For meg er sesongen over. Det er andre smaker og toner som gjelder nå. Dere som kjenner meg vet at jeg snakker om Chèvre. Likefullt sitter jeg med to små eksemplar av arten på bordet. Norske til og med. Fra et ysteri jeg ikke visste fantes; Hvasser bakeri og ysteri. Brød og ost er en flott kombinasjon det.
Lykkelige geiter fra Nissedal
Ystet på upasteurisert, helfeit geitemelk fra lykkelige geiter i Nissedal. Det er i Telemark. Tilsatt Maldonsalt, krydder og uter. De to siste gjorde meg litt skeptisk. Må innrømme at jeg helst vil ha de rene smakene, så ost med smakstilsetninger er jeg ikke så begeistret for.
Enten er mine smaksløker ikke spesielt sensible, og det er de nok ikke, eller så er krydder og urtetilsettingen særdeles nedtonet. Andre kan oppleve det annerledes.
Kompakt
Dette er en liten Chèvre på rundt 70 gram. Den er veldig kompakt, godt mot halvfast i konsistensen, men kremete. Ikke noen form for skorpe. Ikke aske for å unngå muggskorpe heller.
Rent umiddelbart så er dette en mild ost, men så sitter den en stund i munnen, så det skinner tydelig igjennom at dette er geit.
Hm!
Vet ikke helt hva jeg skal mene. Den har litt den klebete konsistensen som setter seg fast i ganen. Enkelte Chèvre har det slik. Den er veldig fet og mangler den syrligheten som jeg synes Chèvre skal ha.
Fikk denne osten av en god venn med røtter i Nissedal. Så det var nok der den var handlet inn. Om den er tilgjengelig ander steder vet jeg ikke; på Hvasser sannsynligvis. Samtidig som det unektelig er noe Chèvre-aktig over den, så er den litt annerledes også. Kanskje det er den voldsomme kompaktheten og mangelen på syre.
Å drikke til
Kanskje jeg her skal anbefale en tørr Riesling. Trenger litt av Rieslingens syrefriskhet for å løse opp i den forholdsvis fete og litt tunge og kompakte osten.