Avdem gardsysteri!

Siden vi tilbrakte påskeferien på fjellet for en gangs skyld, og det var på snøsikre Bjorli, sendte jeg en e-post til Avdem for å spørre om de tilfeldigvis var i ysteriet og hadde åpent på onsdag sen ettermiddag. Etter en biltur fra Oslo var klokken halv seks da vi kom forbi på Lesja.

På den tid før påske er det meste stengt, men Sigurd Avdem drev og ystet, så det var bare å komme innom. Vi så gjorde. Hele familien på ysteribesøk.Lett vinterlige Lesja på smal og bratt gårdvei inn på tunet. Der sto Sigurd Avdem i døra og ønsket velkommen.

Litt orientering først og så tur rundt om i ysteriet. Moderne og glinsende rent. Og det må det være når hovedproduksjonen er upasteurtisert ost. Jeg er vant med fabrikkbesøk og hadde forestilt meg det større, men når jeg tenker meg om så tar det ikke så mye plass som trengs. Dagen hadde gått med til å yste Mor Åse. Rundt 200 oster lå klar på bordet. Alle skjønnsomt laget for hånd i løpet av dagen, lagt i former og sto i press for å få rette formen før den legges til modning i to måneder. Da blir den seende slik ut som til høyre her:

Det ble også laget Huldreost denne dagen. Fra denne bloggens perskeptiv er ikke det så interessant bortsett fra at den smaker veldig godt da. Konfekt. Men det var interessant å se hvordan det gikk for seg. Mens vi kaller det brunost kaller de det rødost, eller «rauost» lokalt. Interessant er det også at denne osten har stått på menyen til restaurant Noma i København. Nå har Noma skiftet meny, så Huldreost er historie der i gården.

Avdem har lang tradisjon med ysting, så et som gjøres i dag er kunnskap nedarvet fra fordums budeier som ytet, kanskje mest på setra. Den ligger der ennå men seterdriften er nedlagt. Det kan uansett ikke kombineres med moderne ysteridrift. Gubb er imidlertid et produkt som lages og som er en direkte tradisjon fra seterdriften. Det var det siste budeiene gjorde før de tengte setra om høsten. Blandet det som var igjen av brun og hvit ost og kokte det sammen. Ganske fascinerende spesielt.

Fra ysteriet og inn i det aller helligste; modningslageret med sine 99,9% luftfuktighet. Der var det ganske fullt av ost som lå til modning.

Sigurd Avdem med Fjelldronning
Grunnet veldig godt salg til jul hadde de gått nesten tomme, så det tar vel en måned til før de første Fjelldronningene er på vei ut. Hørte jeg ikke feil var det ca 1200 oster som lå til modning der i forskjellige faser.

Jeg synes Fjelldronning er beste osten til Avdem. Den har karakter og fylde, er passe salt og med fin farge og konsistens. En veldig god kittmodnet ost synes jeg. Mor Åse fremstår smaksmessig som en litt mildere og blekere variant av Fjelldronning. Men Mor Åse er en ny ost så den skal kanskje ha litt tid for å sette seg.

Fikk høre at Avdem har planer om også å modne Fjelldronning et par måneder lengre slik at det blir både en variant som er modnet fire måneder og en som er modnet seks måneder. Det gleder jeg meg til. Men det tar nok litt tid.

Det er også planer om å utvide modningslageret for det kan synes som kapasiteten butter litt der. Spesielt om det skal utvides med en seks måneders variant. All den dag Avdem også leverer melk til Tine har de råstoff til å produsere mer. Og markedet er der. Så dette ser veldig bra ut.

Avdem sysselsetter i dag fem og et halvt årsverk. Dette synes jeg er god distriktspolitikk. Dersom de hadde fortsatt som før med å være melkebonde hadde denne gården representert ett årsverk pluss en kvart stilling eller så for en avløser. Nå er det en liten industri med fem og et halvt årsverk, og med utvidelse blir det kanskje flere, hvem vet. Lokal foredling er nøkkelen til levekraftige lokale samfunn. Så dersom det er det vi vil ha, er det en vei å gå.

Det er mange som kjører over Lesja hver dag. Flere burde stoppe opp hos Avdem for å kjøpe med seg god ost og gode meieriprodukter ellers. Dette er produkter laget med kjærlighet og det er opplevelse deretter.

Vår kveldsmat!

Noen «last supper» ble det ikke i går, til det har vi for mange planer videre!! Men hvit bacalao ble det, eller à la José som det også heter her i huset. José er en god portugisisk/amerikansk venn vi har fra Florida, og han lærte oss alternativ bacalao-oppskrift. Derav navnet.

Det vi gjorde i går selvsagt var å spise ost. Geitost. Flotte geitoster. Geit var datidens viktigste husdyr. Nå er jeg tilbake i utgangspunktet for at påsken finnes. Sainte Maure de Tourraine, Crottin de Chavignol; begge typiske for sitt område, Loire, samt en mellomlagret Kvit Undredal. En fin flaske hvitvin, ikke ren Sauvignon blanc, men tørr og fruktig som satt godt til ostene.

Vi hadde ikke alle de syv sortene, men noen hadde vi, i form av litt fikensyltetøy, daddelhonning og en halv stenfri drue. Det er sjelden jeg bruker druer til ost, men gjorde et unntak, mest for det dekorative. Vi kunne selvasgt hatt litt brød av hvete og bygg, men det sto vi over.

Godt var det.

Vi får se hva dagen i dag bringer; frokosten har sett både Mor Åse, Emmentaler og Blue Shropshire.

Fortsatt God påske.

Alternative juleoster.

For ikke å være så konservativ tenkte jeg å anbefale noen alternative oster til julen. Oster som på ingen måte kommer til å ødelegge julefreden, snarere tvert imot. Til og med litt norsk tenkte jeg i sakens anledning. Vi har mange gode norske oster og det skulle bare mangle om vi ikke skulle bruke dem til jul. Jeg gjør det i litt god tid, for enkelte av disse kan nok være noe utfordrende å få tak i. Desto mer tilfredsstillende når de først står på bordet.

Først vil jeg anbefale Munkeby, den er fantastisk å ha på frokostbordet juledags morgen. Den er også god alene med et glass godt trappistøl til. Munkeby er osten fra klosteret i Levanger. Disse munkene som kom fra Abbaye de Citeaux i Frankrike, litt sør for Dijon om jeg ikke husker feil. Der lager de en ost med samme navn, og Munkeby er den norske avleggeren. Fantastisk ost. Kan være vanskelig å få tak i hvis du ikke bor i Oslo eller Trøndelag. Sjekk litt rundt. Denne kan også godt erstatte oster av typen Brie/Camembert.

Et kvalitetsgårdsysteri som også har rimelig god distribusjon på ostene sine er Avdem gardsysteri på Lesja. Deres Fjelldronning og den helt nye Mor Åse er veldig gode smakfulle kittmodnete oster. De er vel litt like så du trenger ikke nødvendigvis begge om du ikke vil bruke julen til å sammenligne. De har også en spesiell brunost som heter Huldreost; har ikke smakt den men på beskrivelsen må den passe veldig godt til Julekake. En brunost med fjellurter og akevitt.

Dersom du ønsker en fastost til å erstatte den tradisjonelle Edamer og du vil ha norsk, så kan jeg anbefale Derringarden Spesial. Fra Eide på Nordmøre. Til og med laget av økologisk melk. Unødvendig å nevne for øvrig at alle de ostene som her er nevnt er upasteurisert.

For ikke å gjøre dette alt for omfattende skal jeg avslutte med en engelsk perle av en ost. Stichelton. Vi er alle kjent med Stilton til jul, sammen med et godt glass portvin, ja sikkert to også. Stilton er laget av pasteurisert melk, lovverket krever det av en eller annen grunn. Ikke så med Stichelton. Den er fra Nottinghamshire som er et av områdene hvor man kan produsere Stilton, men den er altså upasteurisert. Håndlaget og en veldig elegant og raffinert ost. Dette er ikke noe hasteverksarbeid. Kremet konsistens med en rik smak der det blåe flørter med kryddertoner. Dette er så absolutt en ost til portvin, sogar velutviklet årgangsportvin. Skal du til Storbritannia før jul hadde jeg gjort meg bryet å sjekket litt rundt. Er du i London bør La Fromagerie være et godt sted å lete.