Det kan synes langt fra Hattfjelldal til Paris; og det er det nok også. Likevel har de noe til felles; måten å spise ost på. Ikke generelt, for all del, der tror jeg Hattfjelldølene (hvis det heter det) vil synes den gjengse Pariser er ganske så forfinet. Men likevel, i denne tilsynelatende åpenbare kontrasten er det likheter.
Digresjon
Personlig så er jeg avhengig av kontraster; de gjør livet variert og spennende. Men nok om det.
Mathallen
Jeg var i Mathallen på ostehappening torsdag ettermiddag. Det var et godt tiltak, så har jeg sagt det også. Fant tre gårdsysterier som hadde gått under radaren (og det er nok flere), og irriterende som det er, så er det desto hyggeligere når de dukker opp.
Der på Mathallen finner jeg altså Sæterstad gård, fra Hattfjelldal. Det som hadde gått under radaren er var ikke så mye ysteriet som at de ystet av upasteurisert melk; geitemelk. Det var en gledelig overraskelse. Nå tenkte jeg at jeg skulle bruke Matstreif til å smake nærmere på ostene, men der og da var det Kaffeosten de valgte å gi mest oppmerksomhet rundt. Usaltet, ulagret, skorpefri, hvit og halvmyk geitost. Særlig. Det er som Sognaosten fra Undredal. Det er da du oppdager hva saltet gjør med ost, og hvor mye betydning det har for smaken. Noe nærmere smaking på Matstreif ble det ikke. Til det var det alt for kaotisk og trangt. Matstreif er et flott tiltak, og måtte det leve lenge, men jeg innser at det ikke er mitt forum lenger.
Usaltet ost
Så hvorfor yster de en slik ost, som til og med er bestselgeren? Tradisjon. Gammel samisk tradisjon. Samene melket reinsdyrene og ystet ost av melken. Tok med som niste når de fulgte reinen over fjellet. I motsetning til dagens variant som er ganske fersk, var den tørket. Ost er næringsrik spise, men kan når den er tørr være litt traurig å tygge. Derfor ble den bløtt i kaffe og så spist. Osten av reinsdyrmelk.
Sous les ponts de Paris..
Området rundt Paris heter Ȋle de France. Det er derifra osten Brie kommer. Ikke noe annet sted. Der lages også noe som heter Brie Noir. Svart Brie altså. Det er en upasteurisert Brie som lagres rundt ett år. Fargen er nok mer brunaktig enn svart, men svart Brie er nå litt mer sexy enn brun Brie. Tørr, hard og ganske så sammenkrøpet. Godt merket av alderen med andre ord. Tilsvarende traurig å tygge som den opprinnelige Kaffeosten.
Café-au-lait
Så hvordan spises den? Og her må jeg innrømme at sammenligningen med Pariserne var mer som en interessefanger, for dette tror jeg slett ikke Pariserne spiser. Her må du ut på den franske landsbygda. Men hva gjør de? De dypper osten i café-au-lait. Til frokost. Franskmenn er jo mer kjent for de kjappe frokostene bestående av dårlig svart kaffe, croissant og en røyk. Dette er noe annet; krever café-au-lait og ro. Og svak musettemusikk fra radioen.
Så slik kan de forskjelligste kulturer ha likhetstrekk. Vi er nok alle Abrahams barn.