Ost

Persille de Malzieu

Blåmuggosten Persille de Malzieu, som jeg også har omtalt tidligere, er så godt som identisk med Roquefort, selvsagt med noen viktige unntak; den kommer fra et område rett utenfor Roquefort-grensen og den modnes ikke i grottene i Roquefort-sur-Soulzon. I tillegg er det ting som tyder på at blåmuggen ikke er Penicillum Roqueforti, snarere Penicillum Glaucum som er det som finnes i Gorgonzola. Kanskje er det også en blanding av litt forskjellig. Avhengig av både melken og miljøet osten blir lagret i. Det gjelder nok de fleste blåmuggoster. Sannsynligvis har ikke dette så stor betydning for verken deg eller meg. Det kan imidlertid ha litt med smaken og fargen å gjøre, det kan det saktens.

Persille-de-Malzieu
Persille de Malzieu
Håndverksost

Persille de Malzieu er for øvrig en håndverksost, kooperativ bestående av 36 bønder. Jeg har lest et sted at de tidligere leverte melk til industrielle produsenter av Roquefort, men jeg vet ikke om dette stemmer. Nå er det vel bare stort sett industrielle produsenter av Roquefort tilbake. Noen veldig dedikerte, ikke tvil om det. Melken som altså tidligere muligens ble til en industriell AOC Roquefort, blir nå til en håndverksprodusert Persille de Malzieu. På en god dag fullt på høyde med Roquefort. Men uten AOC-beskyttelse og derfor rimeligere.

Denne osten blir, noe av den i hvert fall, som de Chèvre’ene jeg skrev om før helgen, modnet av Mons. Men siden dette ikke er en AOC ost i utgangspunktet er det ikke noe kontroversielt over det.
Fin saltsmak, ikke så markert som Roquefort, men tydelig nok. Snev av champignon og pepper. Kremete. Prøv den med litt dadler til. Burde fungere veldig godt.

Å drikke til

Har sett at noen anbefaler Monbazillac til denne osten. Trenger ikke være så galt det. Selv har jeg anbefalt både Sauternes og portvin. Vouvray om du vil ha litt mindre sødme.

, ,

Persille de Malzieu Read Post »

AOC-dilemmaet

Det startet vel i går med at Fromagerie la ut på Facebook-sidene sine at de hadde fantastisk Auzanne Cendrée fra Mons. God fredag!

Så var det bare å innrømme at det var en Chèvre jeg ikke hadde smakt. Eller hadde jeg det? Rett nok er jeg opptatt av ost, men det kan jo hende at jeg ikke husker alle jeg har vært innom. Men navnet var for spesielt, jeg ville husket det.

AOC dilemmaet

Da er det jo slik blitt her i verden at dette må vi finne ut av «instantly», så vi googler. Ikke for å bli alt for bibelsk, men «leita så skal du finna, banka på….osv» lærte jeg da jeg var liten. Du kan se på nynorsken at det er en stund siden. Det gikk troll i ord gitt. For jeg fant. Jeg fant en artikkel av en britisk kvinne som heter Anne Hastings og skriver bloggen The Cheese Making Years. Der var det en ganske så interessant artikkel som heter The AOC dilemma.

Auzanne Cendrée

Valençay
Valençay
Interessant som artikkelen da var, leste jeg den og kom ikke til Auzanne Cendrée før helt på slutten. Lang historie kort. Det er en Valençay som Mons har modnet. Valençay har jeg spist mange ganger, det er en fantastisk Chèvre. Historien om Napoleons lune tør også være kjent.

Så denne Chèvren som tidligere var en Valençay, kommer fra riktig område, er nå en Auzanne Cendrée. Fordi Mons overtar den for tidlig i forhold til AOC-reglene.
Det er noen andre Loire-oster Mons har gjort det samme med; Selles sur Cher er blitt til Selles sur Couffy, Pouligny St Pierre til Pouligny og Sainte-Maure de Touraine til Sainte-Maure de la Dragonniere. Så eneste forskjellen er altså at de er modnet av Mons. Da er vi ved kjernen av dette dilemmaet. Mons ønsker å medvirke til at gode oster blir bedre. Måten de bidrar på foruten sin ostekunnskap er optimale modningsforhold. Det setter AOC-reglene, eller DOP om du vil, en effektiv stopper for. Spørsmålet blir om det er til det beste for både bønder, ostekvalitet og oss forbrukere.

Nå er det ikke slik at jeg vil AOC/DOP-reglene til livs, men hvis du leser artikkelen så vil du se at beskyttelse også kan være en hemsko. At reglene i enkelte tilfeller er for rigide.

Det står igjen å smake disse to ostene, det skal jeg komme tilbake til.

Du kan for øvrig gjøre din egen smakstest, flere av variantene er tilgjengelig i Norge, både med og uten opprinnelsesbeskyttelse.

, ,

AOC-dilemmaet Read Post »

Ostereiser til Savoie?

Ble inspirert av nettstedet TravelAway som hadde en artikkel om de ti beste reisemålene for en ostefantast som for eksempel meg.

10 osteområder du må besøke før du dør

Nå er artikkelen et helt år gammel, men det var Jasper Hill i Vermont, USA som tweetet den i dag. Og selvsagt er Vermont med på listen. Kanskje litt overraskende tenker du, men i grunnen ikke.

Jeg vet ikke om listen er prioritert, velger å ikke tro det. Så er det noen områder jeg savner, for eksempel både Pyrinéene, Massif Central og andre deler av Italia enn Emilia Romagna. Da drar det seg mot 15!

Savoie

Kyr alpene 1Imidlertid, mitt førstevalg for å dra på tur i osteled er Savoie; dette alpeområdet øst i Frankrike, på grensen til henholdsvis Sveits og Italia. Nå består Savoie av to departementer, nemlig Haute-Savoie og Savoie, begge i regionen Rhône-Alpes. For enkelthets skyld så omtales begge her som Savoie. Hovedbyen i Savoie er Chambéry som jeg ikke kjenner og i Haute-Savoie er det Annecy hvor jeg har gode minner fra.

Et ostenes mekka

Dette er et ostenes mekka. Bare hør her: Reblochon, Abondance, Beaufort, Chevrotin, Tomme de Savoie, Emmentaler de Savoie, Tomme Crayeuse, Tartentais, Tome des Bauges, Abbaye de Tamié, og ikke å forglemme Bleu de Termignon. Ja, en Fromage à Raclette har de også. Og sikkert en del flere.

Tomme Crayeuse Foto: Gunnar Bløndal
Tomme Crayeuse Foto: Gunnar Bløndal
Ikke bare ost

Mt Aiguile Verte SavoieDette var bare ostene. Så er det alt det andre. Et eldorado både sommer som vinter dette. Mest kjent for sine vinteraktiviteter selvsagt og områder som Val d’Isere, Chamonix, Megève, Courchevel, Tignes, Méribel, Val Thorens, osv, osv. Men jeg har badet i Lac d’Annecy jeg, til og med spilt golf på en bane oppe i fjellene der, så her er det mange muligheter om sommeren også. Sykle, gå, klatre og sikkert enda mer luftige øvelser for dem som er opptatt av det. Nok av fjell å hoppe fra her. For ikke å snakke om gastronimien da. Alle restaurantene og fjellkjøkkenet generelt. Tartiflette kommer for eksempel herifra.

Vin de Savoie

Står ikke i beit for drikke heller. Savoie lager sin egen vin. Kanskje ikke den som står øverst på den franske kjendislisten, men når du er der så er det nå rart med det. Det er noe med stemningen. Skulle dette bli vinmessig for kjedelig i lengden, så er det kort vei til både Jura, Burgund og Rhône. Tenker de har det også.

På tur?

Du, dette hadde vært flott å utforske. Kanskje vi skulle gjort noen ostereiser til Savoie? Hvordan kommer vi oss dit? Det er enklest å fly til Genève. Da er det kort vei, bare over noen luftige viadukter og litt til.

, , ,

Ostereiser til Savoie? Read Post »

Fransk vri

Mens det i fjor var norske Kraftkar som utgjorde osteretten ble det i år en fransk vri. Sør, øst og vest. God geografisk spredning altså. Men, som du kanskje husker, vinen var tysk. Auslese fra Mosel.

Det var litt utplukket i ostediskene lørdags morgen da jeg tok meg en sonderingstur. Så helt etter planen gikk det ikke.

Hvilke oster ble det da?

Ja si det. Gode oster, det vil jeg bare ha sagt. For å starte med the blues, så ble det et Roquefort fra Mons. Modnet i en tre mpeders tid. Da får den drenert seg litt. Fantastisk flott ost. Hvit og fin med flotte muggårer.

Det jeg anket litt på var om den ville bli for kraftig mot vinen. Hadde i utgangspunktet en annen ost i tankene; Bleu de Causses. Men Roqueforten smakte så usigelig godt. Mine mistanker ble nok til en viss grad bekreftet. Osten var helt fantastisk, vinen likeså, men sistnevnte ble nok litt spinkleste laget mot akkurat den osten.

Rød og hvit kitt

De to andre ostene synes jeg funket mye bedre. Den ene var en upasteurisert Camembert Gaslonde. Men ganske mild likevel. Har ikke smakt akkurat denne før. Kunne til Camembert å være hatt litt mer sting, men satt veldig fint til vinen.

Siste ost ut var en Munster Fermier. Fra Alsace altså. Den klassiske kombinasjonen her er jo Munster og Gewurztraminer. Nå har de ganske mye Rieslingvin også i Alsace, og det er slett ikke et uvanlig følge til osten. Munster er en av mine favoritter. Synes å merke at de er litt fastere og mindre klebrig i skorpen enn det jeg ofte har opplevt tidligere. Det er etter min mening en positiv utvikling. Det kan selvsagt være så enkelt som at forskjellige produsenter gjør det forskjellig eller lagringen.

Garnityret

Til dette ble det servert en tynn skive moden pære, bittelite grann stikkelsbærsyltetøy og fikenmarmelade med honning. Dertil litt frukt- og nøttebrød.

Hva mer ble spist?

Bare for å ha nevnt det, det var særdeles god mat som ble servert i Kjelleren i går. Alt selvsagt tilberedt og servert av to av medlemmene. Kamskjell med blomkålpuré. Paté på salatseng med balsamico. Reinsdyrfilet med Sjitake, potetgrateng og rødvinssaus, samt Panacotta med bringebærsaus etter osten.

Nå går de gamle hjem…

Jeg er ikke slik skrudd sammen at jeg holder ut gjennom hele natten, så jeg var den første som vendte nesen hjemover. Ryktet tilsier imidlertid at noen av medlemmene holdt ut vesentlig lenger enn meg, så da var det nok trivelig i fortsettelsen også.

,

Fransk vri Read Post »

Skroll til toppen