vecchia – gammel jod betyr det. Druen er den i hvet fall for meg ukjente Sciaccarellu. Får fin omtale i Vinforum i hvert fall. Det går jo an å prøve den, det begynner tross al å dufte av vår. Korsika lager ellers alminnelig gode viner, men de er stort sett lite kjente. De beste kommer fra Ajaccio og Patrimonio, men se også opp for viner fra Vin de Corse Sartène, Figari og Porto Vecchio-appellasjonene. Hvis du er der, antar jeg alt vil fungere. Og som alltid, sjekk ut med lokalbefolkningen, hva foretrekker de? Er det bare deg, osten din og litt brød, eller har du litt annen mat også, så kan det innvirke på vinvalget.
Reise dit?
Jeg har aldri vært der må jeg innrømme, men jeg elsker ostene deres, og det er mange flere enn bare Brin d’Amour. De kaller øya sin «l’Île de Beauté», og det med rette. Du kan komme dit med fly, og ankomme Ajaccio Napoleon Bonaparte flyplass, rett over bukten fra byen. Du kan ankomme med båt, for eksempel fly til Nice og ta en av fergene derfra, går til Bastia de fleste av dem, men det er andre tilgjengelige havner også lenger syd på øya. Når du først er der kan du leie bil eller motorsykkel, eller du kan velge offentlig transport for å komme deg rundt på øya. Det er mye å gjøre og se, så sørg for å sjekke ut Visit Corsica for inspirasjon. Kanskje lurt å unngå verste sommersesongen, vår og høst er nok bedre, spesielt med hensyn til temperatur. Uansett, «vinteren» er veldig kort på Korsika.
Når flyplassen heter det den heter så er det selvsagt fordi Napoleon 1. Bonaparte ble født på øya, i Ajaccio, i 1769. Døde som kjent på St. Helena