Sæterost vs. Maasdammer

Dette er kanskje rått parti. Jeg har fremdeles litt igjen av Sæterosten årgang 2010 fra Brimi seter så da tenkte jeg at jeg kunne leke meg litt med den og den Maasdammer’en jeg kjøpte hos Rema 1000 i går.

Jeg har før skrevet om sæterosten. Utviklet, klart saltpreg, hard, gulaktig. Svak aroma men intens rustikk smak som sitter lenge. Her er det fjøs og fjell. Litt fikensyltetøy runder flott av saltsmaken som på ingen måte er prangende, heller fint integrert.

Maasdammer er blekgul, hullfattig til å være en Emmentalerkopi. Har typisk gulostduft, verken mer eller mindre. Er mild som dagen er lang, med litt bitter ettersmak. Ikke så nøttete i smaken som det står på etiketten og på Wikipedia at den skal være. har litt tørrstoff i seg, litt på samme måte som Tines Sveitserost. Maasdammer’en er selvsagt pasteurisert og som sådan ikke helt kvalifisert for omtale her på siden. Men la gå, jeg sier tross alt «i all hovedsak». Funket bra med litt fikensyltetøy, men falt gjennom sammen med en fersk og fin daddel.

Jeg tenker at denne er best i en omelett, hadde det til lunsj i dag, jeg og det var veldig flott.

Og Seterosten mot dadler? Den matchen tok den lett. Det er mye både smak og søthet i daddler, så osten trenger litt særpreg for å matche, foruten litt salt. Det har Sæterosten 2010 så det holder.

Sæterost har adresse, Maasdammer har ikke det.

, , ,

Sæterost vs. Maasdammer Read Post »

Det er mange sauer og geiter her…

Det jeg lurer på er hvor de gjør av all melken? For sauemelksost eller geitemelksost er ikke å oppdrive i de butikker jeg har vært innom i hvert fall. Billige kopier av hollandske hvitoster produsert i Bulgaria derimot får vi hvorsomhelst. Med all mulig respekt for Bulgaria, men jeg synes ikke det er så interessant.

Inntil i går da i hvert fall, rett før hele landet stengte ned i godt 24 timer for Yom Kippur. Israelsk kumelksost. Har knapt set noen kyr å vår vei, men ett sted er de vel de også. Helt i orden det, jeg er på jakt etter noe ost med adresse. Det må vel finns her også.

Når det er sagt skal det også sier at Israelsk ost ikke har non interesse for denne bloggeren ut over det faktum at jeg er her akkurat nå, og jeg er opptatt av lokale tradisjoner ut i mat og drikke. Ost og vin i særdeleshet. Tal A Emek heter denne osten som ser ut til å være en sveitsisk type, sånn passe fast og med store hull. Ser i hvert fall lovende ut.

Har jeg smakt den? Nei ikke ennå. Det har seg slik at det altså er Yom Kippur her. Da faster jødene i ett døgn. Alt er stengt, ingen biler i gatene, til og med TV er «stengt». Jeg faster ikke, så selv om hotellet har lovet oss at vi skal få en enkel frokost, trenger jeg litt mer mat før kl 20.00 i kveld da det hele er over og alt er tilbake til normalen igjen. Her kommer osten inn sammen med litt pitabrød som jeg fikk kjøpt ferskt og varmt i Bethlehem i går. Ikke ferskt lenger nå, men det får holde.

Derfor blir det litt senere i dag en tur tilbake fra stranden for å innta litt lunch på rommet bestående av pitabrød, ovennevnte ost og en flaske tørr hvitvin fra Golanhøyden. Vi kan nemlig ikke ta med maten på stranden.

Det kommer til å bli veldig bra dette.

,

Det er mange sauer og geiter her… Read Post »

En for fem, tre for femten.

Jeg fant det jeg lette etter. Første dagen og på en plass jeg ikke helt hadde forventet det. Ved Jordan- elven, der den fortsetter sin vei sørover fra Genesaretssjøen. Da tenkte jeg at dette betyr at jeg bare må kjøpe, så det ble tre glass med daddelhonning. En vanlig, en emd valnøtter og en med sesam. Så skal det bli morro når jeg kommer hjem og skal teste. Spennende.

Ellers utmerker ikke Israel seg med sin ost. Som vi i Norge er lært opp til gulost, kanskje hvitost og brunost snakker de her om hvitost og gulost. Hvitosten er fersk, ser gjerne ut som pudding og smaker ingenting med mindre den er smakssatt med noe, salt inkludert. Gulosten er blekgul fast og smaker lite.

Det som er helt fantastisk her er dadlene. Så ferske, søte og gode. Kjøpte noen kilo i Jeriko i går, ut av bagasjerommet på en bil. Smaker så vanvittig godt. Så ferske dadler kan godt være et godt tilbehør til ost, spesielt om de er salte.

Vin er det lite av på denne turen. Israel er ikke så veldig spennende vinland heller, så det er ikke noe savn. Det foregår rett nok spennende vinting på Golanhøyden. Kanskje en dag.

Skal være her noen dager ennå så mye kan skje.

En for fem, tre for femten. Read Post »

Melk og Honning!

Lørdags morgen i Oslo, tåken har så vidt begynt å lette og solen bryter igjennom. Ser ut til å bli nok en fin ettersommerdag. Det trenger vi, for så vått er det lenge siden jeg har har hatt det gjennom en hel sommer. kan ikke engang huske det fra min barndoms Sunnmørske somre.

Jeg har sett på yr.no, og i Israel er det en diger sol de neste 10 dagene, temperaturer på det øvre 20-tall. Det kan jeg leve godt med, veldig godt faktisk. I-poden er fulladet, A-magasinets kryssord fra i går ligger klart, nøtter er kjøpt inn (må alltid ha med nøtter på tur) og fire timers flytur er for svipptur å regne i denne familien, både for store og små.

Vært i Israel før? Nei, hadde jeg kommet til å reise dit om denne muligheten ikke hadde kommet opp? Kanskje, min kone har tross alt bodd der for mange år siden og jeg ser ikke bort fra at hun hadde på ett eller annet tidspunkt initiert en tur for å vise våre barn hennes Israel. Det er ikke nødvendigvis det samme som det Israel vi kjenner.

Nå skal vi dit, og jeg gleder meg. Sol og varme. Men mest av alt til maten, den annerledes maten. Midt-Østens mat. Falaffel, hummus, kebab, grillet fårekjøtt, kanskje litt ost, masse frukt gjene tørket hvorav dadler og fiken i alle varianter har min spesielle interesse. Vi er jeg ikke opptatt av på denne reisen av flere årsaker, men Israel er ikke et vinland jeg bruker tid på. Libanon er noe helt annet, men dit kal jeg ikke. regner heller ikke med at det flyter over av Chateau Musar og desslike i Israelske butikker.

Men det er altså en del ting jeg har lyst å få med meg når jeg er der. Fersk solmoden fiken (som i kaukasiske Georgia), dadler rett fra palmen. En gren med friske laurbærblad som vi kan tørke selv når vi kommer hjem. Har gjort det før fra ovenfornevnte Georgia, tatt med en hel spekeskinke fra Spania før vi fikk sorten på hver butikk i Norge. Saftige indrefileter fra Sør-Amerika. Kaffe fra ganske mange steder, så jeg får vel med meg en gren denne gangen også.

Og så er det det jeg er aller mest opptatt av, å få tak i, smake og ta med hjem dadddelhonning. Nå er jeg blitt litt besatt av den tanken, så fallhøyden er stor, kanskje er det ikke godt i det hele tatt. Da har jeg i hvert fall prøvt.

I Bibelen, sikkert i det gamle testamentet, snakker man om Israel som et land av melk og honning. Det er utbredt enighet om at når det snakkes om honning så er det ikke tradisjonell bihonning, men altså daddelhonning – Silan. Det gjør det ekstra spennende.

Melk og Honning! Read Post »

Skroll til toppen