Ost

Jeg vil ha Mercedes..

Ja, jeg vil ha Mercedes. Eller kanskje en Bentley. Fjonge biler det, selv om det er stor forskjell på dem. Tenk deg at det var importkvoter for biler. Slik som det var etter krigen. Kvoten er stor nok til å dekke det norske markedets behov for biler. Importørene for Mercedes og Bentley har kvoter, men de er små. Naturlig nok, markedet er ikke så stort. Det er flere som importerer Lada og de har store kvoter. Bil for folk flest.

Nå anser jeg meg imidlertid ikke som folk flest og vil ha Mercedes, men det får jeg ikke. Importøren har brukt opp kvoten sin. Den er nemlig bittelitegrann for liten.

Når jeg klager på det til myndighetene får jeg beskjed om at kvoten er stor nok til å dekke behovet for biler i Norge. Ja, i antall kan vi si at den er det.

Men det hjelper fremdeles ikke meg som vil ha Mercedes. Totalkvoten er stor nok til at alle bør kunne få dekket sine bilbehov. Nøkkelordet her er bør. Det funker ikke slik. Ladaimportørene har nemlig ingen interesse av å importere Mercedes, langt mindre Bentley. Det er ikke markedet deres og de har ingen kunnskap om dette. Det er ikke størrelsen på totalkvoten som er problemet, det er fordelingen av kvoten. Jeg vil ikke ha Lada jeg, og Ladaimportøren vil ikke importere Mercedes. Derfor klager jeg.

Imidlertid hjelper ikke min klage fordi kvoten er stor nok, og da så.

Bil er bil.

Jeg vil ha Mercedes.. Read Post »

Sesongen er i grunnen over

For meg er sesongen over. Det er andre smaker og toner som gjelder nå. Dere som kjenner meg vet at jeg snakker om Chèvre. Likefullt sitter jeg med to små eksemplar av arten på bordet. Norske til og med. Fra et ysteri jeg ikke visste fantes; Hvasser bakeri og ysteri. Brød og ost er en flott kombinasjon det.

Lykkelige geiter fra Nissedal

Ystet på upasteurisert, helfeit geitemelk fra lykkelige geiter i Nissedal. Det er i Telemark. Tilsatt Maldonsalt, krydder og uter. De to siste gjorde meg litt skeptisk. Må innrømme at jeg helst vil ha de rene smakene, så ost med smakstilsetninger er jeg ikke så begeistret for.

Chèvre fra Hvasser bakeri og ysteri
Chèvre fra Hvasser bakeri og ysteri

Enten er mine smaksløker ikke spesielt sensible, og det er de nok ikke, eller så er krydder og urtetilsettingen særdeles nedtonet. Andre kan oppleve det annerledes.

Kompakt

Dette er en liten Chèvre på rundt 70 gram. Den er veldig kompakt, godt mot halvfast i konsistensen, men kremete. Ikke noen form for skorpe. Ikke aske for å unngå muggskorpe heller.

Rent umiddelbart så er dette en mild ost, men så sitter den en stund i munnen, så det skinner tydelig igjennom at dette er geit.

Hm!

Vet ikke helt hva jeg skal mene. Den har litt den klebete konsistensen som setter seg fast i ganen. Enkelte Chèvre har det slik. Den er veldig fet og mangler den syrligheten som jeg synes Chèvre skal ha.

Fikk denne osten av en god venn med røtter i Nissedal. Så det var nok der den var handlet inn. Om den er tilgjengelig ander steder vet jeg ikke; på Hvasser sannsynligvis. Samtidig som det unektelig er noe Chèvre-aktig over den, så er den litt annerledes også. Kanskje det er den voldsomme kompaktheten og mangelen på syre.

Å drikke til

Kanskje jeg her skal anbefale en tørr Riesling. Trenger litt av Rieslingens syrefriskhet for å løse opp i den forholdsvis fete og litt tunge og kompakte osten.

, ,

Sesongen er i grunnen over Read Post »

Ysting i Valdres

Ja, så har også jeg fått 2,998 kilo bok om ysting i Valdres. Mange synes selvsagt det er sært, men den føyer seg inn i rekken av etter hvert noen ostebøker. Noen har vinbøker, det har jeg også, noen har kokebøker, mens andre har bøker om fluebinding. Jeg har altså da etterhvert noen ostebøker. Og trives med det.

Jeg er ikke slik at jeg leser fra perm til perm, tross alt ikke noen romaner dette her. Så det blir stykkevis og delt alt etter hva som måtte være behovene.

Som ikke meieriutdannet, så tenker jeg at i denne boken er det en del nyttig stoff for meg på det rent ystefaglige. Det er «nice to know». Jeg er opptatt av andre sider ved ost. Smaken og duftene og det gode samværet. Livsnytelsen. Det gode liv, og der er ost særdeles viktig.

Jeg er ikke i den enden hvor gummistøvler, gummiforklær, hårnett og sterile omgivelser er hverdagen. Jeg er mer på det hedonistiske. Noen har spurt om jeg ikke vil få meg et gårdssbruk og et lite gårdsysteri. Men det tror jeg blir for kjedelig. Jeg vil nyte det ferdige resultatet. Men da vil jeg vite mest mulig om det, inkludert hva som skjer når det ystes ost. Hvorfor noe melk syrnes før tilsetting av løype, mens andre ikke gjør det? Dette har med forståelsen av osten å gjøre. Og selv om jeg nyter, så vil jeg også gjerne forstå. På den måten kan jeg også utvikle smaken. Jeg tror dette henger sammen. Å kun smake uten å ha kunnskap bakover tror jeg absolutt kan gi store smaksopplevelser, men ikke noe særlig nært forhold til ost.

Valdres har etter det jeg forstår vært viktig i utviklingen av norske ystetradisjoner. Går vi godt over 100 år bakover i tid var det gjerne ystersker fra Valdres som sto for osteproduksjonen rundt om på meieriene i Norge. Hvorfor det ble slik vet jeg ikke. Men derfor er det kanskje naturlig med en kladeis av en bok om akkurat ysting i Valdres.

Så er det etter hvert noen interessante oster fra Valdres også, fra små gårds- og seterysterier.

, ,

Ysting i Valdres Read Post »

Solbærsyltetøy

Dette er et av min barndoms syltetøy, Solbærsyltetøy. Vi hadde opptil flere busker i hagen, bugnende med sorte bær som jeg ikke syntes smakte spesielt godt naturell. Modne stikkelsbær derimot. Hjemmelaget sølbærsyltetøy var veldig vanlig på den tiden. Tror de færreste kjøpte syltetøy i butiken i det hele tatt.

Og så til ost da. Vanligvis er det litt mer internasjonale syltetøy og marmelader som gjelder til ost. Fiken og kirsebær for eksempel. Kvede også. Men vi trenger ikke gå så langt for å finne passende garnityr. Enten osten er norsk eller utenlandsk. Det kommer mer an på typen. Og din fantasi.

Solbærsyltetøy?

Annerledes i dag. Solbærsyltetøy finnes knapt i en ordinær butikk. Synd. Gleden var derfor stor da jeg fant et glass hos Baker Hansen. Syltet i Sørkedalen. Det er her i Oslo, for dere der ute. Lokalt altså. Har nemlig vært på jakt etter det en stund. Ikke så intens jakt, men har nå sett. har rett nok ikke vært verken på Bondens marked eller i Mathallen. Skal passe også, og noen krise har det jo ikke vært.

Solbærsyltetøy
Solbærsyltetøy

Men når jeg nå først har fått det i hus, så har jeg testet med ganske så vellykket resultat mot noe så forskjellig som både Sterke Nils’n og Coulommier og Munster. Og det funker, det funker veldig bra. Gjerne kombinert med en pære også. Da skal jo osten ha litt kraft for å bryte gjennom. Akkurat det har alle de nevnte. Trenger ikke mer jeg. På kjøkkenbenken.

Utfordre en klassiker?

Smakte Ossau-Iraty med kirsebærsyltetøy her for litt siden. Det er en klassiker. I hvert fall i Pyrinéne hvor osten kommer fra. Skulle ikke forundre meg om solbærsyltetøyet ville gjort det like bra. Da må jeg anskaffe meg en ost, så vi får se.

Spørsmålet er om jeg bør anskaffe meg en solbærbusk til hagen når våren kommer. Hva tror du om det? Syltetøyoppskrift finnes vel, om ikke annet kan jeg spørre min mor. Mødre har gjerne kontroll på slikt (også).

Så er du glad i god ost med smak, så er det på sin plass å ha et glass solbærsyltetøy i kjøleskapet.

, ,

Solbærsyltetøy Read Post »

Skroll til toppen