Ost

osten

Brie de Melun

Det er på sett og vis bare to oster som er virkelig ekte Brie. Brie de Melun og Brie de Meaux. Nå er selvsagt dette ikke helt korrekt, fordi det tilvirkes flere oster i samme familie i Brieområdet, eller Île-de-France.

Brie med beskyttelse

Brie de Melun og Brie de Meaux er de eneste Brie’ene som har beskyttelse. Så blir det tilvirket andre hvitmuggoster i samme området som kvalifiserer til å være en Brie, dog uten beskyttelse. Jeg kan nevne Brie de Montereau, Brie de Nangis som ikke lenger tilvirkes i Nangis, Brie de Coulommiers (til forskjell fra Coulommiers), Brie de Provins, Brie Fermier som kunne hatt Brie de Meaux AOC om størrelsen hadde vært riktig. Mangler noen sentimeter både på vidde og høyde. Slik er det, ingen pardon.

Noen av disse er forholdsvis små i omkrets og gjerne litt tykkere enn AOC-ostene. Felles for alle de nevnte er imidlertid at de er upasteursiert og tilvirkes i Île-de-France.

Brie de Meaux er velkjent her i Norge, for den er en av få upasteuriserte oster som har god distribusjon i dagligvarekjedene. Brie de Melun må du i en ostespesial for å få. Mens Brie de Meaux er en stor eksportvare blir de fleste Brie de Melun spist lokalt. Verd å se etter bare av den grunn.

Brie de Melun
Brie de Melun
Salt

Det er en stund siden sist jeg spiste Brie de Melun, så da jeg smakte den i dag igjen, slo det meg hvor klar saltsmak den har. Det hadde jeg på sett og vis fortrengt. Og bare for å ha sagt det; den skal ha en tydelig saltsmak. Dette er en av faktorene som skiller den fra Brie de Meaux.

Løype vs melkesyrebakterier

En annen er selvsagt at disse to ostene kommer fra og har navn etter hver sin by. Den siste og nok viktigste forskjellen er at koaguleringen foregår på forskjellig måte. Litt teknisk dette. Brie de Melun må bruke 18 timer på koaguleringen og den skal helst skje ved hjelp av melkesyrebakterier. Kanskje noe løype helt mot slutten.

Brie de Meaux tilsettes løype med en gang og etter en halv time er det på sett og vis over. Det er det selvsagt ikke, det er tvert i mot da det begynner.

Brunspettet skorpe

Begge disse ostene skiller seg fra det vi nordmenn ofte oppfatter som Brie. Størrelse er en ting. Farge på skorpen noe helt annet. Den blir nemlig brunspettet etter noe tid. Det er kanskje det som gjør at mange velger den bort. Har ikke noen Blendahvit muggskorpe disse to. Det beviser jo at her er det noe på gang og burde velges inn ikke ut, hvis du er opptatt av smak da. For både Brie de Melun og Brie de Meauc har smak, masse og tydelig smak. Det smaker jo av disse industribritypene fra Normandie også. Champignon, for å være eksakt.

Å drikke til

Det nærmer seg jul. Rød og hvit fra Burgund eller selvsagt Champagne. Fyldig. Det er jo i nabolaget.

PS!
Var på Majorstuen en tur i går og stakk innom Fromagerie. Det var der de hadde flott og moden Brie de Melun. Bare nevner det.

, , ,

Brie de Melun Read Post »

Camembert med Calvados

Dette er en oppskrift jeg fant i en bok. Oppskriften er skapt av en franskmann som heter Philippe Olivier som drev ostebutikk i Boulogne i Normandie. I dag er det sønnen som driver butikken. Dette blir nok mer som dessert å betrakte.

Dette trenger du..

3 brødskiver hvit loff
2 gode spiseskjeer Calvados
En hel Camembert 200 – 250 gram
En halv valnøtt
Calvados

..og slik gjør du det

Legg valnøtten i litt Calvados slik at den blir godt gjennomtrukket. Sett stekeovnen på 180 grader. Tørr loffskivene i ovnen. Tar ikke så lang tid, en fem ti minutter. Smuldre deretter brødet på en vid og flat tallerken.

Hell Calvadosen i en passe vid bolle. Ta en skarp kniv og skjær forsiktig bort toppen, bunnen og siden av osten. Legg den så i bollen med Calvados, vend og hold på til osten har trukket til seg god med væske.

Legg den så på tallerken med brødsmuler og vend slik at hele osten er dekket. Putt valnøtten på toppen.

Å drikke til

Det mest åpenbare er nok et glass Calvados. Kanskje litt tørr sider fra Normandie? Når det gelder vin så velg en lett og fruktig rødvin. Gjerne Beaujolais. Men det beste er nok med et lite glass Calvados.

, ,

Camembert med Calvados Read Post »

Ostefamiliene

Ost deles gjerne inn i familier, der visse typer ost hører sammen. Dersom du søker på nettet så vil du kanskje finne et noe varierende antall, gjerne mellom seks og åtte ostefamilier. Jeg deler inn i åtte.

Ferske oster

Ferske oster som kan være alt fra Cottage Cheese til Mozzarella og kremoster. De har kort holdbarhet og blir ikke bedre ved lagring.

Hvitmuggoster

Coulommiers
Coulommiers

Disse er myke og dekket med et lag hvitmugg. Muggen er gjerne Penicillium Candidum. Typiske eksempler på hvitmuggoster er Brie og Camembert.

Myke rødkittoster

Soumaintrain
Soumaintrain

Denne gruppen inneholder mye god ost. Rødkitten gir god og kraftig smak og i denne gruppen finner du de såkalte stinkeostene. Mange kjente oster her; Epoisses, Munster, Limburger, Soumaintrain, Reblochon og ikke å forglemme norske Munkeby. Rødkittost er det vi tradisjonelt forbinder med klosterost.

Myke geitoster

St Maure de Touraine Foto: M Mathier
St Maure de Touraine Foto: M Mathier

Dette er det vi vanligvis kaller Chèvre. Disse ostene kan være veldig ferske eller litt lagret, dog sjelden over 14 dager. Kan ha hvitmugg på utsiden, være blåmuggaktige på utsiden eller være rullet i aske. Små oster som kommer i mange flotte fasonger. De aller ferskeste av disse ostene kan nok også defineres som ferske oster.

Blåmuggoster

Roquefort
Roquefort

Dette er vel en av de mest kjente ostetypene. Har gjerne blå årer av mugg i selve ostemassen. Blåmuggen er som oftest Penicillium Roqueforti. Kan være av alle melketyper, mest vanlige er ku og sau. Kjente oster her er Roquefort (sau), Stilton, Gorgonzola og definitivt norske Kraftkar (alle av kumelk).

Halvfaste oster

Mor Åse - halvfast rødkittost.
Mor Åse – halvfast rødkittost.

Er stor gruppe. Disse er såkalte ukokte men pressede oster. Disse ostene kan også ha rødkittskorpe. Mange kjente oster i denne gruppen. St. Nectaire, Port Salut, Morbier, Abondance og for eksempel norske Fjelldronning og Mor Åse.

Faste oster

Salers
Salers

Her ligger bl.a. alle fjellostene. Det vi normalt forbinder med hvitost!! Disse ostene er presset og såkalt kokt. Kokingen består i at ostemassen blir varmet opp til vel 50 grader. Emmentaler, Gruyére, Comté men også hollandske oster som Edamer og Gouda.

Harde oster

Også kalt ekstra faste. Samme prosess som for faste oster, men hardere presset og enda tørrere. Kjente oster her er Parmigiano Reggiano, Sbrinz, Manchego, Pecorino.

Denne posten finnes også under ABC – Ostefamiliene

, ,

Ostefamiliene Read Post »

Langres med Champagne

Langres med Champagne. Det høres ut som en nyttårsost dette her. Og det kan det jo selvsagt vel være, da flyter champagnen lett uansett. Men trenger ikke være det. Dette er også osten å servere ved en tête-a-tête middag der det kanskje også er et tilleggspoeng å imponere.

Bevisst eller latskap?

Grunnen til at osten har et lite søkk på toppen, er at den ikke snus under modning. Gnis eller vaskes regelmessig med klut som har litt annattofarge i seg. Derav orangefargen. Kumelksost som til alt overmål som regel er pasteurisert. Du kan imidlertid få eksemplar av rå melk.

Blue Champagne

Cluet med denne osten er altså å helle litt Champagne i denne gropen på toppen. Væsken siver ned i osten slik at den blir Champagne-infusert. Det kan du gjerne gjøre på forhånd, for så når du serverer osten, helle litt mer Champagne i dette krateret. Sjekketriks dette.

Vel, er evenementet litt mer på den litt mer maskuline siden bruker du selvsagt Marc de Champagne. Brennevin altså. Fremgangsmåten ellers lik, men litt mer røft og passer kanskje best i et Herrelag? Det var kanskje noe forutinntatt?

Langres har navn etter byen ved samme navn, øst i Champagne. På slettene der om du ikke er kjent.
Smaksmessig er den kremete og med et lett syrlig innslag.

Å drikke til

Det har jeg vel allerede vært innom. God Champagne, men også en hvit burgunder. Marc de Champagne for de litt mer røffe anledningene.

, ,

Langres med Champagne Read Post »

Skroll til toppen