Ost

camembert

Franske juleoster

Franskmenn har litt andre juletadisjoner enn oss, de er nok også litt mer finslipte enn det vi er, så det går mye i både østers og gåselever. Og så må de selvsagt ha ost.

I Norge er det hollandske faste oster og en importert britisk tradisjon som gjelder.

Typisk fransk

Men hva er typiske franske juleoster? Etter det jeg har greid å lese meg til så er det ikke en ost eller ostetype som gjelder til jul. Veldig mye hva som er i sesong. Mont d’Or for eksempel, fortrinnsvis den franske varianten Vacherin du Haut Doubs. Den kan jo fås i en boks av trespon, men også som en stor rund ost à la en ekte Brie (nå er vi på form og størrelse).

Blåmuggtradisjonen har de også, kanskje ikke så utpreget som britene, men fremdeles. De har jo litt å velge mellom.

Faste fjelloster har også sin plass på det franske julebordet. Spesielt Beaufort og Comté. Av de to er nok førstnevnte min absolutte favoritt.

Det er en diskusjon om ost til julemiddagen skal være et utvalg eller bare én. I den grad sistnevnte gjelder så heller nok de fleste mot en hvitmuggost. Brie, Camembert eller kanskje en Brillat-Savarin. Sistnevnte er jo fet og fin, full av fløte som den er.

Det finnes selvsagt noen regionale tradisjoner. Og i Alsace er juleosten Munster, servert med karve. Hva ellers? Et glass Gewurztraminer.
I Champagne er det nok Langres servert med en skvett Champagne på toppen siden osten har et søkk på grunn av at den ikke vendes. Det er nok mange andre regionale tradisjoner også.

Skal bare en ost servers så er det nok en myk en, enten det er hvitmugg eller rødkitt. De hvite er jo definitivt mildest. Dersom hvitmugg føles litt kjedelig, noe jeg slett ikke er enig i, så finnes det måter å piffe dem opp på. Kommer tilbake til det senere.

Å drikke til

Champagne og lokal vin. Slik er det.

, ,

Franske juleoster Read Post »

Pultost – den norske urosten?

Hei OsteEvangelist. Har du smakt pultost? Det er over et år siden den meldigen kom og som jeg skrev da; Ja, jeg har smakt det, ved flere anledninger, selv om det ikke er en stor favoritt her i huset.

Men det er altså en av de norske urostene. Enkel å tilvirke er den også, og akkurat det passer vel rimelig godt med den norske folkesjela. Det sitter litt i fra gammelt av at vi er nøysomme. Kanskje ikke lenger, men det får så være. Nyriksyndromet. Men går du litt innenfor skallet.. så sitter det nok i enda. Noe med å stille termostaten.

Pultost med karve. Foto: Ove Fosså
Pultost med karve. Foto: Ove Fosså

Lage pultost selv?

Det som trengs for å lage pultost er litt sur melk, en kjele, varme, et klede, litt salt og for så vidt karve, men pultost kan være både med og uten. Mest vanlige er med. Så er det viktig å få med seg at osten må stå i romtemperatur noen dager for å gjære.

I dagligdags tale så sprekker den sure melken dersom den varmes opp. Klumpene er ostemassen. Litt forskjellig tradisjon i forhold til om det brukes høy eller lav varme. 35 grader er lavt, 65 grader er høyt. Gir litt forskjellig smak og konsistens på osten. Høy temperatur er Hedmarksmetoden og gir tørr og smuldrete pultost, mens lav tempetarur er Valdresmetoden og gir mer kremet og smørbar ost.

Å varme opp melken til den sprekker heter å «breste». Så lærte du det.

Det er kanskje ingen som vet hvor lenge vi har drevet med å lage pultost her i landet. Pultost er stort sett et Østlandsfenomen, mens Gamalost er et Vestlandsfenomen. Kanskje derfor det heter Gamalost, og ikke Gammelost? Vet ikke. Men ikke her heller er det regler uten unntak.

Navnet

Apropos navnet. Sært, ikke sant? Men mye tyder på at det kommer fra dansk der pult betyr klump eller knoll. Noen sier imidlertid at det kommer fra det latinske ordet pulta, som betyr grøt, men det er vel en slags enighet at det ikke er opprinnelsen.

Særnorsk?

Altså en av de norske urostene. Men er den så unik? Den er ikke det. Det er med pultosten som med folkeeventyrene, det er ikke så særegent norsk som vi vil ha det til. Den finnes i Sverige. Litt varierende navn, men også som Pultost nær norskegrensen. I Tyskland finnes den som Nieheimer käse. Veldig lik vår. Ahrtaler Graukäse kommer fra nordtalienske Syd-Tyrol. Med den forskjell at denne siste ikke blir tilsatt karve så er den lik lagret pultost.

Så slik sett har vi vært del av et større hele lenger enn vi tror. Og er kanskje verken så sære eller annerledes som vi vil ha det til.

Å drikke til

Ja, si det. Mye smak her. Et mørkt og kraftig øl. Gjerne en rundt akevitt til også. Vin? Helst øl, men en tørr og syrefrisk Riesling vil nok funke.

Kilde og inspirasjon: Helge Gudheim: Ysting i Valdres (Vil du lære mye mer om Pultost så les boken!)

Pultost – den norske urosten? Read Post »

Murianengo

Det er flott å ha gode kolleger. I dag ble jeg overrasket med et stykke Murianengo. Eller Murianeng som Guffanti sier på sine sider. Mine kolleger hadde nemlig vært på Mathallen, og hadde kjøpt med litt ost til meg. Veldig hyggelig. Og så ganske fantastisk at de fant fram til en ost jeg ikke har smakt før. Ikke visste om heller, for den saks skyld. Nå har jeg nok bedre kontroll med franske oster enn italienske, så det forklarer sikkert en hel del 🙂

Piemontesisk blåmuggost

Murianengo er altså en blåmuggost, selv om den ikke fremstår med typiske blåmuggårene. Den kan være laget av kumelk eller geitemelk. Upasteurisert og ystes kun om sommeren. Da går nemlig dyrene på beite oppe i fjellene i et område som heter Val di Susa, i Piemonte, på grensen mot Frankrike faktisk. Det virker kanskje litt klysete å si at den er tilvirket på samme måte som Castelmagno. Men det er den. Og det visste jeg ikke, bare nevner det. Men jeg har lest meg til det. Ikke så sikkert at det er så himla viktig heller. Den er tørrsaltet, og det merker du, for den har på ingen måte samme saltgehalten som blåmuggoster ellers.

Murianengo
Murianengo

Sjelden

Murianengo er en forholdsvis sjelden ost. Så dersom du skal ha litt så er det bare å legge turen om Mathallen og Gutta først best. Lagret i hvert fall et par måneder. Min ser eldre ut, eller så har den vært lagret i ganske fuktige omgivelser.

..og smaken?

Annerledes. Det kan du også se av bildet at den ikke fremstår som en typisk blåmuggost. Kraftig smak, så du skal ha sansen for det. Den minner meg om en annen Piemonte-ost: Testun Foglia di Castagno. Den har jeg ikke sett i Norge ennå. Men med Gutta sin nye Italia-butikk i Mathallen så vet vi jo aldri.

Ganske tørr i konsistensen, men likevel kremete i munnen. Skarp. Sitter en stund, men ikke veldig lenge. Dette er ikke en ost du spiser store mengder av i slengen. Til det blir den vel både for intens og spesiell.

Noe til?

En pærebit og litt solbærsyltetøy rundet det hele av. Ellers ser jeg at det anbefales rødløksmarmelade som et godt følge.

Å drikke til

Her kan det vel passe med både portvin og Amarone. Jeg drakk Niepoorts 10 years old Tawny og synes den satt fint til. men jeg kan godt tenke meg at en Amarone også passer fint, spesielt i forhold til at osten ikke har noen uttalt saltsmak.

, ,

Murianengo Read Post »

Cabri Ariégeois

Jeg så den i butikken forrige helg, men syntes den ble litt dyr. Kanskje det er denne prosenttollen som slår inn; myke rødkittoster lever et tollfarlig liv, jeg vet ikke. Fristende er den i hvert fall denne myke upasteuriserte geitemelksosten fra Loubieres-området i Midi-Pyrénées, sydvestre Frankrike. Tilsvarende Vacherin du Haut-Doubs eller det vi populært kjenner som Mont d’Or. Forskjellen er imidlertid melketype og området den kommer fra. Men kommer imidlertid i tilsvarende emballasje. Fantastisk flott geitesmak. Rødkittskorpe. Lagres en måned før salg. Blekoransj skorpe, blekhvit ostemasse. Varmes i ovnen på 180 grader i 25 minutter og spises med skje. Godt brød til. Kan brukes som en mini-fondue.

Cabri-Ariégeois
Cabri-Ariégeois

Jeg nevner dette fordi den er et godt alternativ til, eller tillegg til det vi altså populært kalle Mont d’Or. Spises som nevnt på samme måte. En hel liten ostefondue i seg selv. Noen brødbiter, en gaffel og osten. Alternativt bare med skje. Vin i glasset og en liten skarp en ved siden av. Kirsch helst.

Flere byer i Belgia

Det finnes flere slike alternativer. Vacherin d’Abondance fermier er en annen. Kommer fra ca. samme området som Mont
d’Or. Vinter- og vårost når kyrne står hjemme i fjøset. Straks de drar til fjells blir melken til Abondance. Av rå melk denne også.

Nå må jeg imidlertid innrømme at jeg ikke har sette denne osten i norske ostedisker. Det betyr ikke at den ikke eventuelt finnes. Mont d’Or er ganske hypet, og med god grunn; så det er ikke det. Men det finnes andre alternativer som er verd å prøve. Cabri-Ariégeois er til og med tilgjengelig. Har du noe spenst så tar du en av hver og sammenligner. Vacherin d’Abondance fermier må du kanskje på skiferie i de franske alper for å få tak i. En reise verd?

Å drikke til

En hvit og tørr fra Languedoc-Roussillon tenker jeg i utgangspunktet til Cabri-Ariégeois, men den vil passe til alle sammen. Alternativt noe godt hvitt av Chardonnaydruen.

Spist opp!
Spist opp!
,

Cabri Ariégeois Read Post »

Skroll til toppen