Ja, hvor sære de er kommer selvsagt an på øyet som ser og smaksløkene. Så beskrivelsen er kanskje ikke helt presis. Bleu de Termignon og italienske Murianengo kan vel defineres som sære. De er begge på tilbud hos Gutta om du har lyst å prøve. De er ikke farlige, det er bare en del smak. Kanskje til og med litt stramt. Men vel verdt forsøket. Sjeldne er de også. Så langt reklamen.
Vi skal altså langt nord og tildels nordvest i Frankrike, mot Belgia. Kankje mest kjent for Maroilles og Mimolette. Men her tilvirkes også to små kumelksoster, til alt overmål smaksatt med diverse urter og krydder. Det er på ingen måte mine favoritter. Jeg vil ha rene smaker og ikke noen tilsetninger. Det betyr også at det er lite nøkkelost her i huset selv om akkurat det er noe jeg har vokst opp med og slik sett tolererer hvis jeg får det servert.
Liten kule
Disse to ostene heter da henholdsvis Boulette d’Avesnes og Boulette de Cambrai. Boulette betyr liten kule om jeg ikke tar helt feil. Spillet Bocca heter Boule på fransk, kule altså, og da er boulette en liten kule. Såpass med fransk kan jeg.
Dette er oster vi kan finne på både fransk og belgisk side av grensen. De er gjerne formet som små kuler, men ikke disse to; de er kjegleformet. Det kan de nemlig også være. Tror ikke disse ostene reiser så langt utenfor nærområdet. Boulette d’Avesnes blir tilvirket i landsbyen Avesnes. Helt i nordvest. Cambrai ligger ikke så langt fra Arras. For øvrig en by jeg har gode lunsjminner fra. Mest på grunn av en Morbier-lignende ost som ble servert. Den historien har jeg fortalt før.
Boulette d’Avesnes
Skal kanskje ro meg litt tilbake til disse to ostene. De kan være fermier og er da upasteurisert, eller de kan være pasteurisert. Boulette d’Avesnes er farget med paprika så den har rød overflate. Nå skal det rett nok opplyses at noen hevder den også kan være farget med Annatto, da er den i så fall gul. Den tilvirkes for øvrig av samme ostemasse som Maroilles. Noe hit og noe dit. Tilsettes krydder og urter så som persille, estragon, nellik og ikke minst pepper. Lagres i et par måneder og for å toppe det hele blir fermier-variantene i denne perioden vasket i øl. Da må det også drikkes øl til, ingen tvil om det. Hensyn tatt til geografien, så er vel ikke det så unaturlig. Patricia Michelson, det er hun som driver Fromagerie i London, påstår imidlertid at her er det kanskje bare ren gin som duger. Jeg er ikke helt der.
Hva sier anekdoten?
Jo den sier at munkene i Maroilles-klosteret en gang ble brått og brutalt forvist fra klosteret og måtte flykte. De rasket med seg det de kunne, deriblant litt ost. Noe av den mistet de på veien; les i urtehagen. Da de kom tilbake litt senere fant de ostene mellom urtene. Lang historie kort: De likte det de smakte og slik ble det.
Boulette de Cambrai
Det ble mye Boulette d’Avesnes, får heller runde av med Boulette de Cambrai; dette er en ferskost. Smaksettes med salt, pepper, estragon, persille og gressløk. Ikke noe fargestoffer her. Den kommer for øvrig fra et område som er vesentlig mer kjent for sine andouillettes, innmatpølser altså. Kanskje de spises sammen? Enten gårdsost eller håndverksost (fra et lite meieri), noen er upasteurisert og andre pasteurisert. Ølost dette her.
Tilgjengelighet
Tror du må ta turen, lite trolig at du vil finne noen av disse her til lands.