Ost

Coulommiers – Briens Mor

Ja det sies det, at all Brie stammer fra Coulommiers. Det hender jo at avkommet blir mer berømt enn opphavet. Så også her. Alle vet om Brie, men det er kanskje ikke så mange som kjenner til Coulommiers. Det var der det startet. Og det er lenge siden, faktisk.

Ligner Camembert

Rent visuelt ligner Coulommiers mer på en Camembert enn en Brie. Men den blir gjerne definert til Brie-familien, men er i grunnen ikke det. Den er mye mindre i diameter og tykkere enn klassisk Brie. Derav sammenligningen med Camembert.

Coulommiers - alle Brie-osters mor.
Coulommiers – alle Brie-osters mor.

Dette er ikke en ost som har noen form for opprinnelsesbeskyttelse. Enda i hvert fall. Det jobbes med saken. Derfor er det fritt frem om melken pasteuriseres, eller om osten ystes på rå melk. Da er det slik at de små gårdsysteriene, samt håndverksysteriene som gjerne kjøper melk fra nabobønder i tillegg til eventuell egen melk, tilvirker en upasteurisert variant. Mens industrien pasteuriserer. Kortere modning og eksportmuligheter til USA lokker selvsagt.

Modning

Pasteuriserte varianter modnes i fire uker, mens de upasteuriserte variantene trenger åtte uker. I utgangspunktet kommer altså osten fra byen Coulommiers som ligger rett øst for Paris. Siden den ikke har noen beskyttelse blir osten tilvirket andre steder også. Det er nok mest pasteurisert Coulommiers på markedet, men prøv å få tak i en som ikke er det. Helt annen smak. Det sies at franskmennene foretrekker denne osten med en litt fast, lys og syrlig kjerne. Altså en god del ferskere enn mitt eksemplar. Min Coulommiers er moden og smaker foretreffelig.

Den upasteuriserte varianten har oransjrøde spetter i skorpen, typisk for denne type ost etter noe tids lagring. Kraftig smak typisk for upasteuriserte hvitmuggoster. Det er mulig å få assosiasjoner henimot fjøs. Kanskje noe mer nøttete i smaken enn (ekte) Brie. Coulommiers med en bit god pære, fantastisk opplevelse.

Å drikke til

Her kan det passe med rødvin, gjerne Bordeaux, men også en god Rhône gjerne fra nord. Burgund også, for all del. Ikke for mye tanniner og eik. Skal det være hvitt så anbefaler jeg en vin me litt sødme gjerne av Chenin blanc, men også en Sec Champagne. Osten kommer jo nesten fra Champagne.

, ,

Coulommiers – Briens Mor Read Post »

Stilton og utfordreren

Siden vi er inne på blåmuggoster. Hva er vel mer naturlig enn å ta turen innom midtre England. Der finner vi nemlig Stilton. Osten altså. Vel byen også. Men bortsett fra navnet har de ikke noe med hverandre å gjøre. Lenger.

Fakta

La vi ta litt facts. Stilton kan tilvirkes i Derbyshire, Nottinghamshire og Leicestershire. Byen Stilton derimot ligger i Cambridgeshire. Grenser ikke engang mot noen av de forgjettede grevskapene som har lov å tilvirke Stilton.

Tilfellet Stilton – landsbyen

Surt mener de i landsbyen Stilton. For i henhold til historien var det på Bell Inn, Great North Road, i nettopp Stilton det hele «startet». Rett nok ikke Cambridgeshire da, men Huntindonshire. Det eksisterer ikke lenger. Et område hvor de har godt øl for øvrig. Men, som så ofte med oster og navn; den har ikke navn etter der osten ble tilvirket men der den ble solgt. Det er her the Bell Inn kommer inn. Innehaveren hadde oppdaget denne osten i Leicestershire og fikk eneretten til å selge den. The Bell Inn representerte et digert veikryss. Her stoppet de veifarende, her overnattet de og her var det marked for både ett og hint. Stilton for eksempel.

PDO

Stilton er PDO-beskyttet, så det er ikke en ost man tilvirker hvor som helst. Landsbyen Stilton har ført en lang kamp om å få lov til å tilvirke Stilton der det kommersielle eventyret startet. Og tapt. I forrige uke eller så fikk de beskjed om at søknaden de hadde jobbet med i flere år var avslått. Så slik er det.

Stilton
Stilton

Så lager de nok ost i Stilton også, men det er ikke Stilton.

Osten har aner tilbake til 1700 og den tid. 1722 er første nedtegnelsen. I Leicestershire. Så ligger de som perler på en snor disse tre grevskapene. Og det er nok noe med det.

Welbeck Estate

I ett av dem, Nottinghamshire ligger også Welbeck Estate. Det er en bondegård. Her tilvirkes en utfordrer til Stilton. Nemlig Stichelton. Det er historisk sett en ekte Stilton. Men Stilton er det ikke. Stichelton er nemlig upasteurisert. Stilton av i dag må være av pasteurisert melk. Kumelk i tilfelle du er i tvil. Slik har det imidlertid på ingen måte vært.

Uff da..

Onde tunger vil ha det til at det var en slags hygienelatskap som gjorde at stadig flere meierier gikk over til å pasteurisere melken. De hentet melk fra gårder i et stadig større omegn og kontrollspennet ble stort. På den tid da PDO-reglene ble satt, i 1996, var det ingen som tilvirket Stilton av upasteursiert melk, så det var aldri et alternativ.

Ny tid?

Derfor er det naturlig nok en annen søknad på gang. Fra menneskene bak Welbeck Estate og Stichelton og mange støttespillere. Neal’s Yard er en drivkraft her. De har søkt om regelendring til å inkludere upasteursert melk. Da vil vi få noe så fantastisk som en gårdstilvirket upasteurisert Stilton. Som den engang var.

Vi nærmer oss en klassisk Stilton-tid. Har du mulighet så anbefaler jeg at du prøver utfordreren også. Jeg synes det er ganske markant forskjell på de to, men innrømmer at det er enkelt å si så lenge jeg vet hva som er hva.

Å drikke til

Det er ikke noe å utfordre det. Portvin. Tawny eller en moden Vintage. Er det ikke jul da, så blir det vel aldri jul.

, ,

Stilton og utfordreren Read Post »

Roquefort, og så..

Singing the blues. Kanskje litt tidlig å snakke om den blå timen? Jeg er tydeligvis i litt blått humør for tiden. Det er slik det skal være på denne tiden. Da er imidlertid lite mer naturlig enn å snakke om blå, blå oster.

Persille de Malzieu

Det finnes et slags triangel i sør. Roquefort og så Persille de Malzieu. Begge av sauemelk, samme sauerase til og med. Begge fra om trent samme området, men bare en modnet i grottene i Mont Combalou i Roquefort-sur-Soulzon. Roquefort. Men Persille de Malzieu er på en god dag fullt på høyde. Som sådan et meget godt kjøp. Den har nemlig ikke noen beskyttelse. AOC elle DOP med andre ord. Det innvirker på prisen, men ikke nødvendigvis på kvaliteten.

Persille de Malzieu
Persille de Malzieu

Roquefort

Roquefort er mest tilgjengelig av de to. Finnes i enhver butikk i Norge har jeg inntrykk av. Mye av det særdeles kommersielt. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet. Noen av ostene til de store produsentene er lagret i ett år. 12 måneder altså. Det er ikke hemmeligheten. Hemmeligheten er at i ni av disse 12 månedene lagres de på ca null grader. Da utvikler ikke osten seg. Så det er bare et markedsføringstriks.

På ostespesialer, i hvert fall her i Oslo, kan du få en variant fra Mons. Lagret i tre måneder om jeg ikke tar helt feil. Men riktig lagret og slik at den har mistet en del væske og dermed får mer konsentrert smak. Da snakker vi Roquefort. Bare nevner det.

Vi drar til Tarn

Drar vi en 10 mils vei vest for Roquefort, kommer vi til Tarn. Husk triangelet. Har grotter de også. Der tilvirkes det også blåmuggost. I byen, ikke grottene. Bleu de Causses. Av kumelk denne og med AOP-beskyttelse fra EU. Det er noe med blåmugg og grotter, tydeligvis. Kalksteingrotter i Tarn. Er vel ikke så rart. Jeg har vært i noen grotter og det er forholdsvis fuktig og jevn naturlig temperatur. Kan ikke være annet enn bra det, for modning.

Bleu de Causses. Blåmuggost av kumelk.
Bleu de Causses. Blåmuggost av kumelk.

Historien sier at i utgangspunktet ble denne osten ystet av sau- og ku- eller geitemelk. Altså, sauemelk og enten geitemelk eller kumelk. Det ble det en brå slutt på da AOC-beskyttelsen kom. Begynner gjerne med AOC, så blir det AOP.

Da kan en hypotese være at noen har valgt å stå utenfor og yste etter gamlemåten. Da heter den ikke Bleu de Causses lenger. Det kan jeg love deg. Det har skjedd før, men jeg vet ikke om det er tilfellet her.

Men altså, Bleu de Causses er en god ost. Fås både upasteurisert og pasteurisert. Kun smakt førstnevnte som jeg likte veldig godt. Noen sier den upasteuriserte ikke forsvarer prispremiumen som tas ut. Det kan godt være. Jeg vet ikke.

Å drikke til

Klassisk drikke. Sauternes. Til Mons sin lagrede trengs godt med sødme og kropp for å matche osten. De to andre kan godt ha litt lettere Sauternes, men også Vouvray eller en Jurançon for eksempel. Roquefort er absolutt den salteste av de tre. Verd å tenke på med hensyn ti vinvalget.

Roquefort, og så.. Read Post »

Gastronomiens treenighet

Salers med brød og vin croppedDa er vi oppe og går igjen med noe som virker å funke. Så tar jeg det derifra. Synes det ble litt lite bilder og veldig svart-hvitt på føstesiden, men det skal jeg nok finne ut ut av.

Mine vinvenner som har vært i Rhône i helgen har vært vennlige nok til å sende meg ostebilder. Fra lunch og middag. Så kan jeg si at det har vært utidig, men det gjør jeg absolutt ikke. Får en følelse av å bli inkludert. Skulle nemlig gjerne ha vært der. Så tenker jeg at Vinforeningen og ost, det er meg. Flott med disse turene er selvsagt produsentbesøkene. Men de lange gode måltidene er det som gir turene det ekstra. Tre timers lunsjer og middag til sent på kveld. Disse måltidene er på sett og vis selve turen.

Ostetralle er fint.
Ostetralle er fint.

Men det ble ikke i år for meg. Ny mulighet neste år, uten at det er bestemt hvor turen går. Men bra blir det. Ost finnes de fleste steder hvor vin dyrkes, det henger litt sammen dette her. Landbruksprodukter begge to. Og dersom ikke den stedlige smeden har gjort for mye galt, så fines det gjerne en lokal baker også, som til alt overmål baker godt brød. De gjør ofte det, lokale bakere.
Kuvertbrød på restaurant La Cuverie i Savigny-les- Beaune
Kuvertbrød på restaurant La Cuverie i Savigny-les-Beaune

Gastronomiens treenighet. Brød, ost og vin. Kan leve lenge på det i grunnen.

,

Gastronomiens treenighet Read Post »

Skroll til toppen