Vår kveldsmat!

Noen «last supper» ble det ikke i går, til det har vi for mange planer videre!! Men hvit bacalao ble det, eller à la José som det også heter her i huset. José er en god portugisisk/amerikansk venn vi har fra Florida, og han lærte oss alternativ bacalao-oppskrift. Derav navnet.

Det vi gjorde i går selvsagt var å spise ost. Geitost. Flotte geitoster. Geit var datidens viktigste husdyr. Nå er jeg tilbake i utgangspunktet for at påsken finnes. Sainte Maure de Tourraine, Crottin de Chavignol; begge typiske for sitt område, Loire, samt en mellomlagret Kvit Undredal. En fin flaske hvitvin, ikke ren Sauvignon blanc, men tørr og fruktig som satt godt til ostene.

Vi hadde ikke alle de syv sortene, men noen hadde vi, i form av litt fikensyltetøy, daddelhonning og en halv stenfri drue. Det er sjelden jeg bruker druer til ost, men gjorde et unntak, mest for det dekorative. Vi kunne selvasgt hatt litt brød av hvete og bygg, men det sto vi over.

Godt var det.

Vi får se hva dagen i dag bringer; frokosten har sett både Mor Åse, Emmentaler og Blue Shropshire.

Fortsatt God påske.

Mine Påskeoster

Da er runden unngjort. Høres ut som et ork, men det var det på ingen måte. Kjørte først min kone på jobben, deretter innom Gutta på Haugen for å handle. De har forstått det der med å åpne om morgenen. Strålende sol i Oslo i dag, men litt «nippy» for å si det slik. Litt småkaldt med andre ord. Blitt litt godt vant med over 20 grader i mars. Nok om det.

Dagens fangst hos Gutta ble: Sainte Maure (de Touraine) og Crottin de Chavignol; begge chèvre fra Loire. Chebris som er en fast ost, blanding av geit- og sauemelk fra Ossau-Iraty i Pyrenéene. Derfra tilbake til Norge og en mellomlagret Undredal; den er følgelig fra siste produksjonen i fjor høst. Et hopp over til England og Blue Shropshire som er en fantastisk ost og min kones favoritt på den blå siden. En Salametto Norvegese og påsken er reddet for vår sønn også. Den går flott sammen med litt grottelagret Emmentaler som også ble med i posen.

Hadde planer om Mont d’Or men det gikk ikke der i hvert fall. Da gikk følgelig turen videre til Fromageire på Majorstuen som ikke åpner før kl. 10.00. Det er ganske sent til denne type butikk å være. Så etter noe venting med en kopp kaffe og en scone på nabobakeriet, er det United bakeries kanskje? Husker ikke. Derby scones er min favoritt når jeg er i England og setter meg ned for high tea. Synes ikke de norske bakeriene får helt til scones slik som jeg kjenner det fra England.

Etter to runder Wordfeud, noe skal man gjøre når man ikke har avis for hånden, var det klart for dagens siste ost, Mont d’Or. Sesongen er over, så dette er vel resten.

Ble mye geitost, men så er det også starten på en ny sesong for denne ostetypen selv om bare Crottin de Chavignol strengt tatt er helt fersk. Og det har vel vært advisert en stund hva som er in på ostefronten akkurat nå.

Å drikke til? Den hvite ferske og gjerne litt lagrede geitosten også, har sin livspartner i Sauvignon blanc viner. Mont d’Or skal få en hvit eller rød burgunder, vi får se når vi kommer så langt. Til den blå har jeg tenkt litt portvin.

Så hva er dine påskeoster? Har du noen tradisjoner eller er det sjokolade opp og i mente?

Uansett vel bekomme.

Undredalsost og Tyttebærrømme

Undredal og Morgedal. Norskere kan det vel knapt bli. Morgedal midt i Telemark, skisportens vugge. Undredal i Aurland kommune, midt i verdsarven så å seie. (Nynorsk dette!) Jeg er vokst opp med nynorsk som hovedmål, men det virker veldig lenge siden, selv om det nok hadde passet veldig godt inn akkurat her og nå.

Kvit Undredal på bordet

Altså kom Kvit Undredal på bordet i dag, og som du kan se av «Kjapp anbefaling» til høyre på siden gjorde Tyttebærrømme også det. Betvilte hvor godt den passer til ost, men måtte nå gjøre et forsøk.

Kvit Undredal er upasteurisert fast hvit geitost. Dette er jo blant annet Pyrinéenes domene. Men jaggu greier vi å få det godt til her også. Så vi kan godt være litt protesjonistiske uten at vi tregner å gi opp noe verken på smak eller kvalitet.

De små produsentene

Som jeg har sagt før, det er de små produsentene ute på bygda som lager den beste osten her i landet. Stort sett over alt for øvrig. Det burde flere nordmenn oppdage, i hvert fall noen til. Jeg prøver etter fattig evne å hjelpe til.

Nydelig smak av geit

Fast og fin, god geitesmak uten at den er ram, men det er aldri tvil om at det er geit. I hvert ikke fall for oss som i vår barndom har kjørt over fjellet noen ganger og fått bilen invadert av geiter på jakt etter både salt og tobakk. Du klapper ikke en geit ustraffet. I hvert fall ikke som tilfeldig turist.

Passe salt, god å spise. Vet ikke hvor lagret min versjon er, men på skorpen, som er tykk og hard, så er det enten middels eller vellagret.

Så tenkte jeg at siden både Kvit Undredal og Tyttebærrømme var på bordet så måtte de smakes sammen. Det ble ikke noe kræsj det, på ingen måte. Men tyttebærrømmen stjal vel mye av showet, så den nøytraliserte osten litt. Det fortjente ikke osten. Munnfullen smakte godt, ikke det, men osten forsvant. Jeg holder på mitt om at gamalost kanskje er bedre til. Prøvde også til et stykke Cheddar, og det fungerte ikke.

Hva skal vi drikke til Kvit Undredal?

Hvitvin, tørr og fruktig. Men også en lett rødvin vil fungere godt. Det kan være Beaujolais, Valpolicella, rød Loire.

Vel bekomme!