Mens det i fjor var norske Kraftkar som utgjorde osteretten ble det i år en fransk vri. Sør, øst og vest. God geografisk spredning altså. Men, som du kanskje husker, vinen var tysk. Auslese fra Mosel.
Det var litt utplukket i ostediskene lørdags morgen da jeg tok meg en sonderingstur. Så helt etter planen gikk det ikke.
Hvilke oster ble det da?
Ja si det. Gode oster, det vil jeg bare ha sagt. For å starte med the blues, så ble det et Roquefort fra Mons. Modnet i en tre mpeders tid. Da får den drenert seg litt. Fantastisk flott ost. Hvit og fin med flotte muggårer.
Det jeg anket litt på var om den ville bli for kraftig mot vinen. Hadde i utgangspunktet en annen ost i tankene; Bleu de Causses. Men Roqueforten smakte så usigelig godt. Mine mistanker ble nok til en viss grad bekreftet. Osten var helt fantastisk, vinen likeså, men sistnevnte ble nok litt spinkleste laget mot akkurat den osten.
Rød og hvit kitt
De to andre ostene synes jeg funket mye bedre. Den ene var en upasteurisert Camembert Gaslonde. Men ganske mild likevel. Har ikke smakt akkurat denne før. Kunne til Camembert å være hatt litt mer sting, men satt veldig fint til vinen.
Siste ost ut var en Munster Fermier. Fra Alsace altså. Den klassiske kombinasjonen her er jo Munster og Gewurztraminer. Nå har de ganske mye Rieslingvin også i Alsace, og det er slett ikke et uvanlig følge til osten. Munster er en av mine favoritter. Synes å merke at de er litt fastere og mindre klebrig i skorpen enn det jeg ofte har opplevt tidligere. Det er etter min mening en positiv utvikling. Det kan selvsagt være så enkelt som at forskjellige produsenter gjør det forskjellig eller lagringen.
Garnityret
Til dette ble det servert en tynn skive moden pære, bittelite grann stikkelsbærsyltetøy og fikenmarmelade med honning. Dertil litt frukt- og nøttebrød.
Hva mer ble spist?
Bare for å ha nevnt det, det var særdeles god mat som ble servert i Kjelleren i går. Alt selvsagt tilberedt og servert av to av medlemmene. Kamskjell med blomkålpuré. Paté på salatseng med balsamico. Reinsdyrfilet med Sjitake, potetgrateng og rødvinssaus, samt Panacotta med bringebærsaus etter osten.
Nå går de gamle hjem…
Jeg er ikke slik skrudd sammen at jeg holder ut gjennom hele natten, så jeg var den første som vendte nesen hjemover. Ryktet tilsier imidlertid at noen av medlemmene holdt ut vesentlig lenger enn meg, så da var det nok trivelig i fortsettelsen også.