Hvit Stilton

Kom over en Hvit Stilton og måtte selvsagt ha den med siden det var noe jeg aldri hadde smakt. En ganske snodig greie i grunnen.
IMG_4215.JPG
Men altså, som sin blå broder så er den omfattet av den samme PDO som Blue Stilton og kan bare tilvirkes i Derbyshire, Nottinghamshire og Leicestershire av lokal melk som må pasteuriseres før ysting som det så vakkert heter i PDO-kriteriene. Det er syv meierier som kan tilvirke hvit Stilton. Det er ett mer enn som kan tilvirke den blå varianten. Osyen må være sylinderformet og aldri presset. Det gjør at den får en litt luftig og smuldrete konsistens med en litt kremete følelse i munnen.

Hva er spesielt med Hvit Stilton?

Hvit Stilton er ikke en ost som skal lagres i nevneverdig grad. Maks en måned, men spis den gjerne yngre enn det om du absolutt må forsøke.

Da jeg smakte den lurte jeg litt på hva som er så spesielt med denne osten. Det er jo en Stilton som ikke får tilført blåmugg, og da har det lett for å bli ikke noe av noe. Og den mangler litt personlighet.
Skal jeg bruke, så er det vel til ostetoast. Jeg har jo for så vidt gode minner fra ostetoast i mine studiedager. Britisk toastloff er nå ellers en særegenhet. Nok om det.

Ganske typisk at denne osten blir brukt som ingrediens sammen med søte tilsetninger. Aprikos, mango og ingefær er vel de mest vanlige. En måte å få litt smak inn i osten tydeligvis.

Tja..

Som du kanskje forstår sliter jeg litt med å mobilisere den helt store entusiasmen for denne osten, den er på sett og vis bare utgangspunktet for noe annet. Da går jeg for det andre og da blir det osten vi kjenner som Stilton. Må gjerne ha søtt tilbehør til ost, men ikke inni. Ellers takk.

Anvendelse

På ostetoast, smeltet med andre ord, med en god kopp te.

, ,

Hvit Stilton Read Post »

Ost fra California

California er en av de eldste ostestatene i USA. Nå skal jeg ikke si at ikke Winsconsin er både eldre og større, ostemessig. Det er den sikkert. Men i California startet, som så ofte, bølgen av gårds- og håndverksysterier. Det var faktisk alle, nei ikke alle, men noen av hippiene som trengte å gjøre noe annet da Flower-Power gikk mot slutten. Så hvorfor ikke gjøre noe skikkelig rampete? Yste, småskala og gjerne upasteurisert.

Nå er det ikke lov å selge upasteurisert ost som er yngre enn 60 dager i USA, og ingen må bli forundret om de løfter den grensen noe. Men det er en god del ost som modnes mer enn 60 dager, så det er flere som tilvirker upasteurisert ost. Det er rett nok forskjell på statene, og noen bønder har opplevd at bevepnet politi i store horder, som var det et skikkelig terrorangrep, har stormet gården for å helle ut all melk. Gud bedre. Hvor forbrytersk kan det gå an å bli.

Men ikke i California. Denne innovative staten med impulser fra både øst og vest. Og sett fra California er vårt øst vest og vest øst. Slik er det bare.

Skal du på tur i California, mange drar på vintur, så er verd å legge ruten litt vestover, det vil si ut mot kysten. Marin County er osteområdet. Det er jo slik sett i Sonoma, så litt vin er det jo saktens der også, selv om Napa valley er mer sexy og ligger litt lenger øst. Men ikke mer enn en godt steinkast unna. Mange gode opplevelser på et forholdsvis lite område. Som smaken; konsentrert.

Er det noe californierne er flinke til, så er det å invitere til samvære over et godt måltid. Vinmakerne gjør det hele tiden, en god del av ysteriene gjør det samme. Det kan være tema eller sesong. Av og til kombinert med kurs.

Så kan jo du si at; ja det er lett for dem. California er verdens åttende største økonomi. Både ysterier og vingårder ligger konsentrert, California er USAs mest folkerike stat og San Francisco med omkringliggende områder, som kun ligger en kort biltur unna, har rundt åtte og halv millioner innbyggere. Da kan de saktens gjøre slikt og til og med få fylt opp. De kan til og med gjøre det med stil.

Så jeg forstår at det ikke er like lett i dette grisgrente landet vårt, men det jeg vil fram til er at amerikanske osteprodusenter er ganske flinke til å promotere sine produkter, få folk inn på gården. Gjøre det hele til en opplevelse.

Jeg abonnerer på en del nyhetsbrev og skulle innimellom ønske jeg bodde i San Francisco eller deromkring.

Og ost, ja de har masse ost i alle stiler og varianter. Og Jack, Monterey Jack ble oppfunnet i California. Tenk det.

, ,

Ost fra California Read Post »

Huldreost

Dette er jo i realiteten en brunost, og ikke noe jeg er veldig opptatt av i det daglige. Det betyr jo ikke at jeg ikke liker det. For både Huldreost og vanlig brunost smaker veldig godt til sitt bruk.

Vaffel og brunost

Dobbel vaffel, godt smør, jordbærsyltetøy, brunost og rømme med en kopp kaffe til smaker himmelsk. Jeg blir ganske dårlig av det, ja. Derfor er det ytterst sjelden jeg spiser det. Det var en periode mens jeg jobbet i Frionor, så det er en stund siden, at det var vaffel i kantina hver fredag. Det er for så vidt ikke på noen måte eksepsjonalt, men det var slik det var. Da var det fast rutine for meg samtidig med at vår hyggelige kantinedame stekte vafler, så snek jeg meg til en prøvesmak. Hver fredag. Akkurat som beskrevet ovenfor.

Huldreost

Vel, det har ingen ting med Huldreost å gjøre bortsett fra at det også er en slags brunost. Virker å være mer innkokt enn vanlig, samt tilsatt einebær, kvann og akevitt. Vi var jo innom Avdem for en måneds tid siden uten at den sto på programmet, men under Matstreif var det den resten av familien hang seg opp i og skulle ha med hjem. Det har jeg stor forståelse for.
Huldreost
Den smaker veldig godt, er veldig konsentrert, og det er nok en av grunnene til at restaurant Noma i København har den på menyen. Og har hatt den der en god stund. Moma er som kjent blitt kåret til verdens beste restaurant flere år på rad. Jeg har aldri vært der, så den gleden har jeg ikke hatt. Ennå.
Dette er en smakeost, ikke noe du skjærer tykt av på brødskiva. Ikke på vaffel heller. Mon tro hva de serverer av drikke til på Noma? Jeg vet ikke. Ut over kaffe og te har aldri drikke til brunost vært et diskusjonstema her i familien, og kommer nok ikke til å bli det heller.

, ,

Huldreost Read Post »

Kaffeost og Brie Noir

Det kan synes langt fra Hattfjelldal til Paris; og det er det nok også. Likevel har de noe til felles; måten å spise ost på. Ikke generelt, for all del, der tror jeg Hattfjelldølene (hvis det heter det) vil synes den gjengse Pariser er ganske så forfinet. Men likevel, i denne tilsynelatende åpenbare kontrasten er det likheter.
SONY DSC

Digresjon

Personlig så er jeg avhengig av kontraster; de gjør livet variert og spennende. Men nok om det.

Mathallen

Jeg var i Mathallenostehappening torsdag ettermiddag. Det var et godt tiltak, så har jeg sagt det også. Fant tre gårdsysterier som hadde gått under radaren (og det er nok flere), og irriterende som det er, så er det desto hyggeligere når de dukker opp.

Der på Mathallen finner jeg altså Sæterstad gård, fra Hattfjelldal. Det som hadde gått under radaren er var ikke så mye ysteriet som at de ystet av upasteurisert melk; geitemelk. Det var en gledelig overraskelse. Nå tenkte jeg at jeg skulle bruke Matstreif til å smake nærmere på ostene, men der og da var det Kaffeosten de valgte å gi mest oppmerksomhet rundt. Usaltet, ulagret, skorpefri, hvit og halvmyk geitost. Særlig. Det er som Sognaosten fra Undredal. Det er da du oppdager hva saltet gjør med ost, og hvor mye betydning det har for smaken. Noe nærmere smaking på Matstreif ble det ikke. Til det var det alt for kaotisk og trangt. Matstreif er et flott tiltak, og måtte det leve lenge, men jeg innser at det ikke er mitt forum lenger.

Usaltet ost

Så hvorfor yster de en slik ost, som til og med er bestselgeren? Tradisjon. Gammel samisk tradisjon. Samene melket reinsdyrene og ystet ost av melken. Tok med som niste når de fulgte reinen over fjellet. I motsetning til dagens variant som er ganske fersk, var den tørket. Ost er næringsrik spise, men kan når den er tørr være litt traurig å tygge. Derfor ble den bløtt i kaffe og så spist. Osten av reinsdyrmelk.

Sous les ponts de Paris..

Området rundt Paris heter Ȋle de France. Det er derifra osten Brie kommer. Ikke noe annet sted. Der lages også noe som heter Brie Noir. Svart Brie altså. Det er en upasteurisert Brie som lagres rundt ett år. Fargen er nok mer brunaktig enn svart, men svart Brie er nå litt mer sexy enn brun Brie. Tørr, hard og ganske så sammenkrøpet. Godt merket av alderen med andre ord. Tilsvarende traurig å tygge som den opprinnelige Kaffeosten.

Café-au-lait

Så hvordan spises den? Og her må jeg innrømme at sammenligningen med Pariserne var mer som en interessefanger, for dette tror jeg slett ikke Pariserne spiser. Her må du ut på den franske landsbygda. Men hva gjør de? De dypper osten i café-au-lait. Til frokost. Franskmenn er jo mer kjent for de kjappe frokostene bestående av dårlig svart kaffe, croissant og en røyk. Dette er noe annet; krever café-au-lait og ro. Og svak musettemusikk fra radioen.

Så slik kan de forskjelligste kulturer ha likhetstrekk. Vi er nok alle Abrahams barn.

, ,

Kaffeost og Brie Noir Read Post »

Skroll til toppen