Tartiflette – en hjertevarmende rett fra Savoie

tartiflette
Tartiflette
© Margouillat | Dreamstime.com

Tartiflette – en hjertevarmer

Det har vært en lang og etterhvert veldig kald vinter. Så nå mot påske på forhåpentligvis tampen av vinteren kan det passe med Tartiflette – en «comfy-rett». Grei å lage, smaker nydelig, og er litt kraftig, det skal sies. 

Tartiflette er en rett fra Savoie, i Frankrike altså. Og så tenker du kanskje at dette er steingammel tradisjon, noe det altså ikke er. Denne retten ble oppfunnet på 80-tallet; 1980-tallet. Ryktet forteller at det var det produsentene av Reblochon som gjorde. I et forsøk på å øke salget av osten. Både naturlig og prisverdig det. Men straks en matrett er etablert så blir den gjerne tillagt en tradisjon den ikke nødvendigvis har. À la Tartiflette som altså ikke er gammel i det hele tatt. Det spiller ingen rolle for det smaker godt og naturlig nok inneholder den Reblochon; det er hele vitsen. Men den må ikke det, det finnes til og med norske alternativer, selv om originalen er rimelig bra tilgjengelig i Norge. En mild kittmodnet ost må det imidlertid være. 

Dette trenger du..

750 g kokefaste poteter
200 g bacon fra et helt stykke – skivet og ternet
25 g smør
1 løk, finhakket
1/2 dl tørr hvitvin eller vermuth
1 dl kremfløte
Litt salt og pepper
250 g Reblochon (minimum en halv ost)

..og slik gjør du det

Sett først stekeovnen på 175℃, så er det gjort.
Bruk litt store poteter og kok dem med skallet på i ca 20 minutter. Hell av vannet, kjølne med litt kaldt vann.
Skrell potetene og skjær dem i ca en cm-tykke skiver. Kutt skivene deretter i terninger.

Skjær baconet i ca 1/2 cm tykke skiver og deretter i terninger.
Brun smøret i en stekepanne og stek baconterningene slik at de blir gyldenbrune. Ikke for høy varme. Bruk en hullsleiv når du tar baconet ut av stekepannen slik at fettet blir igjen. Stek løken i dette fettet over svak varme til den blir blank og gylden. Ta den stekte løken over på kjøkkenpapir slik at noe av fettet får renne av. Tørk av resten av fettet i stekepannen med kjøkkenpapir. Bacon og løk tilbake i stekepannen sammen med hvitvinen. Stek på høy varme til væsken er nesten borte. Tilsett de ternede potetene, bland godt og rør jevnlig så ikke noe brenner seg. Tilsett deretter kremfløten og litt salt og pepper etter smak. Bland godt og la koke i et godt minutt.

Smør innsiden av en ildfast form. Hell potet-, løk- og baconblandingen over i formen og glatte til toppen. 

Har du en hel ost så del den i to slik at du har to halvmåneformete stykker. Du trenger bare den ene så pakk bort den andre halvparten. Det går godt an å kjøpe bare en halv ost. Snitt i skorpen med en skarp kniv, husk å snitte både på oversiden og undersiden samt rund kanten. Deretter deler du osten på midten på samme måte som du deler en kakebunn. Da har du to halvmåner. Disse legger du på toppen av potetblandingen med osteskorpen opp slik at det ser ut som en hel rund og fin ost. Dekk formen med aluminiumsfolie dersom du ikke har en terrin e.l. med lokk. Stek midt i ovnen i en time. Fjern folien (evt. lokket) etter en time og rør rundt slik at osten blir blandet godt inn. Skru på grillen og stek til toppen blir fin og gyldebrun. Pass på under grillingen slik at ikke toppen blir svidd.

Dersom du vil bruke norsk ost så kan jeg anbefale Munkeby. Det er nemlig en Reblochon-type, men det finnes andre norske også blant annet fra Orkladal og Stavanger ysteri.

Å drikke til

Hva med en hvitvin fra samme området, altså Savoie? Kanskje ikke det mest utbredte på Polet men de har noen fine viner. Å drikke lokalt blir heller aldri feil. Selv om jeg heller mot hvitt er dette en rett du kan drikke både hvitt og rødt til. Osten er hovedingrediensen her, men med en god dash bacon. Vi kan vel si at den hvite hoveddruen i Savoie er Jacquére mens den røde er Mondeuse. Kanskje ikke spesielt kjente noen av dem. Desto større grunn til å prøve. Druenavnet står ofte på etiketten som del av navnet på vinen. Synes du vin fra Savoie blir alt for skummelt, så har du alltids Jura i nabolaget. Vel bekomme.

Share your cheese knowledge

Tartiflette – en hjertevarmende rett fra Savoie Read More »

Blir alpeostene bedre dess eldre de er?

alpeost
Comté og Gruyère

I 2017 deltok jeg på en smaking av alpeoster under Cheese i Bra. Smakte dem forresten sammen med Franciacorta brut, som var en veldig god kombo. Det oppsto også en interessant diskusjon om alpeostene blir bedre dess eldre de er, noe paneldeltakerne mente slett ikke nødvendigvis er tilfellet. det sagt, smak er personlig. Mens noen liker frukten i de unge ostene setter andre pris på den søte karamellsmaken eldre oster gjerne får. Under prøver jeg å lage en slags guide med utgangspunkt i Comté, men vil også gjelde for andre alpeoster i samme stil.

Alpeost

Comté og andre alpeoster er faste oster ystet av rå kumelk i Alpene, enten det er på fransk, sveitsisk, italiensk eller østerriksk side. Denne ostetypen modnes i varierende lengde, alt fra noen måneder til flere år og utvikler en unik smaksprofil som varierer med alder.

Smaksutvikling

Når Comté er ung, har den en mild, smøraktig smak medtoner av nøtter og frukt. Etter som den blir eldre, blir smaken mer kompleks og intens med en rekke smaker og aromaer. Noen av de viktigste smaksendringene som oppstår med aldring er:

  1. Nøtteaktig. Etter som osten modnes blir nøttesmaken mer uttalt og osten utvikler en karamellisert sødme.
  2. Frukt: Comté har ofte en fruktig smak som blir mer uttrykt i en viss del av modningen for så å forsvinne hvis osten modnes ekstra lenge. Osten kan utvikle smakstoner av aprokos, ananas og kirsebær.
  3. Jord: Med alderen når frukten forsvinner erstattes dette med jodlige smakstoner, sopp og trøfler.
  4. Umami: Umami kan ofte beskrives som kjøtt- og buljongaktig. Med aldre utvikler Comté en rik umamismak som kan bli svært markant i eldre oster.
  5. Krystaller: En annen merkbar endring er utviklingen av krystaller. Disse krystallene, tyrosin, formes etter som osten blir tørrere, og blir tydeligere til lenger osten lagres. De gir en knuspete, noe søtlig og nøttete smak.

I det store og hele, smaken av alpeoster som Comté utvikler seg og blir mer kompleks med alderen. Mens unge yngre oster kan være milde og smøraktige i smaken, eldre oster vil ha en rekke smaker som gjør ostesmaken rik og intens.

Les også: http://osteperler.no/?s=saltkrystaller&lang=no

Så, finnes det en ideell aldre for alpeostene?

Det vil nok være subjektivt og slik sett avhengig av den enkeltes personlige smak. Imidlertid vil nok mange osteeksperter hevde at oster i Comté-stil vil være best mellom 12 og 18 måneder.

Ved denne alderen har osten utviklet en kompleks og intens smaksprofil med en balanse mellom nøtter, frukt og jord. Konsistensen er også ideell, fast men smidig, ikke for tørr eller kremete.

Det sagt, noen foretrekker en ung stil med den milde smaken og noe mykere konsistens, mens andre foretrekker eldre oster med sin kraftige og mer komplekse smak. I bunn og grunn handler det om din personlig preferanse.

Og min mening?

Min foretrukne alpeost er en 18 måneders Comté. Den har frukt, akkurat nok sødme uten at den er overveldende på noen måte og før osten har utviklet karamellsmak. Ingen stor tilhenger av karamellsmak i ost med andre ord.

Share your cheese knowledge

Blir alpeostene bedre dess eldre de er? Read More »

Be my Valentine

valentine
Ost til Valentindagen, Coeur de Neufchâtel fra Normandie i Frankrike

Valentinsdagen feires årlig den 14. februar, og historien er omgitt av mystikk med ulike teorier om dens opprinnelse. En av de mest populære teoriene er at den stammer fra de antikke romerske feiringene av Lupercalia, en fest for kjærlighet og fruktbarhet som ble holdt midt i februar.

Valentindagen slik vi kjenner den i dag

Men slik vi kjenner den i dag, er ferien hovedsakelig knyttet til Sankt Valentin, en katolsk prest som levde i det 3. århundre. Ifølge legenden trosset Sankt Valentin ordrene fra den romerske keiser Claudius II, som hadde forbudt ekteskap i et forsøk på å øke antallet av enslige menn tilgjengelige for militærtjeneste. ankt Valentin fortsatte med å gjennomføre hemmelige ekteskap, og ble til slutt fengslet og dømt til døden for sin motstand.

Den katolske kirken æret Sankt Valentin som en martyr, og ferien Sankt Valentinsdag ble etablert i hans minne. Med tiden utviklet ferien seg til en feiring av kjærlighet og romantikk, og folk begynte å utveksle gaver og kort for å uttrykke sine følelser for hverandre.

middelalderen ble tradisjonen med å sende kjærlighetsbrev på Valentinsdag populær, og i det 15. århundre dukket de første masseproduserte Valentinsdagskortene opp. I dag feires Valentinsdag i mange land over hele verden, og det forblir en av de mest populære feriene for å uttrykke kjærlighet og hengivenhet.

…og

Konklusjonen er at historien om Valentinsdag er en blanding av antikke feiringer, kristne tradisjoner og kulturutvikling. Uansett sin opprinnelse forblir det en viktig anledning for folk å vise sin kjærlighet og anerkjennelse for hverandre.

Osten

Og her e det osten kommer inn. Feir dagen med noen du er glad i og kos dere med en flott liten ost som for eksempel Coeur de Neufchâtel slik som den du ser i bildet på toppen. Hva nå enn din favorittdrikke er, så by på den.

Takk til: Chat Open AI

Share your cheese knowledge

Be my Valentine Read More »

Hvordan fortoner framtiden seg for oster av rå melk?

oster av rå melk
Et utvalg av oster av rå melk

Jeg har sjekket ut AI – Artificial Intelligence – og spurt hva fremtidsutsiktene for rå melkost kan være. Ikke dystert i det hele tatt, men det er spørsmålet om å forsvare definisjonen av ost eller melk heller, uavhengig av om den er rå eller pasteurisert. Så her er hva AI kom opp med, basert på spørsmålene mine.

Hvordan vil fremtiden for råmelkeost utvikle seg?

Det er vanskelig å forutsi den eksakte fremtidige utviklingen for rå ost av rå melk. Imidlertid har rå melkost en lang historie og har vunnet popularitet de siste årene på grunn av sin unike smak og opplevde helsemessige fordeler. Noen mennesker tror at rå melkost er mer smaksrik og ernæringsmessig overlegen pasteurisert ost.

Ost av rå melk regnes også for å være en tradisjonell mat i mange kulturer, og det er en økende interesse for tradisjonell og håndverksmat. Denne trenden kan fortsette, og føre til en økning i produksjon og forbruk av ost av rå melk.

På den annen side kan rå melkost utgjøre visse risikoer for menneskers helse hvis den ikke produseres og håndteres riktig. Det har vært utbrudd av matbårne sykdommer assosiert med inntak av rå melk og oster av rå melk. Dette kan føre til økt regulering av produksjon og salg av rå ost i fremtiden.

Totalt sett er det sannsynlig at fremtiden for rå melkost vil bli formet av en kombinasjon av faktorer, inkludert forbrukernes etterspørsel, tradisjonelle matbevegelser og matsikkerhetsproblemer.

IEr det noen fremvoksende ostemarkeder?

Det er flere fremvoksende markeder for rå melkost rundt om i verden. De siste årene har det vært en økende etterspørsel etter spesial- og håndverksoster, spesielt i utviklede land. Denne trenden har ført til utvikling av nye og innovative ostetyper, samt økt produksjon og forbruk av tradisjonelle og regionale oster.

Det er også en økende etterspørsel etter ost i utviklingsland, ettersom inntekter og urbaniseringsnivåer øker. I disse markedene er osteforbruket fortsatt relativt lavt, men det er potensial for vekst ettersom forbrukernes preferanser endres.

Noen eksempler på fremvoksende markeder for ost inkluderer:

  • Asia: Ostemarkedet i Asia er fortsatt relativt lite, men det vokser raskt. Det er en økende etterspørsel etter importert ost, samt en økende interesse for innenlandsk produksjon.
  • Latin-Amerika: Osteforbruket i Latin-Amerika har økt de siste årene, og det er en økende etterspørsel etter spesial- og håndverksoster.
  • Øst-Europa: Osteforbruket i Øst-Europa har økt de siste årene, og det er en økende etterspørsel etter importert ost. T

otalt sett forventes ostemarkedet å fortsette å vokse i de kommende årene, drevet av endringer i forbrukerpreferanser og den økende etterspørselen etter spesial- og håndverksoster.

Hvilken type råmelkeost vil vokse mest?

Det er vanskelig å forutsi hvilke spesifikke typer rå oster som vil oppleve mest vekst i fremtiden, da dette vil avhenge av en rekke faktorer som forbrukerpreferanser, trender i næringsmiddelindustrien og det økonomiske og politiske miljøet.

Når det er sagt, inkluderer noen typer ost som kan oppleve vekst i de kommende årene:

  • Håndverks- og spesialoster: Det har vært en økende trend mot håndverks- og spesialmat de siste årene, og denne trenden forventes å fortsette. Forbrukerne er villige til å betale en premie for høykvalitets, unike og autentiske produkter, og dette kan føre til vekst i produksjon og forbruk av håndverks- og spesialoster.
  • Plantebaserte og alternative oster: Det er en økende etterspørsel etter plantebaserte og alternative produkter, inkludert plantebaserte oster. Etter hvert som flere tar i bruk vegetariske og veganske dietter, eller søker etter alternative proteinkilder, kan etterspørselen etter plantebaserte og alternative oster øke.
  • Tradisjonelle og regionale oster: Det er også en økende interesse for tradisjonelle og regionale matvarer, og denne trenden kan føre til økt produksjon og forbruk av tradisjonelle og regionale oster. Disse ostetypene har ofte en sterk tilknytning til en bestemt kultur eller region, og de kan sees på som en måte å ta vare på mattradisjoner og støtte lokalsamfunn på.

TDet er flere trender knyttet til melketypene som brukes til å yste ost. En trend er den økende etterspørselen etter plantebasert og alternativ melk, som soya-, mandel- og havremelk. Etter hvert som flere tar i bruk vegetariske og veganske dietter, eller søker etter alternative proteinkilder, kan etterspørselen etter plantebasert og alternativ melk øke. Noen selskaper bruker denne typen melk til å lage plantebaserte og alternative oster.

En annen trend er den økende interessen for tradisjonelle og regionale matvarer, inkludert tradisjonelle og regionale råmelkeoster. Disse ostetypene lages ofte med melk fra spesifikke kuer, geiter eller sauer som er godt egnet til det lokale klimaet og miljøet. Det er en økende etterspørsel etter denne typen oster, da de ofte blir sett på som mer autentiske og unike.

Til slutt er det en trend mot å bruke melk fra dyr som kun har beitet på vekster naturlig i beiteområdene og høy om vinteren Noen mener at melk fra disse dyrene er mer smaksrike og ernæringsmessig overlegen melk fra dyr fôret med korn og fraftfôr. Denne trenden kan føre til en økning i produksjonen av ost laget av melk fra dyr som kun har beitet på naturlig beite.

Share your cheese knowledge

Hvordan fortoner framtiden seg for oster av rå melk? Read More »

Handlekurv
Skroll til toppen