Paleo-brød

Siden jeg har vært i litt brødfokus i det siste, og erkjenner at det er noe av det beste jeg vet, men som jeg helst ikke bør spise så mye av dersom jeg vil at kroppen min skal være i godlage, må jeg dele en oppskrift jeg fikk på Twitter her i forrige uke.
Mor Åse og Paleobrød
Vet ikke om du leser bloggen Raus mat, jeg gjør det. Verd å lese. Det var imidlertid ikke der oppskriften dukket opp for min del.

Brød

Foranledningen var vel min bloggpost om brød forleden, og en diskusjon på Twitter i etterkant, der hun foreslo at jeg skule prøve Paleo-brød. Ikke visste jeg hva Paleo-brød eller Paleodietten var, men det spilte for så vidt ikke så stor rolle, jeg tar for gitt at folk vil meg vel. Men det er altså den vesentlig mer kjente Steinalderdietten. I tilfelle du som meg ikke visste at det var det samme. Dog burde jeg ha visst at paleolittisk tid har med (tidlig) steinalderen å gjøre.

Så dette er et brød bestående av nøtter, frø, egg, litt olje og en klype salt. Hele oppskriften kan du lese her: Paleo-brød

Dyre ingredienser, men drøyt

Var litt skeptisk, skjønt jeg forstår ikke helt hvorfor. Og med base i Oslo er det kanskje det dyreste brødet jeg har bakt noen gang. Greit å bo i Brussel tenkte jeg der du slipper å betale om trent en krone per nøtt. Nå er brødet ganske så drøyt, så det er ikke sikkert at prisen slik sett er så høy likevel. Tross alt det som teller.

Gikk i butikken og handlet det jeg manglet, med unntak av gresskarkjerneolje som jeg ikke har funnet ennå. Ikke at jeg har gjort de store forsøkene heller, foreløpig. Jeg brukte rapsolje for anledningen.
Litt menneskeskapte komplikasjoner ble det fordi jeg av en eller annen grunn satt ovnen på feil temperatur, så da den tilmålte timen var gått og jeg oppdaget fadesen, var det på ingen måte ferdig stekt. Slikt lar seg imidlertid fikse.

Omelett??

Med såpass mye egg i tenkte jeg dette ville bli mer som en omelett enn et brød. Men der tok jeg feil.
Og smaken er fantastisk. Min første skive var faktisk med smør fra Avdem og jordbærsyltetøy. I dag tidlig har jeg kost med meg kaffe og paleo-brød med Mor Åse. Yum!

Er ikke bare jeg i familien som syntes dette var storartet spise, så det spørs hvor langlivet brødet blir. Har mer av alle ingrediensene jeg, så det er bare å bake.

Så enkelt at dette kan selv…

Og det flotteste, nest etter selve brødet, er at det er så enkelt å lage. En bakebolle, en vekt og en brødform er alt du trenger. Bland sammen, rør om så det blir godt blandet. Hell over i brødformen; inn i ovnen på 160 grader i en time. Ferdig bakt. Stilig.

Jeg foreslår bakepapir

Jeg slet litt med å få det ferdige brødet ut av formen til tross for at den var både slipp lett og smurt, så neste gang kler jeg brødformen med bakepapir. Tips fra en mann.

Bare å sette i gang så har du nystekt brød til lunsj i dag. Slik skal det være.

Å drikke til

Her passer det best med en kopp te eller kaffe. Skal det være vin, så må osten nesten få styre det.
PS! I tilfellet du er der; veldig sunt brød, men også kaloririkt.

, ,

Paleo-brød Read Post »

Brød

Jeg er veldig glad i brød. Ferskt brød med sprø skorpe. Eller dansk rugbrød. For ikke å snakke om et rykende ferskt Kartolipuri kjøpt direkte ut av et kjellervindu å gaten i Tbilisi. En halv Lari kostet det i sin tid. Er nok dyrere nå.
SONY DSC

Brød er min favoritt til ost. Noen bruker kjeks med varierende grad av salt. Jeg vil ha brød. Et av mine favorittmatminner er da også en lunsj bestående av en fersk baguette med perfekt moden Brie. Kun det. Pluss et glass øl, pression. I Frankrike selvsagt.

Og så vin. Ost, brød og vin. En slags gastronomisk treenighet, som løfter alle tre opp i en høyere enhet. Så enkelt, og så stort. Ikke et vondt ord sagt om verken Salinas eller Cream Crackers, men å løfte noen som helst opp i en høyere enhet greier de ikke. Langt derifra. Da må det brød til.

Men ikke hva slags brød som helst. Til modne myke oster enten det er hvitmugg eller rødkitt så passer en baguett best. Den må være luftg og fersk med sprø skorpe.

Landbrød passer til fjelloster og halvfaste oster ellers. Fermier selvsagt. Alltid det. Landbrød er godt å legge på grillen med noe god Chèvre oppå.

Dansk rugbrød er flott med godt smør og en lett stinkende halvfast ost à la Havarti, Gammel Ole, Tilsiter eller noe. Men her funker det i tillegg både med sild og god leverpostei!

Men, alas, min store «sorg» er at jeg helst ikke skal spise brød. Jeg blir dårlig. Ikke noe kritisk, ingen ambulanse eller antihistamin, men jeg reagerer merkbart. Så jeg holder meg unna i det daglige. Jeg elsker godt brød med smør og en halvfast ost med litt sting i. Eller en Brie som ovenfor. Så jeg spiser det likevel, innimellom. Bare må det.

Dersom jeg også kan få en Croissant med smør(!) og jordbærsyltetøy med kaffe eller te til en og annen lørdag, Scones i ny og ne med te (jeg har tross alt studert i Storbritannia), samt jordbærbløtekake på bursdagen min og en gang i løpet av den norske jordbærsesongen, så er jeg i grunnen ganske godt fornøyd. Så tar jeg den julingen som dette måtte gi meg. Sånn er det.

, ,

Brød Read Post »

Saint Nectaire

Det er noe med Saint Nectaire som fascinerer. Halvfast upasteurisert kumelksost fra Auvergne, det er midt i det sentrale Frankrike; i Le Massif Central. Det er duften. Ingen stinkeost, men det er likevel duften.

Salers

For øvrig er dette samme området som osten Salers kommer fra. Også en fantastisk ost. Melken kommer fra samme kurase også for øvrig. Salers-kua selvsagt. Det er et snodig dyr, eller kanskje ikke; det er bare morsinstinktet som slår så inderlig inn. Det har seg nemlig slik at ingen får melket en Salers-ku med mindre den har kalven ved sin side. Da kan det jo fort bli mye melk til kalven og lite til bonden. Så det har de løst ved at mellom melkingene så går de adskilt, men straks kyrne skal melkes forenes de med sine respektive kalver, som bindes fast til et av morens forben. Moren har kalven ved sin side. Kalven rekker ikke tak i juret. Kua melker og bonden får melk. Alle er lykkelige; unntatt kalven kanskje. Synes jo det er flott at vi mennesker innimellom må innrette oss etter slike særheter.

Saint Nectaire
Saint Nectaire

Umami?

Dette er en fermier ost, altså gårdsost. Tydelig smak av fjøs, i vinspråket kaller de det kanskje animalsk, men i ostekretser snakker vi om fjøs. Mest naturlig det. Og litt sopp. Jeg sitter og funderer på om dette kan være en ganske utpreget Umamismak.

Osten er forholdsvis kompakt med en silkeaktig konsistens, stråfarget med noen få spredte hull.
Lys og fargerik skorpe som du godt kan spise, men gjør ingenting om du skjærer bort. De fleste vil nok gjøre det, men dermed også miste litt smak. Skorpen er litt lysere enn på bildet, den osten er fra en annen produsent, det er noe av sjarmen med fermier-oster.

Å drikke til

En lett og fruktig vin som for eksempel Beaujolais, Valpolicella eller rød Loire passer godt. Vil du ha hvitt så prøv en tørr og fruktig en.

, ,

Saint Nectaire Read Post »

Blå eller persille?

Så kan du spørre hva i all verden har det med ost å gjøre? Blå er helt kurant, men fri og bevare oss for persillen! Bruk den på hva du vil i god Espelid-ånd, men hold den langt unna osten.

Men, likevel er persille, eller det franske ordet for persille; persille overraskende nok et ord som vi kommer over i ostesammenheng. Persille de Malzieu, Persille de Beaujolais, Persillé de Tignes, Persillé du Mont Blanc, Persillé de Rabouillet eller Persille de Cezalier for å nevne noen oster som heter persille, men hvor bare de to førstnevnte tidvis er tilgjengelig her i landet.

Persille-de-Malzieu
Persille-de-Malzieu

Oster med Persille eller Persillé i navnet er franske blåmuggoster. Enten heter de Bleu de eller så heter de en form av Persille de. Joda, det finnes unntak, Roquefort for eksempel.

Melketype?

Noen har ymtet frempå at bruken av bleu eller persille kan ha å gjøre med melketypen som er brukt, men av de som er nevnte ovenfor er noen av fåremelk mens andre er av kumelk.
Det er nå uansett en snodig benevnelse. Men det er nå en grunn til det meste, også dette.

Hverdagsobservasjon

Benevnelsen er nok mer et resultat av hverdagsobservasjon enn av akademia, men grunnen til at noen oster heter Persille med eller uten accent aigu er at ofte arter blåmuggsettingen seg mer som klaser à la persilledusker enn blåmuggårer. Derfor er det bare rimelig, som du ser i navnene ovenfor, at enkelte oster har benevnelsen Persillé og det kan vel sies å være en mer korrekt benevnelse tross alt. Persillert, det er jo det det betyr. Nytt norsk ord? Dette har jo folk sett dermed så har det utviklet det seg en beskrivelse sikkert først på folkemunne og som deretter har satt seg. Dermed har vi Persille de eller Persillé de som begrep.

Vismann far Tingvollost
Norske Vismann fra Tingvollost har både årer og dusker

,

Blå eller persille? Read Post »

Skroll til toppen