Dette er kanskje rått parti. Jeg har fremdeles litt igjen av Sæterosten årgang 2010 fra Brimi seter så da tenkte jeg at jeg kunne leke meg litt med den og den Maasdammer’en jeg kjøpte hos Rema 1000 i går.
Jeg har før skrevet om sæterosten. Utviklet, klart saltpreg, hard, gulaktig. Svak aroma men intens rustikk smak som sitter lenge. Her er det fjøs og fjell. Litt fikensyltetøy runder flott av saltsmaken som på ingen måte er prangende, heller fint integrert.
Maasdammer er blekgul, hullfattig til å være en Emmentalerkopi. Har typisk gulostduft, verken mer eller mindre. Er mild som dagen er lang, med litt bitter ettersmak. Ikke så nøttete i smaken som det står på etiketten og på Wikipedia at den skal være. har litt tørrstoff i seg, litt på samme måte som Tines Sveitserost. Maasdammer’en er selvsagt pasteurisert og som sådan ikke helt kvalifisert for omtale her på siden. Men la gå, jeg sier tross alt «i all hovedsak». Funket bra med litt fikensyltetøy, men falt gjennom sammen med en fersk og fin daddel.
Jeg tenker at denne er best i en omelett, hadde det til lunsj i dag, jeg og det var veldig flott.
Og Seterosten mot dadler? Den matchen tok den lett. Det er mye både smak og søthet i daddler, så osten trenger litt særpreg for å matche, foruten litt salt. Det har Sæterosten 2010 så det holder.
Sæterost har adresse, Maasdammer har ikke det.