Vår kveldsmat!

Noen «last supper» ble det ikke i går, til det har vi for mange planer videre!! Men hvit bacalao ble det, eller à la José som det også heter her i huset. José er en god portugisisk/amerikansk venn vi har fra Florida, og han lærte oss alternativ bacalao-oppskrift. Derav navnet.

Det vi gjorde i går selvsagt var å spise ost. Geitost. Flotte geitoster. Geit var datidens viktigste husdyr. Nå er jeg tilbake i utgangspunktet for at påsken finnes. Sainte Maure de Tourraine, Crottin de Chavignol; begge typiske for sitt område, Loire, samt en mellomlagret Kvit Undredal. En fin flaske hvitvin, ikke ren Sauvignon blanc, men tørr og fruktig som satt godt til ostene.

Vi hadde ikke alle de syv sortene, men noen hadde vi, i form av litt fikensyltetøy, daddelhonning og en halv stenfri drue. Det er sjelden jeg bruker druer til ost, men gjorde et unntak, mest for det dekorative. Vi kunne selvasgt hatt litt brød av hvete og bygg, men det sto vi over.

Godt var det.

Vi får se hva dagen i dag bringer; frokosten har sett både Mor Åse, Emmentaler og Blue Shropshire.

Fortsatt God påske.

Mine Påskeoster

Da er runden unngjort. Høres ut som et ork, men det var det på ingen måte. Kjørte først min kone på jobben, deretter innom Gutta på Haugen for å handle. De har forstått det der med å åpne om morgenen. Strålende sol i Oslo i dag, men litt «nippy» for å si det slik. Litt småkaldt med andre ord. Blitt litt godt vant med over 20 grader i mars. Nok om det.

Dagens fangst hos Gutta ble: Sainte Maure (de Touraine) og Crottin de Chavignol; begge chèvre fra Loire. Chebris som er en fast ost, blanding av geit- og sauemelk fra Ossau-Iraty i Pyrenéene. Derfra tilbake til Norge og en mellomlagret Undredal; den er følgelig fra siste produksjonen i fjor høst. Et hopp over til England og Blue Shropshire som er en fantastisk ost og min kones favoritt på den blå siden. En Salametto Norvegese og påsken er reddet for vår sønn også. Den går flott sammen med litt grottelagret Emmentaler som også ble med i posen.

Hadde planer om Mont d’Or men det gikk ikke der i hvert fall. Da gikk følgelig turen videre til Fromageire på Majorstuen som ikke åpner før kl. 10.00. Det er ganske sent til denne type butikk å være. Så etter noe venting med en kopp kaffe og en scone på nabobakeriet, er det United bakeries kanskje? Husker ikke. Derby scones er min favoritt når jeg er i England og setter meg ned for high tea. Synes ikke de norske bakeriene får helt til scones slik som jeg kjenner det fra England.

Etter to runder Wordfeud, noe skal man gjøre når man ikke har avis for hånden, var det klart for dagens siste ost, Mont d’Or. Sesongen er over, så dette er vel resten.

Ble mye geitost, men så er det også starten på en ny sesong for denne ostetypen selv om bare Crottin de Chavignol strengt tatt er helt fersk. Og det har vel vært advisert en stund hva som er in på ostefronten akkurat nå.

Å drikke til? Den hvite ferske og gjerne litt lagrede geitosten også, har sin livspartner i Sauvignon blanc viner. Mont d’Or skal få en hvit eller rød burgunder, vi får se når vi kommer så langt. Til den blå har jeg tenkt litt portvin.

Så hva er dine påskeoster? Har du noen tradisjoner eller er det sjokolade opp og i mente?

Uansett vel bekomme.

Undredalsost og Tyttebærrømme

Undredal og Morgedal. Norskere kan det vel knapt bli. Morgedal midt i Telemark, skisportens vugge. Undredal i Aurland kommune, midt i verdsarven så å seie. (Nynorsk dette!) Jeg er vokst opp med nynorsk som hovedmål, men det virker veldig lenge siden, selv om det nok hadde passet veldig godt inn akkurat her og nå.

Kvit Undredal på bordet

Altså kom Kvit Undredal på bordet i dag, og som du kan se av «Kjapp anbefaling» til høyre på siden gjorde Tyttebærrømme også det. Betvilte hvor godt den passer til ost, men måtte nå gjøre et forsøk.

Kvit Undredal er upasteurisert fast hvit geitost. Dette er jo blant annet Pyrinéenes domene. Men jaggu greier vi å få det godt til her også. Så vi kan godt være litt protesjonistiske uten at vi tregner å gi opp noe verken på smak eller kvalitet.

De små produsentene

Som jeg har sagt før, det er de små produsentene ute på bygda som lager den beste osten her i landet. Stort sett over alt for øvrig. Det burde flere nordmenn oppdage, i hvert fall noen til. Jeg prøver etter fattig evne å hjelpe til.

Nydelig smak av geit

Fast og fin, god geitesmak uten at den er ram, men det er aldri tvil om at det er geit. I hvert ikke fall for oss som i vår barndom har kjørt over fjellet noen ganger og fått bilen invadert av geiter på jakt etter både salt og tobakk. Du klapper ikke en geit ustraffet. I hvert fall ikke som tilfeldig turist.

Passe salt, god å spise. Vet ikke hvor lagret min versjon er, men på skorpen, som er tykk og hard, så er det enten middels eller vellagret.

Så tenkte jeg at siden både Kvit Undredal og Tyttebærrømme var på bordet så måtte de smakes sammen. Det ble ikke noe kræsj det, på ingen måte. Men tyttebærrømmen stjal vel mye av showet, så den nøytraliserte osten litt. Det fortjente ikke osten. Munnfullen smakte godt, ikke det, men osten forsvant. Jeg holder på mitt om at gamalost kanskje er bedre til. Prøvde også til et stykke Cheddar, og det fungerte ikke.

Hva skal vi drikke til Kvit Undredal?

Hvitvin, tørr og fruktig. Men også en lett rødvin vil fungere godt. Det kan være Beaujolais, Valpolicella, rød Loire.

Vel bekomme!

Chabichou du Poitou

Altså, dette er Maurerenes fortjeneste. Det var de som lærte Gallerne å lage hvit geitost. Chabichou er til og med avledet av det arabiske ordet chebi som betyr ung geit. En beskyttet og upasteurisert ost som lages i et forholdsvis vidt område rundt byen Poitiers. Den ligger litt sør for Loire, ca. midt mellom Tours of La Rochelle ved elven Clain.

Osten kan du se på bildet i headeren til denne bloggen, helt til høyre. Den ser ut som en avkuttet kjegle og er en liten ost, veier omtrent 150 gram. Skorpen varierer på farge alt etter hvor lenge osten har vært lagret; fra gulhvit til mer rødlig mugg. Den er fast i konsistensen og fantastisk snøhvit i fargen. Dufter fint av geit, mens smaken er veldig mild, kremet og tilkjennegir et snev av nøtter. Blir tørrere etter som den modnes, og får da også mer markant geitesmak.

Chabichou du Poitou og Puilly Fumé (Foto: Gunnar Bløndal)
En sommerost på terrassen med et glass Sauvignon blanc dette. Så hvorfor skrive om den nå? Vel, jeg tenkte det kunne være flott å få et snev av sommer inn i denne mørke og grå novembersøndagen, i hvert fall her jeg sitter. Men siden det er november så kan det hende du heller kan prøve en rødvin fra Loire, gjerne som er laget på Gamay-druen. I Touraine finner du f.eks. nettopp det.

Velbekomme.

Som perler på en snor – Rocamadour!

Det finnes store perler og det finnes små perler. Både osteperler og andre. I dag vil jeg nevne en liten osteperle. At den er en liten perle betyr ikke annet enn at denne osten veier bare 35 gram. En munnfull med andre ord.

Noe av det fantastiske med ost, bortsett fra alle nydelige smaker er at den kommer i alle mulige slags former og størrelser.

Smaken

Apropos smaker. Det er med ost som med vin, samme drue fra forskjellige områder har forskjellige karakteristika. Slik er det med ost også. Det er opplagt for de fleste at ost av kumelk, geitemelk og sauemelk smaker forskjellig. Så vil det være variasjoner avhengig av rase, dernest omgivelsene og beiteforholdene, hva de beiter på, om det er fjellbeite eller lavlandsbeite, innland eller kystnært. Alt dette, og sikkert mer til påvirker melken som påvirker osten. I tillegg har vi selve ystingen, pasteurisering eller ikke, og ikke å forglemme modning.

Alt dette gjør ost så spennende.

Geografien

Denne lille perlen som er en spennende ost kommer fra departementet Lot i det sørvestlige Frankrike, også kalt Midi-Pyrénées. Av upasteurisert geitemelk. Fantastisk rund og fin med tydelig geitepreg. Og med alder blir den faktisk litt hard og veldig spiss, ordentlig så det svir i munnen. Det har jeg opplevd. Så da har den nok ligget for lenge. Før det, myk og kremet, renner gjerne av gårde selv i kjøleskapet. Perfekt som en liten apetittvekker. Litt gulhvit muggete på utsiden, men bare spis.

Tilgjengelighet

Den er å få i Norge, i hvert fall på min ostebutikk, Fromagerie, og jeg vil tro andre steder også.
Rocamadour heter den. 35 grams stor medaljong. En munnfull, ferdig med det. Rocamadour krever en til hver.

Å drikke til

Dette er Sauvignon blanc ost. Sancerre eller Puilly Fumé er gode og smakfulle eksempler.