Det holder ikke å bare si mozzarella

mozzarella

Fersk mozzarella?

Mozzarella et en fersk ost, så til de grader en fersk ost. Som med brød, dagens brød er ferskt, gårsdagens er gammelt. Slik er det med mozzarella også. Det er bare det at for det meste er ikke vi nordmenn vant med det. Vi spiser stort sett gammel mozzarella kjøpt på butikken. Har du vært sørover i Italia hvor de virkelig har kultur for mozzarella, så er det ikke snakk om å spise dagsgammel ost. Etter en dag brukes den for eksempel på pizza, men spises aldri som den er. 

Mozzarella

I oktober var jeg på en tur i Campania og vi var innom en liten vinprodusent utenfor Napoli som faktisk holder til i et arkeologisk utgravingsområde. Vi måtte forhåndsgodkjennes for å slippe inn: nummer, navn og stilling. Der fikk vi fersk Mozzarella di bufala Campana DOP. Den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Vi fikk også pizza, det var gårsdagens ost. Har du smakt helt fersk mozzarella så vet du hva jeg snakker om. Så har det litt med levesett og tradisjon og gjøre. Har nettopp vært en uke i Italia, i Roma og traktene rundt. Hadde gleden av å stille meg i kø i Ostia, utenfor et osteutsalg der de fleste kjøpte fersk mozzarella. Handlet med meg et stykke Caciocavallo også etter en del akkedering på engelsk og italiensk der vi fant ut at den var ystet av rå melk. Nok om det. Der var det kø hver morgen før butikken åpnet halv ni. Og har du mozzarella som ikke er helt fersk så kan du klikke deg inn HER og få litt inspirasjon. Et lite poeng jeg fikk med meg ut døren fra mozzarellabutikken i Ostia, de forsto jeg var utlending: “Ikke noe kjøleskap”. Jeg fikk ostene mine i en tykk pose med masse lake i. Og der skulle de være, i romtemperatur. Ferdig snakka.

Hva er mozzarella?

Overskriften er et sitat fra konsortiet som styrer regelverket for Mozzarella di bufala Campana DOP og kan være betegnende. De er selvsagt opptatt av at ekte mozzarella er av bøffelmelk, rå eller pasteurisert for ordens skyld. Selve ordet mozzarella er generisk og kan jo slik sett ystes av hvilken melk som helst, hvor som helst i verden. Og det gjøres den. Litt flåsete sagt kan det altså være hva som helst av ferskost så lenge den er laget etter pasta filata-metoden. Mozzarella er nemlig det. Pasta filata er en fremstillingsmetode for ost som kjennetegnes ved at ostemassen, etter at den er kuttet opp og mysen tappet fra, får vokse sammen til «kaker» og så syrnes. Disse kakene blir deretter delt og lagt i kokende vann, knadd og strukket ut i lange tråder. Etter denne prosessen blir ostemassen formet i tradisjon med den osten som tilvirkes, i vårt tilfelle nå mozzarella.

Det holder ikke å bare si mozzarella Read Post »

Ost fra Ukraina

Ukraina

Forrige uke hadde jeg gleden av å følge en gruppe ystere fra Ukraina på studietur til Norge for å lære om ostetradisjonene våre generelt, men mer spesifikt om brunost. Denne svært norske «osten» som tidligere ble sett på som en kuriositet av resten av verden er i ferd med å få dt globalt ry. Det er to aspekter ved det, så flott at et norsk produkt har fanget osteverdenens interesse, noe som betyr at mange osteprodusenter både ser verdien av produktet, men ikke minst ser økonomien i å utnytte mysen. På den annen side må vi holde på tradisjonen, for dette e opprinnelig et norsk produkt. Noen anser denne interessen fra utlandet som en fare. Jeg gjør ikke det. Vi må bare fokusere på det brede utvalg av tradisjonelle brunoster vi har. Brunost er jo ikke bare én ost, det er mange av dem som ystes med ulike kombinasjoner av ku- og geitemyse tilsatt melk og fløte i et utall kombinasjon. Brunost er en generisk betegnelse på en ost som er like forskjellig som områdene den kommer fra og ysterne som lager dem. Så kan vi nekte resten av verden å koke myse til den tykner og blir brun? Tror ikke det. Men vi kan selvfølgelig nekte verden å kalle den Brunost. Det begynner p bli sent, og ikke vet jeg om det har noen hensikt, vi markedsfører jo ikke osten som brunost uansett.

Jeg har sjekket og det er knapt noen av brunostene i Norge som har nevnt brunost på emballasjen i det hele tatt. Heidalsost gjør det imidlertid, men ganske diskret. De er merket med sine individuelle navn, som for eksempel Gudbrandsdalsost. Så brunost er noe vi bruker i dagligtale, men ikke noe produsenter bruker for å identifisere produktet sitt.

Ost fra Ukraina Read Post »

17. mai – ost og champagne?

Ost og champagne

Du skal kanskje invitere eller på frokost 17. mai? Mange har jo champagnefrokost denne dagen før man forsvinner ut i mylderet. Når det er sagt hørte jeg på nyhetsmorgen at dette absolutt er en urban tradisjon og slett ikke så vanlig i distriktene. Dert er lett å se hvor det er en salsmessig champagnetopp før 17. mai, og det er i byene. På bygda om jeg skal være så upretensiøs – jeg er fra bygda selv – går det nok mer i kaffe og te til frokosten. Mange har også en hektisk dag for egen del eller med kjøring av barn til forskjellige aktiviteter rundt om i bygda eller byen, så det er slett ikke alle som kan, vil eller bør starte dagen med lystige bobler.

17. mai – ost og champagne? Read Post »

Brin d’Amour fra den vakre øya

Brin d'amour
Brin d’amour fra Korsika

Det er denne vakre franske øya Korsika sør-øst for Nice og sør for Genova med mye ost, hvorav min absolutte favoritt er Brin d’Amour. En sauemelksost dekket med tørkede, lokale urter. Kremet når den er ung og fastere med litt alder. Osten er så vakkert hvit, mens skorpen kan virke alt fra forholdsvis kjedelig grå til ganske fargerik. En lsmåskalaost, gårdsystet av rå melk selvfølgelig. Men verd å merke seg, den har en pasteurisert, mer industriell fetter som heter Fleur de Maquis.

Brin d’Amour fra den vakre øya Read Post »

Skroll til toppen