Noen gode Påskeoster å kose seg med

Påsken nærmer seg og med de nye restriksjonene er det ekstra viktig å ha noen gode påskeoster som du kan kose deg med. Nå betyr ikke gårsdagens bebudede innstramminger noe for undertegnede, for slik har vi hatt det lenge. Jeg har trøstig spist ost lenge:-) Men i det følgende kommer forhåpentligvis noen forslag som du finne i hvert fall litt oppmuntrende – og gode også da.

Trøsteosten

Jeg vil gjerne starte med trøsteosten over alle trøsteostene. Osten som bare er god å spise, som ikke utfordrer deg men er enig uansett hvordan du har det. Feit og kremete, ja du har så rett, Brillat-Savarin. Du har sikkert smakt den før. osten du kan krølle deg opp i sofaen med og bare nyte, sammen med et glass med noe drikkbart du digger. Den er lett tilgjengelig, selv om jeg ville prøvd å søke ut en som er ystet av rå melk, som den på bildet under – du ser det på skorpen. De finnes, men er kanskje litt sjeldne. Noen kommer også fylt med trøffel, de er ikke jeg så glad i, men det kan du være for alt hva jeg vet.

påskeoster
Brillat-Savarin

Noen planlegger å reise utenlands i påsken. Det synes jeg du skal la være, gjør heller en reise i osteverden, hjemmefra. En solrik øy som til og med kaller seg den vakre øya tilvirker noen fantastiske oster, hvorav jeg i hvert fall har tenkt å kjøpe med meg en hjem. Île de Beauté. Det er Korsika det, fransk øy med en ikke ubetydelig italiensk innflytelse. Vill og vakker middelhavsnatur og dertil litt tørre og gjenstridige vekster som sauene beiter på. Geitene også for saks skyld men min ost er ystet av sauemelk. Maquis er en fellesbetegnelse på disse buskvekstene. Derfor finnes også en variant av denne som heter Fleur de Maquis. Den er rund, min variant er firkantet og veier ca 450 gram. Brin d’Amour; «Et pust av kjærlighet» betyr det. Hvem trenger ikke det i disse dager? Hvit i fargen under en noe fryktinngytende skorpe, men smak på den. Slett ikke farlig. Syrlig og med klar smak av tørkede middelhavsurter. Den setter i hvert fall meg i godt humør, denne ostenes «grimme ælling».

Påskeoster for fjellet

Skal vi snakke om påskeoster må du ha med noe fastost også, alle liker disse ostene med en fin nøtteaktig sødme, litt knusp mellom tennene hvis de har fått modnet en stund. Hva er så en stund, jo da skal de ha passert året. Før i tiden var det slik at en ost yngre enn ett år med utviklede krystaller ble ansett som en feilvare. Nå er det mange som trikser og fikser slik at yngre oster også har krystaller uten at noen nødvendigvis er så opptatt av det kanskje ikke burde være slik. Slik er det imidlertid ikke med Bufast fra Avdem gardsysteri på Lesja. Jeg smakte denne osten for ikke så lenge siden og den er et veldig fint eksemplar av en alpeosttype. Det kan sikkert sies mye om Lesja, men spesielt alpete er det ikke der, men litt opp i høyden er det jo. Bufast er modnet minimum ett år og da får den denne fine moderate sødmen, og er du heldig litt krystaller. Godt brød og litt ekte salami eller god skinke til. Kan holde deg gående gjennom hele påsken.

I samme slengen kan vi ta med lagert Fanaost, 13 til 14 måneder har den ligget og godtgjort seg. Annen type ost enn Bufast siden Fanaosten er en Gouda-type. Flott sødme og krystaller, samme anvendelse som ovenfor – så moden er den for fast til ostehøvel på brødskiva. Og skorpen skjærer du bort. det er ikke ofte su hører fra meg, men den er ikke naturlig og da skal du ikke spise den heller. Men alt innafor!

påskeoster
Lagret Fanaost – kjennetegnet ved det røde «båndet» rundt. Foto: Ostegården

Chèvre i mitt hjerte

Har skrevet om det før, har kjørt en torsdagssmaking som du kan se her. Jeg snakker altså om de to fantastiske norske ferske geitostene Kubbeost og Lille Aske. Henholdsvis hallingdøl og rogalending. Forskjellige men fantastisk gode. Når solen titter frem så er det balsam for sjelen å sitte i solveggen eller på terrassen/altanen/balkongen med ost, gjerne godt brød, litt mild akasiehonning om du synes det må til og en Sauvignon blanc i glasset. Da smiler livet, koronarestriksjoner til tross. Det er så rent, friskt og godt.

Dette er altså noen av mine påskeoster, de fleste norske og det synes jeg du også skal velge. Det er viktig for de små ysteriene. Nå ble det ny skjenkestopp over hele landet og det betyr at et betydelig antall restauranter lukker dørene. Det merker disse ysteriene, derfor er det viktig at du og jeg trår til litt ekstra. Det er ikke noe offer, det er fantastiske oster.

Ustaia – en utrolig fin sauemelksost fra fransk baskerland

sauemelksost
Sauemelksosten Ustaia fra fransk baskerland Foto: Galopin

Sauemelksost. Det er flott det. Jeg savner myke/halvmyke saumelksoster, de kommer alt for sjelden til landet. Noen ganger skjer det imidlertid. Ustaia er en slik. Midt i baskerland, fransk baskerland det da, en knapp mil fra Saint Jean Pied de Port som man kanskje skulle tro lå ved havet, noe den slett ikke gjør. Men på en gård der i nærheten som huser 250 rødhodede Manech-sauer driver de bærekrafig jordbruk og fôrer sauene kun på gress og høy som de dyrker selv. En annen ting med denne sauerasen er at den melker lite, ca 110 liter i hele laktasjonsperioden. Det er vesentlig mindre enn for eksempel Lacaune-sauene hvis melk brukes til Roquefort. Det som er så flott og litt særegent med Frankrike er at selv om det i nærheten finnes saueraser som melker mer, så bruker man de lokale, de stedegne. Så får det heller være at de melker betydelig mindre. Slik er den franske ystetradisjonen.

Manech-sauer på beite. Foto: Galopin

En sauemelksost med belte av gran

Ustaia har et belte av granspon rundt midjen, noe som gir den en treaktig og veldig særegen smak, uten dermed å ha sagt at osten smaker gran, for det gjør den ikke. Det er mer at den får en urtepreget touch. Det er jo ikke den eneste franske osten med slikt belte, så det er blitt et eget yrke å tilvirke disse gransponene som for øvrig heter «sangles» på fransk. Claousou er en annen sauemelksost med magebelte fra det sydlige Frankrike som du kan lese om her. Hvis du vil, kan du se en video under om hvordan de lages, rett nok for Mont d’Or, men det blir det samme.

Denne er tilgjengelig hos Galopin i Mathallen. Galopin og Fromagerie på Majorstuen er de to stedene hvor du kan finne denne type oster, så langt hvert fall. Det er imidlertid ikke dagligdags.

Fjelldronning og Manigodine – hva har de to til felles?

To forskjellige oster fra to vidt forskjellige områder, begge har riktignok vasket skorpe det skal sies, selv om prosessen er forskjellig. Manigodine heller mot tradisjonelle rødkittoster, mens Fjelldronning er mer mot de faste ostene. Begge blir tilvirket litt oppe i fjellene, selv om en kan diskutere hvor mye oppe i fjellene Lesja er. Men forholdsvis høyt over havet landbruksmessig sett er det. Begge er også gårdsoster.

Les mer

Parmigiano Reggiano da Latte di Sola Bruna Italiana

Parmigiano Reggiano av melk kun fra brun ku

Synes du det er litt håpløst, eller flisespikkeri om du vil? Parmigiano Reggiano eller Parmesan for korthets skyld er vel Parmigiano Reggiano. Både ja og nei. Etter som denne osten er blitt mer og mer populær og etterspurt så har det vært et behov for å endre fra lavtproduserende kuraser til høytproduserende kuraser. Hvis en Holstein kan melke tre ganger så mye som en brun, hvit eller rød ku, så ligger det både volum og penger i det. Nå vet jeg ikke om en Holstein melker tre ganger så mye som de andre rasene som er nevnt, det er bare et eksempel. Det er imidlertid ikke slik i osteverden at rase er rase, melk er melk, fôr er fôr, område er område og ysteri er ysteri. Så det med kurase er et poeng. Det handler om kultur og historie og ikke minst det originale.

Les mer