Edmund Tew – hørt om ham?

Den britiske osten Edmund Tew i Langres stil.
Edmund Tew

Edmundt Tew er en engelsk myk ost ystet av utvandrede australere for å minnes briter som ble forvist til Australia. Stakkars Edmund Tew fra Leicester ble deportert til Australia i 1829, bare 16 år gammel. Straffen var syv år, men om han noen gang kom tilbake vites ikke.

Edmund Tew mottok sin straff med den største likegyldighet

Det sto visstnok i The Leicester Chronicle at han var ganske likegyldig da dommeren leste opp dommen. Og hva hadde han så gjort for å bli deportert til Australia i syv år? Han hadde visstnok stjålet et brød, litt ost og så en øl. Det vitner om at han hadde sansen. Han var visst heller ikke den eneste som ble sendt til Australia for å ha stjålet ost. Snodig at Australia ikke har en bedre utviklet ostetradisjon enn de har. Joda, de lager ost i Australia.

En ost med en holdning

Som den ungdommen osten er oppkalt etter, så er Edmund Tew en ost med en «attitude». I utgangspunktet er den inspirert av den franske osten Langres. Men de australske ysterne på Blackwoods Cheese Company i Kent har gjort sin egen vri. Rå melk selvsagt, økologisk og fra ku. «Funky» og fjøset på smak. Absolutt en ost med særpreg. Den er imidlertid ikke vasket og får ikke tilsatt annatto som sin franske inspirasjonskilde. Melkesoppen derimot, synes tydelig. Og i tillegg er det ofte litt hvitmugg som vokser og vil være med og prege osten.

Å drikke til

Gjør som Edmund Tew, ta en øl til. Det rådende på den var real ale, så velg en bitter, det ville jeg ha gjort. Nå skal det sies at Langres kommer fra Champagne-Ardenne og går fint sammen med champagne. Britene har bobler de også og fra Kent kommer Gusbourne. Ikke noe dårlig valg det.

PS

Du må nok til England for å få tak i den.

Kilder: Borough market, Blackwoods Cheese Company

Grana Padano straordinario

grana padano
Grana Padano – en undervurdert ost.

Det må bare innrømmes, Grana Padano er en undervurdert ost. Den er så vidt jeg vet Italias mest solgte og er eldre enn Parmigiano Reggiano som vi nordmenn har lagt vår elsk på. Jeg bruker ofte Grana Padano når jeg skal ha ost til å rive enten det er risotto eller pasta med kjøttsaus. Selv om den virker noe overpriset i Norge er den billigere enn Parmesan uten at det har nevneverdig betydning for mitt valg. Hander mer om å være alternativ. 🙂

Les mer

Savoie – et osteparadis

savoie
Savoie er vel først og fremst kjent for sine fjell, her representert ved Mt Aiguile Verte

Det er nok flere som har vært i Savoie for å stå på ski enn for å lete etter oster. Etter min mening burde det selvsagt vært omvendt, selv om jeg synes det er moro å stå på ski. Jeg er imidlertid ikke så glad i å gå på ski.

Les mer

Det vesle Osteriet med dei store smakane

Osteriet i Samnanger Foto: Bente Getz

Bygdene treng slike som Bente Getz, som starta Osteriet i Samnanger. Folk som tek eit tak og set i gong noko dei trur på. Nokon flyttar heim, som Bente har gjort, andre er tilflyttarar og vert eit verdfullt tilskot på den måten. Det er ikkje noko skilje i verdien om ein er det eine eller det andre. Bygdene treng folk. Av og til skulle ein likevel tru at det er betre at tilflyttarar kjem, enn at utflytte sambygdingar kjem heim. Ikkje alltid like lett på vende heim.

Les mer

Ost og Champagne i mai

Blanc de Blancs og Myrull fra Grindal ysteri

Det er ikke noe galt i å hevde at det alltid er tid for ost og champagne, men i hvert fall for oss nordmenn er det noe spesielt med mai og selvsagt 17. mai. Mai representerer som regel den første måneden der vi, her sørpå kan være rimelig trygge på at det ikke kommer mer snø. Da er det lyst og lett og vi begynner å bli sprudlende til sinns. En følelse som lett kan la seg forsterke med bobler i glasset. La det være sagt med en gang, boblene trenger ikke på død og liv være champagne, det finnes mye annet sprudlende og godt. Det er ditt valg.

Les mer