Ost

Grillet Chèvre på baguette med tomatconfit og pesto

Av     Legg igjen en kommentar   Oppskrifter, Ost, Ost og vin

Det er slik en vakker vårdag ute, solen er i ferd med å stå opp, temperaturen er godt på plussiden. Snøklokker og krokkus titter opp. Våren representerer noe nytt, livet er liksom i emning. Det er lyst og lett. Da er vel ingenting bedre enn litt grillet chèvre på baguette med tomatconfit og pesto? Her følger i hvert fall oppskriften (som har vært publisert før).

Et slags ostesmørbrød dette med myk og fersk geitost altså. Det er fra en amerikansk oppskrift og de har av og til en tendens til å gjøre ting mer komplisert enn det trenger å være. Kanskje de synest at de gjør det mer rafinert. Så jeg har forenklet. Også fordi det ikke trenger å være så omstendelig.

Dette trenger du

Ca 400 gram Chèvre
En hel baguette
Litt smør
Pesto
Ca 150 g soltørkete tomater
10 – 12 basilikumblader

..og slik gjør du det

Del baguetten din i fire og del deretter hvert stykke på langs. Smør hver side med litt smør. Deretter litt pesto. Vær forsiktig så pestoen ikke overdøver alt. Skjær skorpen av osten slik at du bare har igjen selve ostemassen. Fordel osten på bunndelen av de fire baguettestykkene. Legg de soltørkede tomatene oppå der igjen og til slutt friske basilikumblader. Legg på «lokket» til slutt.

Legg det hele på grillen, eller i en smørbrødgrill eller paninigrill, og la det ligge der til osten begynner å smelte.

Varm Chèvre er bare digg, og får du det i denne kombinasjonen i en varm og sprø baguette så er det nesten himmelen.

Å drikke til

En frisk sauvignon blanc, eller en annen tørr og frisk hvitvin du måtte ha liggende.

Vel bekomme.

, ,

Grillet Chèvre på baguette med tomatconfit og pesto Read Post »

osteperler

Sære oster fra nord i Frankrike

Av     Legg igjen en kommentar   Ost, Ost og vin

Ja, hvor sære de er kommer selvsagt an på øyet som ser og smaksløkene. Så beskrivelsen er kanskje ikke helt presis. Bleu de Termignon og italienske Murianengo kan vel defineres som sære. De er begge på tilbud hos Gutta om du har lyst å prøve. De er ikke farlige, det er bare en del smak. Kanskje til og med litt stramt. Men vel verdt forsøket. Sjeldne er de også. Så langt reklamen.

Vi skal altså langt nord og tildels nordvest i Frankrike, mot Belgia. Kankje mest kjent for Maroilles og Mimolette. Men her tilvirkes også to små kumelksoster, til alt overmål smaksatt med diverse urter og krydder. Det er på ingen måte mine favoritter. Jeg vil ha rene smaker og ikke noen tilsetninger. Det betyr også at det er lite nøkkelost her i huset selv om akkurat det er noe jeg har vokst opp med og slik sett tolererer hvis jeg får det servert.

Liten kule

Disse to ostene heter da henholdsvis Boulette d’Avesnes og Boulette de Cambrai. Boulette betyr liten kule om jeg ikke tar helt feil. Spillet Bocca heter Boule på fransk, kule altså, og da er boulette en liten kule. Såpass med fransk kan jeg.

Dette er oster vi kan finne på både fransk og belgisk side av grensen. De er gjerne formet som små kuler, men ikke disse to; de er kjegleformet. Det kan de nemlig også være. Tror ikke disse ostene reiser så langt utenfor nærområdet. Boulette d’Avesnes blir tilvirket i landsbyen Avesnes. Helt i nordvest. Cambrai ligger ikke så langt fra Arras. For øvrig en by jeg har gode lunsjminner fra. Mest på grunn av en Morbier-lignende ost som ble servert. Den historien har jeg fortalt før.

Boulette d’Avesnes

Skal kanskje ro meg litt tilbake til disse to ostene. De kan være fermier og er da upasteurisert, eller de kan være pasteurisert. Boulette d’Avesnes er farget med paprika så den har rød overflate. Nå skal det rett nok opplyses at noen hevder den også kan være farget med Annatto, da er den i så fall gul. Den tilvirkes for øvrig av samme ostemasse som Maroilles. Noe hit og noe dit. Tilsettes krydder og urter så som persille, estragon, nellik og ikke minst pepper. Lagres i et par måneder og for å toppe det hele blir fermier-variantene i denne perioden vasket i øl. Da må det også drikkes øl til, ingen tvil om det. Hensyn tatt til geografien, så er vel ikke det så unaturlig. Patricia Michelson, det er hun som driver Fromagerie i London, påstår imidlertid at her er det kanskje bare ren gin som duger. Jeg er ikke helt der.

Hva sier anekdoten?

Jo den sier at munkene i Maroilles-klosteret en gang ble brått og brutalt forvist fra klosteret og måtte flykte. De rasket med seg det de kunne, deriblant litt ost. Noe av den mistet de på veien; les i urtehagen. Da de kom tilbake litt senere fant de ostene mellom urtene. Lang historie kort: De likte det de smakte og slik ble det.

Boulette de Cambrai

Det ble mye Boulette d’Avesnes, får heller runde av med Boulette de Cambrai; dette er en ferskost. Smaksettes med salt, pepper, estragon, persille og gressløk. Ikke noe fargestoffer her. Den kommer for øvrig fra et område som er vesentlig mer kjent for sine andouillettes, innmatpølser altså. Kanskje de spises sammen? Enten gårdsost eller håndverksost (fra et lite meieri), noen er upasteurisert og andre pasteurisert. Ølost dette her.

Tilgjengelighet

Tror du må ta turen, lite trolig at du vil finne noen av disse her til lands.

, ,

Sære oster fra nord i Frankrike Read Post »

Munkeby

Munkeby Mariakloster

Av     Legg igjen en kommentar   Ost

Skal ikke gjenta historien, for den har jeg skrevet om før, men bare nevne at vi har en viss klostertradisjon her i landet også, noe enkelte har sett som sin oppgave å ta vare på. Det er for så vidt flott i seg selv, men tenk bare hvor fattige vi hadde vært på oster (jeg starter med det som ligger mitt hjerte nærmest), likører, øl og sikkert mye annet hvis det ikke hadde vært for klostrene opp gjennom historien. Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror noe av svaret gis av Bror Joel ved nettopp Munkeby Mariakloster i hans nyeste brev:

SONY DSC

I verden og ikke av verden

Det kan se ut til at flukten fra verden på leting etter egen frelse er typisk for munkeliv i middelalderen. I sin encyclica Spe salvi virker det likevel som pave Benedikt XVI på en uventet måte rokker ved denne oppfatningen, når det gjelder cistercienserne og sankt Bernard: «Han mener munker har en oppgave å ivareta for kirken, og som konsekvens for verden», men forøvrig, sier han, «bør kontemplative bli jordbruksarbeidere». Manuelt arbeid er en del av det materielle liv som er en del av alles liv, både mennesker som lever ute i verden og munker.

For cistercienserne er dette blitt en kilde til mange forskjellige typer kontakt med klostrenes omverden. Samtidig er hendenes arbeid et bilde på det åndelige arbeid. Ved å rydde ny jord, fortsetter paven, «blir udyrket mark fruktbar -akkurat som hovmodets trær blir hugget ned». Slik er det med vår ånd også, den har samme behov for å bli ryddet for å kunne bli fruktbar.

Osten vår har gjort oss kjent i så godt som hele Norge, selv om vi slett ikke har anstrengt oss for dette. At munker på denne måten forbindes med sin ost har gjort oss litt forlegne, vi virker kanskje ikke kontemplative nok.

To begivenheter har kastet lys over dette spørsmålet for oss. På en samling med produsenter av lokale produkter ble det bemerket at gjennom osten hadde munkenes nærvær gitt folk her stolthet, siden navnet Munkeby og Levanger på denne måten var blitt bedre kjent. En lokal representant for politiet ga en gjenklang av dette, uten at ordet ble brukt da b. Arnaud gikk kom for å melde at kassen i butikken vår var brutt opp (slikt hender også i Norge).

Osten vår åpner for en nærhet, en fortrolig og konkret solidaritet med yrkesutøvere -og hvorfor ikke utnytte denne for å skape åpning for en annen dimensjon? Et bilde i forlengelsen av nybrott kunne være forvandling: en langsom utvikling av ostemassen som er fast og uten smak gjør den fyldig, rik på aroma -og med tanke på tilstanden til å begynne med, er den ikke til å kjenne igjen. Er det ikke slik at vår åndelige utvikling egentlig er en lang modningsprosess der vi blir helt forandret og forvandlet?

Et annet fenomen som paven understreket er alle ungdommene som gikk i kloster under Bernards innflytelse. Han satte dette i sammenheng med klostrenes kall i kirken og i verden: ikke bare å søke frelse for hver enkelt, men å be for alles frelse. Med de fem unge nordmennene som deltok på vår første retrett er vi langt fra de mange på Bernards tid. Men gjennom dette ser vi likevel vår oppgave klart: å være solidariske med verden for at den skal høre evangeliets kall -og dette forsøker vi å realisere med våre liv på tross av våre begrensninger.

, ,

Munkeby Mariakloster Read Post »

Skroll til toppen