Romarin – Chèvre fra litt vest i Occitanie

Det var i grunnen en helt annen ost jeg var på jakt etter, fra Korsika. Men jeg fikk anbefalt  denne hos Ma Poule, i samme genre, men av geitemelk og fra litt vest i Occitanie. Romarin er navnet, og som du sikkert vet, betyr det rosmarin på fransk. Så dette er en ost som har litt urter på skorpen, og som derfor setter et visst smakspreg på osten. De som kjenner meg vet at jeg ikke er overvettes glad i smaksatte oster, men jeg er rede til å gjøre et unntak her. Nå finnes det også en ost ved samme navn fra Provence-traktene. Den er til forveksling lik, tradisjonelt skrukkete som vår ost, med litt rosmarin spredt utover. Denne har jeg ikke smakt, men vet at den eksisterer der ute.

Romarin – Chèvre fra litt vest i Occitanie.

Les mer

Chèvre fra Beaujolais

For egen del så synes jeg det kommer mye godt fra Beaujolais. Mest kjent er nok vinene og dem har jeg absolutt sansen for, selv om jeg holder meg unna Beaujolais Nouveau. De hysteriske tider er forbi. Men morsomt var det. Imidlertid har jeg den siste tiden hatt gleden av å stifte bekjentskap med chèvre fra Beaujolais. Så hvis de fleste beaujolaisviner, men slett ikke alle, er lette og fruktige, så er til gjengjeld de chèvres fra regionen som har kommet min vei, slett ikke det. Tvert imot. Ganske markante. Selv om den første osten jeg fikk var så ram at alt av hår på meg sto rett ut, og jeg har smakt litt av hvert, så gikk den i retur til affinøren, og ny forsyning ble sendt. Mildere og i god stand, men med klar og tydelig beskjed om at her er det karakter.

Beaujolais
Galette du Beaujolais – chèvre fra Beaujolais

Les mer

La Pelta – lidenskapelig chèvre

Jeg blir selvsagt litt smigret når jeg får beskjed om at «nå har vi fått inn en ny ost». La Pelta er navnet og er en chèvre fra det sydlige Frankrike, Midi-Pyrénées. Slett ikke så langt fra byen Rocamadour, faktisk. Dette er jo et rikt område på så mange måter; god mat, flere gode oster, mange kanskje ikke så kjente viner og midt i pilgrimsleden i retning Santiago di Compostela og ellers godt forsynt med historie.

LA Pelta
La Pelta – chèvre fra Midi-Pyrénées

Navnet og Formen

La Pelta er et underlig navn, og formen om mulig enda mer underlig. Men det er en forklaring til det meste, også denne osten. Både navn og form har den vistnok fra den greske antikken. Utgangspunktet for formen er et skjold fra den greske antikken. πέλτη. Så der har du navnet også. Det betyr rett og slett et lite og lett skjold. Så da så. Av dette kan man muligens slutte at de som tilvirker denne osten er av det filosofiske slaget. Ikke noe galt i det. Tvert om.

Fromagerie Le Bois d’Amalthée

Det lille gårdsmeieriet som tilvirker osten heter altså Fromagerie Le Bois d’Amalthée og ligger i Cazillac. Ikke spesielt gammelt dette ysteriet. De, de var tre: Franck, Sandrine og Thierry, startet det hele i 1996. Den beslutningen ble tatt nettopp i Cazillac, en by nord for Lot, i krysningen mellom tre regioner; Quercy, Auvergne og Périgord. Der ble de enige om å forenes gjennon det å drive gård og yste ost under mottoet: Lidenskap, essensialitet og ekthet. Og det gjennomsyrer dette lille ysteriet i alt de gjør.

Osten La Pelta

Og dette forbundet er det blitt både geitehold og ost av. Ikke bare denne osten, men flere, inkludert Rocamadour. Men sistnevnte ystes av flere gårder i området, La Pelta bare på denne gården.
Førsteinntrykket er at osten har det som en av disse hundene med alt for mye hud. Det var litt for mye skorpe som fløt litt ut over alle steder. Inn under var osten myk og til dels flytende. En herlig kontrast til de chèvre jeg har spist i det siste, som har vært til dels veldig faste.
La Pelta modnes i syv dager, så slik sett er den ganske fersk. Duft av sopp og skogsbunn. Kanskje ikke så rart med den skorpen. Får du litt mer ost og mindre skorpe så endrer smaken seg og en lett syrlig melkesmak kommer frem med et islett av nøtter. Faktisk en ganske så behagelig ost.
Så er det litt naturstridig at denne osten finnes i Norge, for mesteparten av det de yster selges på markeder i det sydlige Frankrike.

Å drikke til

Hvis du er i området, så er det naurlig å drikke en lokal hvitvin til. Kanskje ikke like lett tilgjengelig her til lands, så da ville jeg ha prøvt en Entre-deux-Mers.