Blå eller persille?

Så kan du spørre hva i all verden har det med ost å gjøre? Blå er helt kurant, men fri og bevare oss for persillen! Bruk den på hva du vil i god Espelid-ånd, men hold den langt unna osten.

Men, likevel er persille, eller det franske ordet for persille; persille overraskende nok et ord som vi kommer over i ostesammenheng. Persille de Malzieu, Persille de Beaujolais, Persillé de Tignes, Persillé du Mont Blanc, Persillé de Rabouillet eller Persille de Cezalier for å nevne noen oster som heter persille, men hvor bare de to førstnevnte tidvis er tilgjengelig her i landet.

Persille-de-Malzieu
Persille-de-Malzieu

Oster med Persille eller Persillé i navnet er franske blåmuggoster. Enten heter de Bleu de eller så heter de en form av Persille de. Joda, det finnes unntak, Roquefort for eksempel.

Melketype?

Noen har ymtet frempå at bruken av bleu eller persille kan ha å gjøre med melketypen som er brukt, men av de som er nevnte ovenfor er noen av fåremelk mens andre er av kumelk.
Det er nå uansett en snodig benevnelse. Men det er nå en grunn til det meste, også dette.

Hverdagsobservasjon

Benevnelsen er nok mer et resultat av hverdagsobservasjon enn av akademia, men grunnen til at noen oster heter Persille med eller uten accent aigu er at ofte arter blåmuggsettingen seg mer som klaser à la persilledusker enn blåmuggårer. Derfor er det bare rimelig, som du ser i navnene ovenfor, at enkelte oster har benevnelsen Persillé og det kan vel sies å være en mer korrekt benevnelse tross alt. Persillert, det er jo det det betyr. Nytt norsk ord? Dette har jo folk sett dermed så har det utviklet det seg en beskrivelse sikkert først på folkemunne og som deretter har satt seg. Dermed har vi Persille de eller Persillé de som begrep.

Vismann far Tingvollost
Norske Vismann fra Tingvollost har både årer og dusker

,

Blå eller persille? Read Post »

17. mai

Livarot

Livarot, det er både en ost og en by. Tror nok jeg med stor grad av sikkerhet kan hevde at osten er den best kjente av de to. Men byen kom først, så osten har både sitt opphav og sitt navn derfra. Nå er det ofte slik at oster er oppkalt etter byer, ikke nødvendigvis der de ble laget første gang, men gjerne der de ble omsatt på markedet. Gorgonzola er nok det best kjente eksempelet på det.
SONY DSC
Men, tilbake til Normandie, for Livarot ligger nettopp her. I omrÃ¥det Pays d’Auge, kjent nok for dere som er opptatt av Calvados eller fransk sider. Stikkordet blir da naturlig nok epler som er en av hovedbeskjeftigelsene i Normandie. En annen er kyr. Melk, fløte, smør og for all del ost. Livarot, Pont l’Évêque og Camembert. Samt Boursin, kanskje den første cream-cheese? Ja og sÃ¥ Neufchâtel og Brillat-Savarin og en mengde kommersielle hvitmuggoster som i Norge og andre steder feilaktig selges som Brie, men det er det jo ikke.

Myk eller halvmyk?

Jeg har annet sted her på bloggen definert den som myk, men den er nok et sted mellom myk og halvfast. Ikke noen ostehøvelost, så den er mer på den myke siden. Grynpipig, det er et fantastisk svensk ord synes jeg; små hull i alle varianter og former. Blekgul som kumelksoster flest. Rødkitt og dermed inn i gruppen av stinkeoster, selv om milde varianter finnes. Veldig gul skorpe, gulere enn normalt for rødkittoster. Det er på grunn av at skorpen er smurt inn med annatto.
SONY DSC

Grunnen er nok at de i sin tid ønsket at osten skulle skille seg litt ut fra Pont l’Évêque. Det er rett nok en kvadratisk ost, men farge er et sterkere signal uansett.

Anekdotene

Det knytter seg eller en del anekdoter til denne osten. Den er litt kjøttfull i konsistensen, og har alltid vært en veldig populær ost i Normandie; derfor har den også fått navnet Fattigmannens kjøtt. Rundt osten er det knyttet bånd, det skal helst være surret fem ganger rundt, dog av og til bare tre. Opprinnelig av et siv som heter bred dunkjevle, og det kan finnes i dag også, men de fleste har bånd av papir. Dette femdelte båndet har gitt osten kallenavnet obersten (Colonel) fordi franske oberster tydeligvis har fem striper på uniformen.

Dette med pasteurisering da

Rund og mellom 350 og 500 gram. Ligger ofte i en eske av spon. Kan fåes termisert, pasteurisert og upasteurisert; det må du nesten lese deg fram til. Du kan være helt trygg på at er den upasteurisert så står det au lait cru på. Den upasteuriserte har nok strammest smak, så er du litt pingle der, så gå for en pasteurisert variant.

Anvendelse

Dette er en ost som trenger tilbehør. Det er bare jeg som spiser ost naturell. Godt, ferskt landbrød. Skikkelig smør og en tykk skive Livarot.

Ã… drikke til

Litt muligheter her. Et glass rødvin. De lokale vil nok drikke hjemlig sider. God regel å følge. Calvados likeså om du vil matche sterkt med sterkt. Ellers er det en ost du gjerne kan drikke rødvin til. Men, hvitt er sjelden feil, ei heller i dette tilfellet, ikke hvit på den søtlige siden heller. For å gjøre bildet komplett, prøv en trappistøl.

, , ,

Livarot Read Post »

USAs osteutfordring

I vår familie heter det Amerika. Vi har tatt tilbake den gamle benevnelsen, fra en rundt hundre og femti år siden da mange nordmenn og europeere generelt utvandret til det forjettede landet der vestavinden bor og honningblomster gror (Børretzen). Det har med at da vi skulle flytte dit og barna var små, så var det lettere å forholde seg til Amerika samt at det gir inntrykk av å være stort. Og det er det. Alt er stort. Men av og til lite fantasifullt.

Innvandret

Dette landet er i dag befolket for det meste av innvandrere. Urbefolkningen er i mindretall og for en stor del stuet bort. Dessverre. Disse innvandrerne hadde naturlig nok et behov for å gjøre det litt hjemlig rundt seg, og ga stedene de slo seg ned samme navn som der de kom fra. Det var langt unna og liten sjanse for at denne dobbeltheten skulle skape noen problemer. Da. Og det gjør den vel slik sett ikke i dag heller selv om vi med internett, bedre råd og støre mobilitet er mye nærmere. Men verken Manchester eller Oslo er unike navn på byer du finner ett sted i verden. Så er det steder hvor de har har hatt vett nok til å sette New foran. Noe bare det.

USA, verdens største osteprodusent

Amerikansk ost er således heller ikke unik. Det er europeerne som har tatt med seg tradisjonen, kunnskapen og navnene. Og i en tid der kommunikasjonen var dårlig og handelen lokal, spilte det kanskje ikke så stor rolle for bøndene i Nord-Italia eller England at noen hadde tatt med kunnskapen og ystet ost som de kalte Gorgonzola eller Cheddar.

I dag er dette annerledes. Verden er «mindre» og handelen er internasjonal. Selv om amerikanerne argumenterer med at dette er blitt generiske navn (drit nÃ¥ i AOD/PDO/AOC eller hva det mÃ¥tte være) som fritt kan brukes, sÃ¥ er det ikke amerikanerne som har gjort verken Gorgonzola, Cheddar eller Feta (og mange andre) kjent. Men det er formÃ¥lstjenlig Ã¥ surfe pÃ¥ den bølgen. Skulle blitt liv i leiren om europeiske meierier kalte sin cream cheese Philadelphia, selv om det er blitt et generisk navn for nettopp dette produktet. Det er ingen her i familien, store eller smÃ¥, som skriver cream cheese pÃ¥ handlelappen. Philadelphia, kanskje forkortet til Philly.

I prinsippet er det samme sak, selv om Philadelphia er et varemerke eid av ett selskap og Gorgonzola er en ost fra et definert område med definerte råvarer og fremgangsmåte. Og hvordan ville amerikanerne reagert om vi i Europa begynte å å kalle en halvfast kumelksost for Jack?

Høring i Kongressen

Utgangspunktet for amerikanernes forargelse er en høring i Kongressen der amerikansk eksport av ost til Sør-Korea og en del andre land i en viss grad hindres fordi EU har lagt inn krav i sin avtale med disse landene om at det ikke skal importers ost med identiske navn til beskyttede europeiske oster. Altså; de forplikter seg til ikke å importere amerikansk ost som (feilaktig) kalles Gorgonzola, Feta osv.

Amerikanerne kan jo argumentere herifra og til helvete og tilbake, men amerikansk blåmuggost som heter Gorgonzola er og blir gode eller dårlige kopier som bruker originalnavnet. Og grunnen til at de tar kampen er at de spiller på de europeiske ostenes renommé. De spiller på forvekslingsfaren. Får solgt en del ekstra på det. Selvsagt; jeg forventer at Gorgonzola er italiensk, ikke amerikansk. Så lenge det finnes kopier, vil en del ta feil. Når du ikke er etablert med eget renommé så er det en måte å overleve på.

Makta rår?

Innimellom, ganske ofte, tror amerikanerne de kan gjøre som de vil. Samme med Champagne. Den kampen har de vel tapt, men mon tro hvorfor de i utgangspunktet valgte Champagne og ikke Cava?

Her da?

Nå har vi vel ikke alltid holdt vår sti ren her på vår side av havet heller; bare nevner Feta. Det er for det meste ryddet opp i, bare for det meste, og det satt langt inne for noen. Spesielt skuffende synes jeg det er at noen norske gårdsysterier tyr til denne type navn i stedet for å bygge opp sin egen identitet. De det gjelder tenker kanskje at jeg skal bare selge osten i nærmiljøet, så det er ikke så farlig?

, ,

USAs osteutfordring Read Post »

Tilbehør til ost

Skal ikke raljere over stangselleri og paprika som tilbehør til ost. Bruker det aldri selv, ikke for at det nødvendigvis crasher med osten, det er heller vinen det går ut over. Men jeg synes uansett ikke det passer, ikke druer heller for min del. Jeg bruker heller andre ting.

Syltetøy og marmlader

Diverse syltetøy og marmelader er veldig populært og i særdeleshet de som inneholder fiken. Disse kan du i dag få på nær sagt hvilken dagligvarebutikk det skal være. Det er flott uten at jeg vet noe særlig om kvaliteten, for det er sjelden jeg handler dem. Det har rett og slett med at jeg har lite forbruk av denslags. Det er for øvrig både lett og morsomt å lage selv også.

Confit av hvitvin og pære
Confit av hvitvin og pære

Hvitvin

Hvitvin er jo det som går best til ost på generell basis. Den frukten jeg synes passer overlegent best er pære. I tillegg er honning flott om du trenger noe veldig søtt. Helst da type som akasiehonning, for den er ikke så søt.

Gleden var derfor stor da jeg fikk med et glass Hvitvin og pæreconfit fra Gutta på Haugen for noen uker siden. Det er jo mine to tilbehørsfavoritter kombinert. Fargemessig blir det usedvanlig blodfattig, det skal sies. Så dersom det er farge du er ute etter, og mange er det, må du holde deg til for eksempel fikemarmelade. For meg er det smak som kommer først. Jeg er dessuten rødt/grønt-fargeblind så det forklarer jo også litt.

Kombinasjon av det beste

Smaksmessig passer imidlertid denne hvitvin og pæreconfit’en veldig bra fordi den er passe tilbakeholden og har ingen ambisjon om Ã¥ stjele showet. Den lar osten spille hovedrollen samtidig som den med sin blotte tilstedeværelse løfter smaksopplevelsen.

Jeg har spist den til både myke og faste oster; den vil nok imidlertid komme til kort sammen med veldig smakssterke varianter av arten. Da tenker jeg nok mest på myke rødkittoster og kanskje også de salteste blåmuggostene.

Ã… drikke til

Drikke mÃ¥ nesten osten bestemme, men jeg synes det blir rart og matche ost og denne confit’en til rødvin. NÃ¥ er det ikke lesbart pÃ¥ etiketten lenger hva slags hvitvin som er brukt, sÃ¥ jeg fÃ¥r ikke hjulpet deg med det. Du fÃ¥r neste leve sÃ¥pass farlig. Eller du kan spørre Nicolas Vahé som har syltet.

, ,

Tilbehør til ost Read Post »

Skroll til toppen