Raw-Milk Cheese Appreciation Day

Intet mindre. På den annen side, det er jo dager for det meste, så hvorfor ikke en dag for upasteurisert ost også. Nå er det nok andre steder i verden enn Norge og Europa hvor de har større utfordinger med å få tilvirke eller omsette upasteurisert ost enn det vi har. Så det er vel ikke unaturlig at idéen kommer fra USA. Raw-Milk Cheese Appreciation Day Boston for å være helt eksakt. Men dette er ikke bare noe amerikanske greier, for den prestisjetunge europeiske organisasjonen Guilde Internationale des Fromagers er også med.

Så da blir min oppfordring til deg å prøve en upasteurisert ost eller to på lørdag. Det kommer du ikke til å angre på.

Saint Nectaire - garantert upasteurisert.
Saint Nectaire – garantert upasteurisert.

Butikker – Promoter!!

Til alle ostespesialene der ute så er de viktig at dere promoterer upasteurisert ost denne dagen slik at kundene får prøvt. Jeg garanterer at det er mange som aldri har smakt upasteurisert ost før. Kan godt ta med Meny og slike butikker også som har et visst utvalg av upasteurserte oster: gjør et stunt til helgen!

Mange norske oster

Det burde være et rikt utvalg der ute, og ikke minst mange norske oster. Kjerringøy, Munkeby, Hitra, Undredal, Rueslåtten, Avdem, Jærosten, for å ta noen av de mest kjente av de upasteuriserte. Og mange flere, bare så det er nevnt.

Brie de Meaux

Og er du en Brie-entusiast så er det bare å bytte ut Brie de Paris eller noen av de andre det er flust av i dagligvarebutikkene med Brie de Meaux. Den finnes i alle supermarkedskjedene. Jeg lover deg en annen og mer smaksrik opplevelse. Ja, kan hende må du faktisk venne deg til smaken. Alpeostene er upasteurisert, langt de fleste Chèvre som du får i ostespesialene er det også. Halvfaste oster som Reblochon og Munster er det. Roquefort og en god del andre blåmuggoster er også upasteurisert. Men her er det mange pasteuriserte varianter i tillegg.

Handler du i kolonialbutikken så får du lese på varedeklarasjonen, det skal stå der. Er ikke verre enn det.

18. april

Da er det bare å ønske Happy Raw-Milk Cheese Appreciation Day 18. april.

Munkeby - upasteurisert Reblochon-type
Munkeby – upasteurisert Reblochon-type

Å drikke til

Det er vår og i hvert fall her på Østlandet er værmeldingene gode; så en tørr og god hvitvin vil gå til det meste.
Vel bekomme!

Pasteurisert eller ikke pasteurisert, det er spørsmålet

Det er så smått en trend i retning av at forbruker etterspør upasteurisert ost. I så måte hadde jeg en interessant prat om ost i dag med alminnelig interesserte og opplyste mennesker!! De ble overrasket over at Jarlsberg og det absolutt meste av norsk ost i dagligvarebutikken er pasteurisert. Du skal lete lenge etter en upasteurisert ost i dagligvarebutikken generelt – Roquefort, Brie de Meaux og Parmigiano Reggiano (Parmesan på folkemunne) er unntakene – men enda lengre etter norsk upasteurisert ost. Om du befinner deg i nærheten av et av gårdsysteriene så finner du det selvsagt. Og noen velassorterte butikker har en og annen.

Som forbruker må du vel være over gjennomsnittet interessert for å holde orden på hva som skjer på gardsostfronten. Hos Tine og Synnøve skjer det tydeligvis ingen ting i den retningen. Alt er pasteurisert så det holder. Og det er vel slik «ost-er-ost-forbrukeren» vil ha det.

Så spørsmålet jeg fikk var hvilke alternativer har du som forbruker til norske faste, pasteuriserte oster?

Norske faste upasteuriserte oster

Jærosten
Jærosten
Det finnes både Fjelldronning fra Lesja, grottelagret ost fra Hitra og Jærosten. Alle gode og så faste at vi kan bruke ostehøvel, vi er tross alt nordmenn. Det finnes flere også, men er kanskje vanskeligere å få tak i.

Så har vi alltids sveitsiske oster, Emmentaler er sannsynligvis den mest tilgjengelige. Men alpeoster flest er gode alternativer å satse på.

Hvor finner jeg upasteurisert ost?

De sikreste stedene for upasteurisert ost er i ostespesialene. Noen adresser til disse finner du under fanen «Perler» over. Eller du kan klikke her.
Her vil du finne ostene som er nevnt over, men også Munkeby, Knudenosten og Kvit Undredal med flere.
Der er det største utvalget av både norsk og utenlandsk upasteurisert ost. Er du imidlertid på jakt etter norske alternativer og bare det, så vil jeg også anbefale bondens marked. Mye annet godt også der. På hjemmesidene deres finnes oversikt over hvor og når det er Bondens marked. Hyggelig liten vandring hvor du også kan finne mindre og helt ukjente oster som er morsomt i seg selv.

Spør!

Det er viktig å spørre om osten er upasteurisert når du kjøper den. Enkelte butikker har skilt på ostene hvor dette står opplyst, men den bak disken bør vite det hvis det ikke står opplyst på osten. Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd meg ved noen anledninger at betjeningen tar feil. Skjer helst når jeg handler nye og for meg ukjente oster. Jeg finner raskt ut av det når jeg kommer hjem. Det er nå slikt en får regne med og noe utover irriterende er det ikke.

Pasteurisert eller ikke pasteurisert, det er spørsmålet

Jeg kan love deg en helt annen osteopplevelse når du går fra skorpefri og vakuumpakket ost til upasteurisert ost med skorpe skåret fra store hjul.

Dessuten, ost blir erklært sunnere og sunnere. Det er nå også et moment, og dess mindre råvarene er tuklet med dess bedre må det nå være, tenker jeg.

God jakt.

Historien om Prins Charles og upasteurisert ost

Prins Charles ja. Jeg synes i grunnen han er ganske kul. I sine dobbelstspente dresser og med hendene i jakkelommen med tommeltottene utenfor. Så har jeg litt sansen for britiske skjortesnipper. Han er ganske bevisst der også.

Men hva har Prins Charle med upasteurisert ost å gjøre? Må innrømme at der var det et hull i mine ostehistoriekunnskaper. En god del, eller så er det bare en god historie og det hadde blitt som det er uansett, bare de tok til fornuften. Og det gjorde de. Hvem da? EU, etter forlydende.

Det er våre amerikanske venner som er på besøk akkurat nå som satte meg på dette sporet. «Peter, did you know that Prince Charles saved unpasteurized cheese?» Nei det visste jeg ikke. Så er det selvsagt et definisjonsspørsmål og amerikanere snakker i litt større ordelag enn oss europeere. Ikke for at jeg skal dra ned betydningen av den rollen spilte, for han ytret seg for å si det slik.

Han har jo unektelig gjort seg upopulær i diverse kretser med sine ytringer, blant arkitekter for eksempel. Han er også en stor fan av økologisk jordbruk og så lite bearbeiding av f.eks. melk som mulig. Og der i gården serveres det vissnok upasteurisert melk til frokost. Derav hans korstog mot pasteurisering. Det er jo slikt en kronprins heldigvis kan tillate seg.

Han er sitert på følgende salve: «..it certainly frightens me, and all other people in my country who find that life is not worth living unless you have a choice of all the gloriously unhygienic things which mankind – especially the French portion of it – has lovingly created«. Visstnok på et møte i det bristisk-franske handelskammer eller noe slikt, og talen var i Frankrike.

Nå er ikke britene spesielt glad i EU og det var i protest mot noen EU-byråkrater som hadde tenkt høyt, tydeligvis.

Om det er hans fortjeneste at vi i dag kan nyte upasteurisert ost er vel tvilsomt, men det er viktg å ta med alle bidrag i sakens anledning.

Og skulle dette være en vandrehistorie så liker jeg den.

Vel bekomme!

Høstens smakinger.

Høstens smakinger, ja. Tydelig at det er siste feriedag i dag. Denne ostebloggen startet ut med franske oster, en fortsettelse av TastefulMoments.com som jeg har latt hvile i hvert fall inntil videre.

Så har fortjent nok norske oster kommet med. I hovedsak er jeg opptatt av upasteurisert ost, men det finnes altså gode pasteuriserte oster også, så de må selvsagt med. Nå er det blitt mye norsk ost og norsk natur og mye norsk osteopptur. Det gleder meg. Det er fantastisk mange norske ostefolk rundt omkring. Ja, ja Bo; danske også!

Hvis jeg skal kalle det et norsk osteeventyr så minner det meg litt om USA. Folk har en lidenskap og starter opp. Har ikke nødvendigvis studert meierifag i alle år, men evner å tilegne seg den kunnskap som trengs. Søker gode råd og får det til. Dermed ikke sagt at det er noe galt i å studere meierifag, skulle gjerne hatt litt mer basiskunnskap om ost selv, jeg.

Men jeg satt her og leste litt og ser at det er en del oster jeg har lyst å smake utover høsten. Noen nye og noen gjensyn. Med ett unntak er de franske. Nå kommer jeg til å smake mange andre også, så ikke vær redd for det. Vi har utmerkede ostebutikker i Oslo, som overrasker og sender meg ut døren med andre ting enn jeg hadde planlagt. Det er også Matstreif og Mathallen åpner i oktober.

Men altså det er noen franske oster jeg har spesielt lyst å smake.

St. Nectaire, Abondance og Comté reserve. Alle kumelksoster og laget litt opp i høyden. Upasteuriserte selvsagt. Dette er ikke ukjente oster, men høsten er litt riktig årstid for denne typen.

Så er det noen geitoster jeg slett ikke har smakt før. Tomme de Bois Noirs, St. Hannois, Chevre d’Aquitaine og Tomme Jurançon. Til slutt den blå sauemelksosten Persille de Malzien. Avhengig av sesong skal alle disse være tilgjengelig i Norge. Det var litt av poenget. Så får vi nå se da. Hvis ikke skal jeg til Burgund i oktober med base i Beaune, og det finnes nok en ostebutikk der. Alain Hess er det visst en som heter.

Så er det en litt større utfordring. Constant Bliss vs. Chaource. Den førstnevnte amerikansk og upasteurisert. Da rett nok lagret i minimum 60 dager. Chaource er nok å få tak i. De er veldig like disse to. Det betyr i praksis at Jasper Hill Farm i Vermont lager en Chaource-kopi. Lager kopier er det mange som gjør. Men Jasper Hill Farm er flinke med det de gjør, så det hadde vært morsomt å smake disse to sammen. Med et glass Brut Champagne.

Så da er litt av høsten «planlagt». Det forutsetter selvsagt at jeg får tak i dem. Jeg er ikke i den situasjon at jeg bare kan sette meg på flyet eller i bilen og ta en tur. Der skulle jeg gjerne vært. Jobber med saken.

Morbier vs Derinngarden

Derinngarden, som ligger i Eide på Nordmøre, har nemlig en Morbier-type. Denne har jeg ikke smakt men kunne godt tenke meg smake den opp mot en AOC Morbier. Det har jeg akkurat hatt i huset. Men Derinngarden har jeg ikke, ei heller hatt, så mitt spørsmål blir hvor i Oslo kan jeg få tak i den? AOC Morbier er ikke vanskelig å få tak i. Ser ikke Derinngarden på mine vante butikker; Gutta på Haugen og Fromagerie, men det kan være andre steder, selvsagt.

Har møtt Derinngarden på Bondens marked her og der, så kanskje må jeg en tur til byen på lørdag for å se om de er der og skaffe meg et lite eksemplar. Det er nemlig Bondens marked på Valkyrie plass på Majorstuen på lørdag 9.

Morbier AOC er upasteurisert selvsagt, Derinngarden sin variant er også upasteurisert, men virker ikke som den er økologisk slik som de andre ostene derifra. Derinngardens Marmorerte heter den for øvrig, jeg glemte visst det. Har du smakt den så si gjerne ifra. Kunne være spennende det.

Noen ord om Undredal

Det hender at tilsynelatende fremskritt tar en noen uforståelige steg tilbake. Eller det som fører til fremskritt på ett område fører til en konsekvens på et annet. Slik er det dessverre av og til. Noen ganger nødvendig, andre ganger helt unødvendig.

I Undredal har de laget ost lenge. På gamlemåten, og i denne sammenheng vil det si av rå geitemelk. Det har vært naturlig, og slik har de gjort det. Så kommer framskrittet og framskrittet heter vei. Vi har før opplevd at straks det er blitt vei så har hele bydgesamfunn flyttet. Flyttebilen må jo ha noe å kjøre på. Det har ikke vært problemet her så vidt jeg vet, men om så var er det uansett ikke poenget mitt. Nei, straks det kom vei, så kom Mattilsynet på besøk.

Eller hva det het på den tid. Men ost av rå melk får man ikke lage. Vet ikke hvorfor. Men får det i hvert fall ikke. Det hadde de gjort lenge i Undredal, alle hadde overlevd og osten var god.

Så det var det. Nesten. Nå har jeg bare fått historien referert fra tredjeperson, og da muligens med alle sine feil og mangler. Ikke at tredjepersonen har gitt meg feil opplysninger, mer hva jeg hørte og hva jeg husker og tiden mellom da jeg hørte historien og nå når jeg skriver den. Vel, det var i går på Fromagerie vi småpratet over disken. Jeg handlet bursdagsgave på vei til bursdag, det var praktisk siden butikken lå på veien. Knudenost som jeg bl.a. skulle ha, var de utsolgt for, og det var jeg litt lei meg for, da. (Hadde de hatt Knudenost så hadde ikke jeg fått historien). Det ble fransk chèvre, Lingot St Nicolas, fantastisk fin chèvre med tydelig smak av timian. Så var det de norske alibiene, og det var da vi kom inn på Kvit Undredal og historien bak. Alltid fint med ost med en historie sa hun bak disken. Ja, hva er historien spurte selvsagt jeg. Forhåpentligvis i svært grove trekk sånn noenlunde riktig gjengitt.

Så kan vi som elsker upasteurisert ost bare takke EU for at det er blitt lov å lage det i Norge. Dette vet jeg ikke noe om, men antar at det er i hvert fall en av grunnene til at Undredal i dag fremdeles lager ost av rå geitemelk. Som de gjorde da de startet og i mange år.

..og så? Et stykke Kraftkar. Livet har sine ups and downs, så selv på en bursdag er det flott med litt blues. God norsk blues. Men pasteurisert.

Morbier råmelk av pasteurisert kumelk.

Ja, du leste riktig. Slik er det, i hvert fall om vi skal tro etiketten, og det skal vi vel? Hva med dem som ikke har så god greie på ost og ystemetoder, de må altså tro på etiketten. Bare se her:

Finn feilen!

Nå kan dette selvsagt tolkes som at jeg er ute etter Smart Club siden jeg har skrevet om dem før, men det er jeg ikke. Var innom i dag for å kjøpe maling, ett av mine sommerprosjekter er nemlig å male huset. Nå ble det ikke maling, andre er billigere akkurat nå. Men jeg går gjennom butikken, slik er butikker blitt nå. Og jeg vil gjerne innom matavdelingen for å se. Osteavdelingen også.

Nå har det seg slik at jeg for noen måneder siden plukket opp en Morbier som var merket på samme måte som den som er avbildet over, og jeg gjorde damen bak disken oppmerksom på at den var feilmerket. Er det en ost av rå melk så er den av upasteurisert melk. En råmelksost, hva nå enn det er, er det i hvert fall ikke. Slik er det. Hun takket pent for det og lovet å endre etikettene.

Rå melk er melk som ikke er pasteurisert. Råmelk er den melken som kyr melker de første dagene etter at de har kalvet. Det er noe helt annet. Råmelkspudding har jeg hørt om (og spist) men ikke råmelksost.

Så da jeg fant samme osten merket på samme måte i dag, ja da måtte jeg kjøpe et lite stykke til bloggen. De påberoper seg å ha Oslos ledende ostedisk, da må en også forvente at de har litt kunnskap om ost og dermed oppdage slike ting. Ikke minst bry seg. Men Oslos ledende ostedisk er de på ingen måte, bare for å ha sagt det.

Nå er ikke jeg redd for upasteurisert ost. Men det kan altså være kunder der ute som av en eller annen grunn ikke skal ha ost av upasteurisert melk. Gravide kvinner synes jeg bør holde seg unna, for eksempel. Dette har jeg skrevet om før så jeg gjentar meg selv litt. Men påpasselighet her synes jeg er viktig. Slik at kundene kan ta et kvalifisert valg. Det var bare det.