Fra Menorca denne osten. Balearene. Mahón eller Maó som den kalles lokalt. Nå er det en grunn til det. Hovedstaden på Menorca heter Mahón eller Maó på catalansk. Ganske fast ost, som lett smuldrer. Upasteurisert kumelk, men den kan til tider ha iblandet melk fra både geit og sau, om enn ikke nødvendigvis alle tre på en gang. Mahón – Maó
Skorpen vaskes i paprika og er derfor ganske rødgul. Den ble behendig tørket av da jeg kjøpte min ost og ga en hard, men tørr og fin skorpe. Praktisk. Den skal du bare skjære bort. Selve osten er blekgul, kompakt i konsistensen med noen få hull konsentrert i midten, litt større varianter av cheddarsprekker. Smuldrer ganske lett. Har aldri prøvt, men det forekommer meg at denne osten smelter godt. Hamburger neste?
tradisjonell anvendelse
Tradisjonelt spises osten med god olivenolje, kvernet sort pepper og estragon. Greier ikke helt å forestille meg det, men skikken har tydeligvis overlevd, så da smaker det vel godt da.
På den annen side, og det kan ikke osten noe for, mye av den industrielle produksjonen går til produksjon av smelteost. Tubeost, kall det hva du vil.
tilgjengelighet
Mahón er å få tak i her i Norge av og til. Pass bare på at det er en artisan-variant.
Å drikke til
Cava for eksempel, men også som jeg gjorde i dag, en lett og ukomplisert catalansk rødvin.
Sitter her med noen spanske oster som jeg må ta for meg av. Enkelte har jeg smakt på allerede, blant annet en veldig god Chèvre-type; Veigardarte de Cabra. En upasteurisert perle av en ost fra produsenten Joaquin Villaneuva Casado i landsbyen Ambasmestas, Bierzo, Castilla y Léon nord for Madrid.
Muriciano-Granadina
Han får geitemelk fra noen nabobønder som driver økologisk alle sammen. Bedre blir det vel knapt. Og om du er spesielt interessert i slikt; rasen som gir gir melk til denne fantastiske osten heter Muriciano-Granadina. Så vet du det.
Veigardarte de Cabra
Nå er ikke denne produsentene mindre enn at han greier å få av gårde noen oster til USA også, men de er altså pasteurisert. Kronglete spør du meg. Sikker på at vi her i landet kunne tatt det volumet i upasterisert form. Men han får nå styre på. Den osten som blir solgt lokalt i Spania er i hvert fall av rå melk.
kubbe
I tillegg har jeg en annen ost fra samme, men denne i kubbeform og nok litt eldre, for den satt skikkelig i munnen. Kanskje litt for skikkelig etter min smak og til denne type ost å være. Kan godt spise skarp ost jeg, men Chèvre-type skal heller være fersk og litt syrlig. Når det er sagt, denne har en godt utviklet muggskorpe og første stykket var naturlig nok helt på enden så det ble vel mye skorpe og lite ost, den roet seg da jeg kom lenger inn.
Uansett har den et snev av skarphet i seg. Men altså, hva gjør man da? Bittelite grann kirsebærsyltetøy og et glass Allram Gruner Veltliner gjorde susen. Tok bort skarpheten og løftet opplevelsen et betraktelig antall hakk for å si det slik. Av og til trenger selv ost litt hjelp. Så er det min skyld at osten har ligget nesten fjorten dager siden jeg kjøpte den, det er en stund det for denne type oster.
Å drikke til
Skal ikke se bort fra at en Casa Maria Sauvignon Blanc 2013 passer godt inn her. Spansk og av Sauvignong blanc og ikke minst fra samme området, Castilla y Léon. Om du synes den vinen er vel typete, så finnes det gode spanske hvite fra Rueda, Castilla y Léon det også, men gjerne på en drue som heter verdejo. Litt rundere i kanten enn ovennevnte Casa Maria. Kanskje noe undervurdert og lite kjent dette området, men veldig drikkbare til en absolutt overkommelig pris.
Tilgjengelighet
Har ikke sett disse ostene i Norge, men har inntrykk av at halve Norge til en hver tid er i Barcelona og da er det alltids Formatgeria la Seu.
Det var tilfeldig at jeg kom over denne butikken. Det er disse amerikanerne, det er jo noen som har sansen og deler sine erfaringer på nettet. Derfor kom jeg over den bitte lille ostebutikken Formatgeria La Seu. Bortgjemt i en smal gate i gamlebyen i Barcelona. Alle gater er vel smale der, forøvrig. Og der har den holdt til en stund, siden rundt 2000 en gang. Men det er bare fem minutters spasertur fra Ramblaen og i disse smarttelefon/gps-tider er ikke det en utfordring i det hele tatt. Mer å oppdage at du faktisk står rett foran butikken i all sin beskjedenhet. Formatgeria La Seu
Til alt overmål er det en skotsk kvinne som driver den, Katherine McLaughlin, ja som han musikeren. Har til og med vært på konsert med ham på Kalvøya for mange år siden. Antakelig ingen forbindelse ut over navnet; McLaughlin er et forholdvis vanlig navn i Skottland.
Siesta
Butikken holder stengt en liten stund på ettermiddagen. Jeg tok nok det litt for bokstavelig, nordmann som jeg er, så ti minutter før stengetid holdt ikke. Da var butikken allerede stengt. Men en sen lunsj og tilbake litt over klokken fem om ettermiddagen en lørdag hjalp. Da sto damen der i egen person og veiledet ut i spanske og katalonske upasteuriserte gårds- og småskalaoster.
No oversell
Der jeg har en tendens til å vise litt for stort magemål, så skalerte hun ned med beskjed om at jeg skal spise dem opp også, før jeg blir lei. Slik sett fikk jeg redusert både vekten og regningen uten på noen måte å føle på at jeg fikk med meg for lite ost hjem.
Små og ukjente oster
Jeg var ikke på jakt etter de store og kjente. Hadde med liste over spanske PDO-oster, altså med opprinnelsesbeskyttelse. Jeg fikk med noen av dem også, i hvert fall som var upasteuriserte. En småskala Mahón fra Menorca, en upasteurisert Manchego fra et Kooperativ i Ciudad Real med en hyggelig henstilling, på en etikett jeg fikk med meg, om å spise osten innen to år. Det hadde vært noe for Mattilsynet det.
Så var det de andre. Tre geitoster av Chèvre-typen. Gårdsoster og veldig gode. Ferske, friske og syrlige. Jeg var i butikken på lørdags ettermiddag og da begynte det å minke noe. Hun kjøper inn oster hver uke og passer på å gå mer eller mindre tom for å holde ferskheten. Tirsdag er en dårlig dag for da har hun ikke helt fått fylt opp ennå. Hun holder stengt søndag og mandag.
geit og sau
Hadde vel ventet litt mer kumelksoster, men faktisk er det bare Mahón som stiller i den kategorien av . Resten er av melk fra geit og sau.
Skal komme litt tilbake til disse ostene etter hvert. Hun hadde nok flere, men de var pasteurisert. Ikke det at utvalget var stort, en 15 -20 forskjellige oster. Det holdt.
adressen
Er du altså på vei til Barcelona så er dette adressen: Carrer Dagueria 16, Barcelona
Telefon: +34 934126548 Hjemmesiden finner du her: www.formatgerialaseu.com
Og er du ikke så velbevandret ut i ostenes verden; kjøp om ikke annet med deg litt skikkelig, håndverkstilvirket Manchego av upasteurisert (saue)melk og smak forskjellen i forhold til det du finner i gjengse norske dagligvarebutikker.
Da står årets tur nesten for døren. Barcelona og Priorat. Spania med heftige viner og rustikk mat. Gleder meg til smakingene og til de lange lunsjene. Ikke det at middagene står noe tilbake for lunsjene, men det er er altså noe eget med god mat og vin til lunsj. Da blir vi også litt ekstra lystige til ettermiddagens vinsmaking som det har skjedd mer enn en gang at vi har kommet for sent til. Det var helst tidligere det da. Nå har vi buss og sjåfør som sørger for at vi kommer av gårde, – i tide.
Barcelona
For å komme til Priorat må vi innom Barcelona, og det er vel ikke det verste vi kan gjøre. Torsdag blir vi plukket opp av en buss og vi drar via en vinsmaking til Falset. Det blir basen. Lørdag blir det tilbake til Barcelona via en Cavasmaking på morgenen og lunsj. Deretter tror jeg at jeg skal prøve å få til et besøk hos Formatgeria la Secu for å se om de har noen gode oster å ta med hjem. Ellers er det jo La Boqueria på Ramblaen som jeg gjerne må en tur innom, om ikke annet for å se. Og i nøden finnes alltids El Corte Inglés.
11 lystige herrer på tur, glade i mat og vin. En øl innimellom all vinen, og en og annen Aguardiente. Det hører med, det også.
Vi spytter!
Så innrømmer jeg at dette høres mye verre ut enn det egentlig er. Det er ganske mye spytting på smakingene, nemlig. Nei vi spytter ikke vin verken til lunsj eller middag.
Spanske skinker
Sist jeg var i Spania med Foreningen, den heter det. De fleste har vinklubb, vi har Forening. Da var vi to som spleiset på en hel skinke. Den gikk akkurat i kofferten, diagonalt. Hang i taket hjemme på kjøkkenet og det gikk gjetord i barnehagen til barna. I dag er ikke det spesielt oppsiktsvekkende, hele spanske skinker av sikkert varierende kvalitet får vi de fleste steder.
Og så ost da
Nå har jeg en lang liste av upasteuriserte PDO-oster. Har ingen illusjon om å finne alle, men finner jeg et bra utvalg som jeg ikke har smakt før, så er jeg veldig fornøyd og kan oppdatere basen over spanske oster her på bloggen.
