Ost

Morbier – historien bak!

Det er noe fascinerende med denne osten og den mørke stripen i midten. De fleste vet vel at det er en sotstripe, men hvorfor i all verden er den der?

Uten at det nødvendigvis har noen praktisk betydning for osten så er Morbier en alpeost. Oppkalt etter den lille byen Morbier. I fjellene mot den fransk/sveitsiske grensen, ca rett nord for Geneve på høyde med Lausanne. Jura heter det der, eller Franche-Comté hvis du ser litt større på det.

Morbier lages nok mange andre steder også, den er så populær at det er fristende, men den ekte, den beskyttede er fra fjellene.

Hvorfor så denne sotstripen? Det har seg slik. Noen sier det var ostemasse til overs fra ystingen av Gruyère andre Comté, og det kan jo høres fornuftig ut, men det er en detalj. De er jo begge oster som lages i området og i ganske store formater. Hvorom allting er så ble den massen som var til overs fra kveldsystingen, som var for lite til å lage en hel ost, dekket med et sotlag for at den skulle holde seg til neste dag; ikke tørke ut, samt holde fluer og andre innsekter unna. Neste morgen ble det så fylt på med ny ostemasse. I midten et sotlag. Altså ble det slik at sotlaget skilte ost fra kveldsmelkingen og ost fra morgenmelkingen. Det ble til en egen ost det; Morbier. I dag legges sotlaget på mer av tradisjon enn av praktiske årsaker. Og det gir unektelig en god gjenkjennelseseffekt.

Den skal være halvfast. Synes ikke den har mye aroma og er veldig mild i smaken. I Norge som regel pasteurisert, men du kan få upasteuriserte varianter, innimellom.

, , , ,

Morbier – historien bak! Read Post »

Morbier, eller Morbiere som nordmenn gjerne sier.

Morbier. Stedet er en finere restaurant i byen Arras i det nordlige Frankrike. Tenker det kan ha vært i 1996 eller deromkring. God lang lunch. På fransk manér får vi servert ost før deserten. Samtalen går mest på engelsk og noe på fransk. Vi vurderte import av fersk pasta. Mens vi spiste ostene bemerket jeg at den ene osten lignet Morbiere. Det hadde de ikke så mye synspunkter på de to franskmennene som deltok i måltidet; det var en ost de ikke hadde hørt om. Vi var tre nordmenn som stilte oss litt undrende til det, da vi tenkte at en fransk ost med så utbredt distribusjon bør vel være kjent i Frankrike også. Så jeg gjentok ostenavnet flere ganger, tegnet og forklarte om stripen med aske i midten, uten at det klang noe bjelle hos våre franske verter. Vi droppet naturlig nok temaet. Så kom desserten. God den også, uten at jeg husker hva det var. Men hele lunchen var veldig god og hyggelig.

Morbier
Så kom det plutselig et utbrudd fra den ene franskmannen, på engelsk. «You mean Morbier?» Ja?? Det er jo det jeg har prøvt å forklare dere hele tiden, sier jeg. Nei sier de, du sa Morbiere. Spot the difference!! La det være helt klart; Morbier har ingen e til slutt, legger du til den får ingen Morbier i Frankrike.

Var innom Smart Club i Oslo i et helt annet ærend enn ost, men jeg sjekker jo alltids hva de har. Da fant jeg en upasteurisert Morbier. Morbier er ikke en ost jeg spiser så ofte. For å være litt klysete så synes jeg den er lite spennende. Kan godt være god for det. Denne var imidlertid upasteurisert. Den var ikke merket som det, så jeg gjorde betjeningen oppmerksom på at de hadde feilmerket den. Spiller ikke så stor rolle for meg, ut over at det bør være riktig, men det er kanskje viktig for noen andre. Gravide for eksempel. Tror ikke de gjorde noe med det.

Veldig mild i smaken, som alltid. Hadde fått noen gode timer på kjøkkenbenken så den er ordentlig medgjørlig. Halvfast i utgangspunktet, og enda mer så etter noen timer i romtemperatur. Gir mer smak. Hvitgul skorpe som du godt kan spise men den er litt hard. Selve osten er blekgul. Spiste den på fransk rugbrød, og da druknet den litt i brødets klare syrlighet. Krever altså litt nøytralt underlag.

Drikke til? Jeg drakk et glass hvitvin til. Passet fint. Hvitvin fra Jura vil være flott. På rødvinssiden så vil lett og fruktig være å foretrekke. En kommunepinot vil nok også gjøre seg.

Vel bekomme.

, , , , ,

Morbier, eller Morbiere som nordmenn gjerne sier. Read Post »

Katarenes egen ost.

Katarene var en religiøs gruppe som hovedsaklig holdt til i det sørlige Frankrike på 1100 tallet. Skal ikke gjøre dette til en lang historiefortelling, men katolikkene likte dem ikke, og korsfarerhærer ble satt på dem. Mange ble massakrert, spesielt i byen Béziers og de siste ble vel tatt til fange i Carcassonne i 1209. Uten ansvar for mulige feil og mangler i den historien.

Cathare
Men osten lever videre, og den kommer nettopp fra Carcassonne i Languedoc. Geitemelksost. Formet som et stort flatt hjul. Upasteurisert. Modnet fra to til tre uker, men finnes også helt fersk, i hvert fall lokalt. Alle ostene har Katarenes merke “trykket” på osten. Dekket med aske utenpå, blandet med litt mugg etter litt tid. Ser litt gråguggen ut. Fin aroma og smak av geit, men også hint av nøtter. Myk, blek ostemasse som raskt renner bort hvis du lar den ligge en stund på kjøkkenbenken. Veldig god geitemelksost, dessuten veldig dekorativ på ethvert ostebord.
Å drikke til: Hvitt og tørt. Prøv gjerne en lokal Languedoc hvitvin, det blir sjelden feil.

, , , ,

Katarenes egen ost. Read Post »

Appleby’s Cheshire

Kumelksost. Upasteurisert og engelsk. Det var vel ingen bombe akkurat. Cheshire er altså en (i utgangspunktet) ost fra grevskapet Cheshire i nordvest-England. Grensende bl.a. til Greater Manchester og Merseyside for fotballentusiaster. Et annet grevskap som grenser til Cheshire er Shropshire, og det er faktisk her Appleby’s Cheshire lages. I en landsby som heter Weston-under-Redcastle; så malende!! Med andre ord: en Cheshire fra Shropshire. Håndlaget av familien Appleby på gården Abbey som ligger ganske så vakkert ved elven Dee. Den siste ekte Cheshire, eneste upasteuriserte, laget av entusiaster. Så vidt jeg vet tilvirkes ikke osten i Cheshire lenger i det hele tatt.

Dette er en ost med historie. Det er nemlig aminnelig antatt at Cheshire er Storbritannias eldste ost. Helt tilbake til romertiden og nevnt i the Domesday Book, dommedagsboken altså, som er nedtegningen av den store folke- og boligtellingen som ble foretatt i England i 1086 etter ordre fra Vilhelm Erobreren.
Godt dokumentert med andre ord.

For skikkelig å gni historien inn når vi først er i gang så kunne de distribusjon i gamle dager (også), denne osten var nemlig å finne i enhver by av noe størrelse på midten av 1700-tallet. Fraktet enten på veien eller det sinnrike kanalsystemet som går gjennom hele England. Dessuten the Cheese of Choice ombord i Admiral Nelson’s skip The Victory. Så denne osten har vunnet kriger.

Hva slags ost er dette og hva er foranledningen til denne posten om en ost de færreste har hørt om. Da jeg spiste min Cheshire som ostetoast hadde jeg ingen kunnskap om dens famøse historien. Men god var den. Det som er å si om denne er at den er mindre syrlig i smaken enn det jeg husker Cheshire til å være.

Dette er en hard ost, først og fremst. Den er sylinderformet og lakserosa i fargen. Det har med et fargestoff de tradisjonelt har tilsatt; annatto heter det. For de av dere som er mer Frankofile en Anglofile uti osteverdnen, så kan den minne om Cantal, og minner den om Cantal så kan den likesågodt minne om Salers. Det er faktisk ikke urimelig å anta at i løpet av korsfarertiden har Cheshireoppskriften funnet veien til Auvergne i Frankrike (hvor Cantal og Salers tilvirkes) og Spania også.

Mild smak og en lett smuldrete ost, men utvikler mer smak ved lagring da også en del urtearomaer kommer frem. Fantastisk med ferske fiken, aller helst fikensyltetøy, eller dadler.

Er det muliug å få den i Norge da? Cheshire burde være mulig, i hvert fall Appleby’s.

Å drikke til? Nå kommer vi til den virkelige grunnen til at Appleby’s Cheshire ble dagens tema. Den egner seg godt til maltwhisky. Det var Vinbladet som kom i postkassen i dag som skrev om maltwhisky og deriblant kombinasjonen maltwhisky og ost. Cheshire var ikke nevnt der, den kombinasjonen fant jeg ut av etterpå, men har du en Cheshire og en god men mild matwhisky, ja da kan du ikke be om mer.

Vel bekomme.

, , , , ,

Appleby’s Cheshire Read Post »

Skroll til toppen