Det hender at jeg kjøper ost og blir skuffet. Ikke ofte. Rett nok skjer det at opplevelsen blir annerledes enn det jeg hadde forventet. Det noen betegner som sterkt ikke er det i det hele tatt, og motsatt; en mild ost er slett ikke så mild likevel, eller så er den bare særdeles moden. Slik er ostelivet!
Franske munker
Wensleydale har jeg visst om ganske lenge, fra Yorkshire og med PGI-beskyttelse. Gammel er den også, siden 1150, da den ble introdusert av franske cisterciensermunker som slo seg til i Fors noen kilometer fra Hawes hvor mesteparten av Wensleydale produseres i dag. Navnet kommer for øvrig fra byen Wensley. Litt unormalt til en «dale» i Yorkshire å være. Stort sett elven i bunnen av dalen som er grunnlaget for navnet.
Vel, disse munkene flyttet ganske kjapt litt lenger ned i dalen, til Jervaulx hvor været var bedre og de innfødte mer vennligsinnet. Der tilvirket de sin ost av sauemelk som både titt og ofte ble til blåmuggost. De tider er forbi; munkene har dratt, de lokale bondekonene videreførte ystingen, skiftet gradvis over til kumelk og osten blir ikke tidvis en blåmuggost lenger.
Pasteurisert
Når jeg ikke har hatt noe særlig fokus på denne osten tidligere til tross for både historien og høy kjendisfaktor, så er det fordi den er pasteurisert.
Alt var så mye bedre under…
Historien har heller ikke vært helt uten dramatikk. Under krigen stoppet produksjonen opp rett og slett fordi det ble bestemt at da skulle alle meierier produsere Cheddar. Mange andre oster også som led under det. En periode ble også produksjonen flyttet til Lancashire. Det ble en forholdsvis kortvarige affære. Lokalt Yorkshire-initiativ fikk produksjonen tilbake på riktige siden av Penninene.
Skuffelsen
Der sto jeg da foran ostedisken på Tesco i Lerwick og scannet om det var noe interessant. Mine øyne falt på Wensleydale som tross alt er en kjent ost jeg ikke har smakt før; som jeg husker i hvert fall.
Ostetoast
Den kommer i noen modningsvarianter, og mitt eksemplarer er nok det ferskeste. Kanskje er det grunnen til at det ble en så gedigen nedtur. Med unntak av en viss syrlighet; så godt som smakløs. Den beste anvendelser jeg kan tenke meg er på ostetoast, for som britiske oster flest så smelter den godt. Et lite dryss paprika for å gi litt kulør.
Å drikke til
En god kopp te. Passende følge til ostetoast.