Wensleydale

Av     Legg igjen en kommentar   Ost

Det hender at jeg kjøper ost og blir skuffet. Ikke ofte. Rett nok skjer det at opplevelsen blir annerledes enn det jeg hadde forventet. Det noen betegner som sterkt ikke er det i det hele tatt, og motsatt; en mild ost er slett ikke så mild likevel, eller så er den bare særdeles moden. Slik er ostelivet!

Franske munker

Wensleydale har jeg visst om ganske lenge, fra Yorkshire og med PGI-beskyttelse. Gammel er den også, siden 1150, da den ble introdusert av franske cisterciensermunker som slo seg til i Fors noen kilometer fra Hawes hvor mesteparten av Wensleydale produseres i dag. Navnet kommer for øvrig fra byen Wensley. Litt unormalt til en «dale» i Yorkshire å være. Stort sett elven i bunnen av dalen som er grunnlaget for navnet.

Vel, disse munkene flyttet ganske kjapt litt lenger ned i dalen, til Jervaulx hvor været var bedre og de innfødte mer vennligsinnet. Der tilvirket de sin ost av sauemelk som både titt og ofte ble til blåmuggost. De tider er forbi; munkene har dratt, de lokale bondekonene videreførte ystingen, skiftet gradvis over til kumelk og osten blir ikke tidvis en blåmuggost lenger.

Pasteurisert

Når jeg ikke har hatt noe særlig fokus på denne osten tidligere til tross for både historien og høy kjendisfaktor, så er det fordi den er pasteurisert.
Wensleydale

Alt var så mye bedre under…

Historien har heller ikke vært helt uten dramatikk. Under krigen stoppet produksjonen opp rett og slett fordi det ble bestemt at da skulle alle meierier produsere Cheddar. Mange andre oster også som led under det. En periode ble også produksjonen flyttet til Lancashire. Det ble en forholdsvis kortvarige affære. Lokalt Yorkshire-initiativ fikk produksjonen tilbake på riktige siden av Penninene.

Skuffelsen

Der sto jeg da foran ostedisken på Tesco i Lerwick og scannet om det var noe interessant. Mine øyne falt på Wensleydale som tross alt er en kjent ost jeg ikke har smakt før; som jeg husker i hvert fall.

Ostetoast

Den kommer i noen modningsvarianter, og mitt eksemplarer er nok det ferskeste. Kanskje er det grunnen til at det ble en så gedigen nedtur. Med unntak av en viss syrlighet; så godt som smakløs. Den beste anvendelser jeg kan tenke meg er på ostetoast, for som britiske oster flest så smelter den godt. Et lite dryss paprika for å gi litt kulør.

Å drikke til

En god kopp te. Passende følge til ostetoast.

Wensleydale Read Post »

Strathdon blue

Av     Legg igjen en kommentar   Ost, Ost og vin

Highland fine cheeses. Jeg har med andre ord vært over Nordsjøen igjen. På Tesco i Lerwick hadde de så smått begynt å komme i julestemning noe som ga seg utslag i utvalget av blåmuggost. Vesentlig bedre enn sist. At det var diverse varianter av Stilton er nå så, men så var det dette lille stykket av en ost jeg ikke kjente til; Strathdon Blue. Ost er veldig billig i Storbritannia, i hvert fall sammenlignet med Norge. At den var utgått på dato oppdaget jeg først da jeg kom hjem, men blir på ingen måte hysterisk av den grunn. Det viser kanskje også at Shetlenderne ikke er veldig eksotiske når det kommer til ost. Går mest i det gamle og kjente.

Jeg sjangset i hvert fall og ble belønnet. Rett skal være rett, den er pasteurisert, det var jeg klar over. Jeg bruker mer tid på det enn på eventuell holdbarhetsdato. Ut av dette utleder du selvsagt at dette var en ferdigpakket ost. Det kan du også se av bildet.

IMG_4651.JPG

Gårdsost

Så er det altså en gårdsost Neal’s Yard har tatt under sine vinger. Lovende. Pasteurisert altså, kumelk og til og med vegetarisk løpe. Gjerne tistel det. Tistel er jo Skottlands nasjonalblomst så hva annet kan vi forvente?

Fornavnet uttales Rory

Ruaraihd Stone heter han som lager osten, i et gammelt bryggeri nå gjenfødt som ysteri. På nordøstkysten av Skottland, Tain i Ross-shire. Her gjelder i hvert fall regelen om et liv etter døden.

Ny ost

En forholdsvis ny ost, så det er slett ikke sikkert den har satt seg helt ennå. Litt eksperimentering har det vært. Og noe står kanskje fremdeles igjen. Vet ikke.
Melk fra Ayrshire og Holstein-Friesiske kyr hos et kooperativ i området.
Myk i konsistensen, har en mer kontinentalt stil enn andre britiske blåmuggoster som gjerne er mer smuldrete. Rik melkesmak og med tydelig saltpreg.

Å drikke til

De fleste vil velge tradisjonelt, altså portvin av ett eller annet slag. De mer vågale kan jo prøve seg på en Newcastle Brown Ale

, ,

Strathdon blue Read Post »

Stilton og røykelakstimbal med pepperrot

Av     Legg igjen en kommentar   Oppskrifter, Ost

Om ikke akkurat Stilton så er i hvert fall blåmuggost vanlig på norske julebord. Røykelaks likeså. Begge markerer seg på bordet og representerer særegne og markante smaker. Så hvorfor ikke kombinere de to og krydre med litt pepperrot? Oppskriften på Stilton og røykelakstimbal med pepperrot er hentet fra Stilton Cheese Makers’ Association.

Dette trenger du..

75 g smuldret Stilton
6 ss røde linser
1 stilk stanselleri, finhakket (husk å dra bort trådene)
200 g røykelaks
100 g cream cheese
1 ts pepperrot, gherne fra tube
2 ss melk
350 g poteter
100 g søte maiskorn
Blandet grønn salat
8 gressløk

Dressing
5 ts olivenolje
1 ts grov sennep
2 ts fersk sitronjuice

..og slik gjør du det

Du trenger fire timbalformer som du først kler med plastfolie og deretter med røykelaksskiver. Sett til side. For å lage fyllet, tar du først linsene i en kjele og dekker med vann og lar koke i ca 10 minutter eller så, til de er møre. Kjøl dem deretter ned ved å skylle i kaldt vann. Hell av vannet og ta over i en bolle sammen med sellerien, smuldret Stilton, cream cheese og pepperrot.

Rør godt og tilsett litt melk slik at blandingen blir nesten rennende. Fyll massen i timbalene og sett kjølig mens du koker potetene og varmer opp maisen i litt vann.

Ta timbalene ut av kjøleskapet og vend dem på hver sin tallerken. Dandér med salat og del opp potetene og plasser dem litt tilfeldig rundt timbalen sammen med mais.

Til slutt sprinkler du dressingen over salaten, klipper litt gressløk over timbalen sammen med nykvernet sort pepper.

Å drikke til

Hva med en Gewurtztraminer, gjerne med litt restsødme? En Sec Champagne likeså.

Oppskrift: Steven Wheeler for the Stilton Cheese Makers’ Association

Stilton og røykelakstimbal med pepperrot Read Post »

Queso Manchego Artesano

Av     Legg igjen en kommentar   Ost, Ost og vin

Alle har vi vel spist Queso Manchego, eller bare Manchego, for den kan vi saktens finne i en hver norsk dagligvarebutikk. Dessuten har nok de fleste av oss etter hvert feriert Spania og spist tapas; og da hører den med. I mer eller mindre industrialiserte varianter. Slik er det ofte med store og kjente oster. Og det er for så vidt ikke noe galt i det, det finnes et marked, og da er det flott.

Queso Manchego Artesano

Men kan du med hånden på hjertet si at du har smakt Queso Machego Artesano? For hvis ikke, så har du noe til gode. Den får du ikke i noen norsk dagligvarebutikk, dessverre. For det er for så vidt ikke noen god grunn til at du ikke skal kunne det. Bortsett fra pris da. Jeg antar jo at også norske dagligvarekjeder er opptatt av at det de selger skal smake best mulig?

Vel, nok om det. Min Queso Manchego er altså artesano, heter Navaloshaces og er kjøpt i Barcelona. Osten er fra Agropecuaria Navaloshaces i Ciudad Real, eller rettere sagt litt utenfor. Det er i La Mancha, og det må det være skal det være Queso Manchego. Med Queso Manchego er det slik at er den pasteurisert så er den industrielt fremstilt. Kun håndlagde oster kan være upasteurisert. Artesano altså.

Navaloshaces Manchego Artesano
Navaloshaces Manchego Artesano

Den ser jo ut som Queso Manchego flest med sitt karakteristiske mønster på skorpen. Veldig blek gul ost, mot off-white (bildet har nok gjort osten litt gulere enn den er i virkeligheten). Småhullete, og da snakker vi om bittesmå hull. Tydelig preg av lagring i konsistensen; hard. Mitt eksemplar har vært lagret i syv måneder. Fin og rundt i smaken. Sauemelksoster har markant men mild smak. Geitostene som kan være ramme i smaken. Litt ost og litt kvedemarmelade, så er du der.

La Mancha

Dette er Don Quixotes land. Vilt og røft. For mange år siden var dette området (også) arabisk, kanskje bedre kjent som maurisk. De kalte La Mancha for Al Ansha – landet uten vann. Ganske karakteristisk. Glohete somre, iskalde vintre. Så har Manchega-sauen tilpasset seg dette. Godt med ull og tilpasset karrige beiteforhold. En gammel sauerase, opprinnelig fransk, men har i hele sin historie fått lov å utvikle og tilpasse seg omgivelsene uten noen form for menneskelig tukling med krysning og målrettet avl.

Å drikke til

Rødvinsost, en moden Rioja eller Ribera del Duero. Reserva heller enn Gran Reserva synes jeg. Det har med tiden på eikefat å gjøre og at eik ikke nødvendigvis er ostens beste venn.

, ,

Queso Manchego Artesano Read Post »

Skroll til toppen