Ost

Mor Åse!

Nei vi snakker ikke om Peer Gynt men altså en ny ost fra Avdem gardsysteri på Lesja. Kjøpte den i går på min lille fredagsrunde til Fromagerie, men ble veldig i tvil da jeg kom hjem om den var fra Avdem for jeg fant ingen referanse til en på hjemmesidene deres.

Da måtte jeg sende en mail for å spørre, men utålmodig som jeg er hadde jeg ikke tid til å vente på svar, men det fant jeg klemt inn i en artikkel fra Gudbrandsdølen Dagningen 10.10.11. Der står det referert til Mor Åse som en ny ost som blir lansert denne høsten. Den er altså nå lansert!

Det er jeg da lurer på om dette er resultatet av et ystekurs på Lesja tilbake i februar med franske Eric Randu fra Montbardon (Haut-Provence). I en reportasje om dette kurset står det at nå ligger det en ny hvitost og modner på Avdem.

Hvorom allting er, vi har smakt ost på morgenkvisten, før vår 11-årige sønn dro av gårde på Silvakurs.

Norsk ost
Mor Åse
«Thumbs-up» fra ham. Det skal han ha. Jeg tenker umiddelbart på klosterost, noe à la Saint Paulin. Det er jo en veldig mild ost, det er dette også men den har mye mer smak. Først et elegant anslag av fjøs, deretter en fantastisk fylde. Osten er halvfast, kittmodnet, selv om de selv definerer den som en mykost, med noen kledelige små hull her og der. Blekgul på farge med en fast skorpe som du skjærer bort. Smelter i munnen og gir en veldig god følelse. Best er det om du spiser den uten noe brød eller kjeks. På sin måte er smaken litt sart.

Å drikke til: En moden Merlotbasert rødvin så som St. Emilion eller helst Pomerol. Også Cabernet Franc- baserte rødviner; da kan røde Loireviner være aktuelt. På den hvite siden en Riesling.

, ,

Mor Åse! Read Post »

Freddagsost!

Måtte ut for å kjøpe litt ost i dag. Og da skjedde det noe som har skjedd før på samme sted. Og da tenker vel du at det kanskje ikke er så unaturlig. Jo, i grunnen. Hver gang jeg er på Fromagerie parkerer jeg i en sidegate til Jac. Aalls gate, inn mot Kirkeveien like ved postkontoret på Majorstuen. Ikke forrige gang jeg var der, men gangen før det, kom det en hyggelig ung kvinne bort til meg da jeg hadde parkert og lurte på om jeg ville ha parkeringsbilletten hennes. Den var gyldig en god halvtime til så det passet fint. Jeg takket selvsagt pent ja. Tror du ikke det samme skjedde i dag? Forunderlig. En ung kvinne denne gangen også. En god time kunne jeg stå parkert. Det gjorde jeg imidlertid ikke. Hvorom allting er, da jeg kom tilbake og skulle til å kjøre kom det en godt voksen mann og parkerte sin litt eldre Mercedes. Jeg tilbød ham nå min og fremdeles gyldige parkeringsbillett og han ble så innmari glad og takknemlig. Er det ikke flott?

Så hva kjøpte jeg. Litt ku og litt mer geit. Litt norsk og mer fransk.

Kumelsksosten var norsk, og de to geitoster var franske.

Mor Åse heter den norske upasteuriserete kumelskosten. Skal komme tilbake til den.

Dernest to oster fra affineur Mons i Roanne. Banon har jeg skrevet om i min engelske blogg. Det er en ost fra Provence pakket i kastanjeblad. Den tredje var også en geitost fra departementet Var i Frankrike. Det er det området vi forbinder med Côte d’Azur. Dette er en avlang tykk pinne av en ost med en «kvist» av Sar til å dekorere med.

Det blir litt å kose seg med denne helgen.

, , ,

Freddagsost! Read Post »

Som perler på en snor – Rocamadour!

Det finnes store perler og det finnes små perler. Både osteperler og andre. I dag vil jeg nevne en liten osteperle. At den er en liten perle betyr ikke annet enn at denne osten veier bare 35 gram. En munnfull med andre ord.

Noe av det fantastiske med ost, bortsett fra alle nydelige smaker er at den kommer i alle mulige slags former og størrelser.

Smaken

Apropos smaker. Det er med ost som med vin, samme drue fra forskjellige områder har forskjellige karakteristika. Slik er det med ost også. Det er opplagt for de fleste at ost av kumelk, geitemelk og sauemelk smaker forskjellig. Så vil det være variasjoner avhengig av rase, dernest omgivelsene og beiteforholdene, hva de beiter på, om det er fjellbeite eller lavlandsbeite, innland eller kystnært. Alt dette, og sikkert mer til påvirker melken som påvirker osten. I tillegg har vi selve ystingen, pasteurisering eller ikke, og ikke å forglemme modning.

Alt dette gjør ost så spennende.

Geografien

Denne lille perlen som er en spennende ost kommer fra departementet Lot i det sørvestlige Frankrike, også kalt Midi-Pyrénées. Av upasteurisert geitemelk. Fantastisk rund og fin med tydelig geitepreg. Og med alder blir den faktisk litt hard og veldig spiss, ordentlig så det svir i munnen. Det har jeg opplevd. Så da har den nok ligget for lenge. Før det, myk og kremet, renner gjerne av gårde selv i kjøleskapet. Perfekt som en liten apetittvekker. Litt gulhvit muggete på utsiden, men bare spis.

Tilgjengelighet

Den er å få i Norge, i hvert fall på min ostebutikk, Fromagerie, og jeg vil tro andre steder også.
Rocamadour heter den. 35 grams stor medaljong. En munnfull, ferdig med det. Rocamadour krever en til hver.

Å drikke til

Dette er Sauvignon blanc ost. Sancerre eller Puilly Fumé er gode og smakfulle eksempler.

, , ,

Som perler på en snor – Rocamadour! Read Post »

Manchego – får får får?

En fin dag for å skrive litt om Manchego. Denne spanske sauemelksosten som er å få i alle butikker og som har slikt fint mønster på skorpen. En skorpe du må skjære bort for øvrig. Dette er La Manchas ost. Hele La Mancha er dedikert til Manchego-osten.

Passer vel godt til sauer dette området, ekstremt varmt om sommeren. Tøft, goldt og steinete landskap som opprinnelig het Al Mansha, som betyr vannløst land. Al Mansha er arabisk for øvrig så det var Maurerne som ga området dette navnet. Så har det utviklet seg til La Mancha, ikke den store skrivemessige forskjellen i hvert fall.

Er somrene hete så er vinterne kalde. Veldig kontinentalt med andre ord. Midt opp i dette lever altså Manchega sauene, spesielt tilpasset dette skiftende klimaet og den særdeles sparsomme vegetasjonen. Men det finnes trær for skygge om sommeren og huler for ly om vinteren. Slik er det innrettet. Naturen er fantastisk. Og under disse forhold blir det flott sauemelk som gir nydelig ost.

En hard ost dette, antar de fleste faktisk kjenner til Manchego. Det meste som blir solgt i Norge er nok pasteurisert, så for den upasteuriserte må du nok i en spesialbutikk.

Manchego har høyst varierende lagringstid, eller modningstid, så det er litt synd at man i norske butikker stort sett får bare gjennomsnittsvarianter. Skulle gjerne hatt noen forskjellige modningsgrader for å sammenligne. Her i Oslo kan man få litt forskjellig heldigvis.

Det tar tid å yste Manchego, litt omstendelig prosess med pressing og vasking i flere omganger før den går til lagring i alt fra 30 dager til to år.

Dette er som sagt en hard ost eller fast ost. Under skorpen er den blekgul, noen små hull og kanskje litt hvitprikkete. Kan godt være litt smuldrete. Jeg bruker av og til Manchego som erstatning for Parmigiano Reggiano til pasta. Gir litt mer typete smak synes jeg.

En mye kopiert ost, men bare Manchego har navnet preget inn i skorpen. Så se etter det.

Dette er en ost med fåresmak og saltsmak. Da passer det fint med litt syltetøy. I Spania spiser de ofte kvedesyltetøy, men det vet jeg faktisk ikke om finnes i Norge, i hvert fall i dagligvarehandelen. Dette er for øvrig oldtidsfrukten nordmenn glemte. Den må varmes opp eller lignende, er så godt som uspiselig som rå frukt. Som et alternativ kan jeg foreslå godt moden pære eller et pæresyltetøy.

Å drikke til: Til Manchego foreslår jeg en moden Rioja, kanskje til og med av det tradisjonelle slaget. Tempranillodruen dyrkes jo andre steder også i Spania og en moden Ribera vil også fungere veldig bra.

Velbekomme!

, , ,

Manchego – får får får? Read Post »

Skroll til toppen