Ost

Sukkerbrød

Det er vel noen og en hver som har opplevet et sukkerbrød ramle sammen på midten etter at du har tatt det ut av ovnen slik at du må kompensere med krem og annet fyll for å få en jevn og høy kake. I dag skal du få en oppskrift og fremgangsmåte som garanterer at du får en jevn, fin og luftig kakebunn som nettopp ikke ramler sammen og ser ut som et annet utdødd vulkansk krater.

Denne oppskriften har vært kjær i mange år og sikret flotte, høye bløtkaker hver gang, men har vært borte siden vi returnerte fra USA. Sårt saknet for å si det slik. Men i går, i går kom den til rette. På en gammel, utgått Mac lå den.

Oppskriften er fra min kones tante Bodil som bor i Os utenfor Bergen. Hun skulle bare visst hvor nyttig den har vært. Vel, det vet hun kanskje.

Det er mange kaker i verden, men jeg er gammel nok til å ha spesiell sans for bløtkake, og jordbærbløtkake i særdeleshet. Det hører jo helst sommeren til. Jeg får det på bursdagen min også, selv om den er i november. På sengen med kaffe til en tidlig morgenstund.
SONY DSC
Slik er mitt forhold til jordbærbløtkake at det er det beste jeg kan få til frokost. Det synes mange er litt sært, og det får så være.

Pyntingen av kaken er selvsagt opp til deg, og du får putte inn og på det du vil for min del. Før du kommer så langt er det bunnen som er den største utfordringen for de fleste. Som så ofte ellers er det ikke så mye hvilke ingredienser du bruker som teller, mer hvordan du gjør det. og i fremgangsmåten under er det noen viktige tips for å få et godt resultat.
SONY DSC

Dette trenger du

4 egg
150 g sukker
150 g hvetemel (som skal siktes)
2 ts bakepulver
En 24 cm smurt springform
Håndmiksmaster
Sikt

..og slik gjør du det

Knus eggene opp i en bolle og tilsett sukkeret. Pisk til eggedosis med miksmaster. Viktig! Pisk i 10 minutter, selv om det er blitt til eggedosis lenge før det. Dette er nemlig en av hemmelighetene bak et godt resultat; nettopp at du holder ut og pisker i 10 minutter. Deretter sikter du hvetemelet og bakepulveret over eggedosisen og vender forsiktig inn med en slikkepott. Så tips nr. to: Bruk miksmasteren på laveste hastighet i maksimum 10 sekunder for å hjelpe til å få melet godt inn i eggedosisen. Typisk en runde rundt i bakebollen. Bruk deretter slikkepotten igjen for å vende melet godt inn.

Så heller du alt over i formen og rister litt på den slik at massen fordeler seg jevnt ut over.

Inn lavt i ovnen på 200℃. Der skal den stå med lukket dør i 30 minutter. Følg med gjennom vinduet i ovnsdøren, men la den være lukket helt til du tar ut kaken. Åpner du ovnsdøren under veis har du tapt. Garantert. Snu den opp ned og la den ligge i ro og hvile i formen på rist til den er helt avkjølt, gjerne natten over. Stripene på toppen er fra risten. SONY DSC

Deretter kan du dele den i så mange lag du vil, det vanligste er vel tre. Dynke godt enten det er med melk, bokkøl eller søtlig vin og så fylle mellom lagene med hva du måtte ønske. I mitt tilfelle er det altså jordbær. Å for å ha gjort det helt klart, det er min kone som baker kaker. Og denne baker hun spesielt til meg, men det forstår du nok.

, ,

Sukkerbrød Read Post »

Mostarda Mantovana

Nei, det er ikke en ost, derimot er det hva italienerne kaller søte lidenskaper. Dolci passioni. Den skarpsindige leser hever kanskje øyenbrynene fordi overskriften her indikerer at det er sennep med på laget. Glad i sennep jeg, men å karakterisere det som søt lidenskap ligger forholdsvis fjernt.
SONY DSC
Vel, nå er det i mitt tilfelle pære som er kandisert og lagt i sennepslake. Det vil si at det er oljen fra sennepsfrøene som brukes. Derfor blir det en tykk sirup som da blandes med sukkerlake fra kandiseringen. Når italienerne lager det hjemme så bruker de tørr sennep som de koker i hvitvin.

Kandisert frukt

Alle slags frukter kan brukes, i mitt tilfelle altså pære, men sure grønne epler og kvede brukes også. I utgangspunktet ble disse Mostarda’ene brukt sammen med kokt kjøtt. Det blir på samme måte som vi bruker tyttebærsyltetøy til kjøtt, eller syltet gresskar eller sogar eplemos. Men da uten sennepsoljen. Min versjon hadde hele biter, mens andre varianter har mer konsistens som mos.

Til ost?

Etter som årene har gått så er det blitt mer og mer vanlig å servere Mostarda Mantovana i forskjellige varianter som tilbehør til ost. Jeg sliter litt med sennepen jeg da. Synes ikke det passer helt inn. Kanskje jeg er konservativ.

Kokt kjøtt hadde jeg ikke i dag, men kan vel forestille meg at det kan passe bra. Ser på glasset som Mostarda Mantovana kom i, at de anbefaler det til Parmigiano Reggiano, Grana Padana, Fontina og Asiago, ja og så kokt (kjøtt). SONY DSCJeg prøvde den med en helt annen ostetype, nemlig Coulommiers og det funket greit nok. Sammen med Erborinato Gialloblu fungerte det ikke. Vet ikke om det var safranen eller blåmuggen som crashet med sennepen, men det gjorde det i hvert fall. Pære går jo flott til ost. Var rimelig all right til litt italiensk salami også. Imidlertid, til Stranda spekeskalker var det en katastrofe. Det er vel ikke noe høy-kvalitetsprodukt uansett.

Jeg vil nok personlig foretrekke andre ting til osten, men kan godt forestille meg at slik det opprinnelig var tenkt, til kokt kjøtt, vil det passe veldig bra. Av og til er det best å være tro mot tradisjonen. Jeg beholder resten til middag en annen dag.

I hvert fall tilgjengelig hos Gutta på Haugen, og i litt flere varianter om du har lyst å prøve.

, ,

Mostarda Mantovana Read Post »

Norske gardsysterier

Kyr alpene 1
I dag har jeg forsket litt på hjemmesidene til norske gardsysterier og setrer. Det er litt begredelig lesning. Jeg forstår godt at kanskje utvikling og vedlikehold av hjemmesider ikke har høyeste prioritet. Men har dere først valgt å ha en, så må det gå an å finne relevant informasjon der. Noen er under utvikling og har vært det noen år ser det ut for.

Gårdsysterier og stølsysterier

Nå er det to typer sider; de rene gårdsysteriene og de fleste av disse sidene er oppe og går. Setersidene er litt mer varierende. Så forstår jeg etter å ha orientert meg litt at seterdrift ikke dreier seg så mye om dyrehold, ysting og kinning lenger, men derimot om hyttedrift, aktiviteter for barna, overnatting og stølskost for besøkende, åpningtider og inngangsbilletter for en dag på setra.

Produktene?

Jeg var litt på jakt etter produktinformasjon; hvilke gardsysterier og setrer lager hva. Det synes jeg var ankepunktet for de fleste sidene. Produktinformasjonen. Joda for gardsysteriene er produktene listet opp, gjerne med bilde og noen generelle ord, men sier veldig lite. Utmerkelsene er med, og det er flott. Nå har kanskje jeg et stort informasjonsbehov som andre ikke har, men jeg finner mye lettere relevant informasjon om oster tilvirket sørover i Europa, om det så er den minste ost tilvirket bare på en gård ganske så bortgjemt. De har kanskje en annen tradisjon for dette. Ikke engang Matmerk har noe spesiell informasjon om de ostene som er tildelt Spesialitet-merket.

Så litt skuffende, både når det gjelder produktinformasjon, prosess og filosofi. Dette er håndverk så her bør det være litt lidenskap på hjemmesidene.

Et par nye, for meg i hvert fall

Men jeg fant noen setrer jeg ikke visste om og som til og med yster av upasteurisert melk. En side jeg var innom hoppet jeg raskt ut av igjen fordi det var så intens og plagsom felemusikk som gikk hele tiden. Felemusikk er best på setervollen en sommerkveld. Det jeg imidlertid leste der var at osten de yster ikke går an å kjøpe med seg. Da så. Men det stemmer jo ikke. Fikk tilfeldigvis melding nå i kveld om noen som hadde vært innom og bestilt et helt hjul på seks kilo for henting i august. Til og med upasteurisert. Ikke et ord på hjemmesiden. Kanskje ikke så mange som gjør akkurat det, men er det mulig så si det da. Kanskje får du omsatt noen flere? Det er nå noen turister i det området.

Vær stolt!

Vær stolte av produktene deres og fortell mer om dem på hjemmesidene og ha litt raushet med hensyn til informasjonen, vi er nok stadig flere som setter pris på det. Det er viktig enten vi planlegger Norgesferie eller skal på en helgetur i området og vil stikke innom. Og da må dere ikke bli så opptatt av alt annet som foregår at primærhensikten blir sekundær. Selv for bybarn er det ikke det helt store å få lov til å klappe en gris for 25 kroner lenger. Det får vi gjort i byen også, gratis. Nei, vi vil heller kinne, yste og smake! Det er det som er opplevelsen. Og skal vi ligge over vil vi sove på setra, ikke i en campinghytte.

, ,

Norske gardsysterier Read Post »

Erborinato Gialloblu

Jaggu fikk han ikke «lurt» meg gitt. Jeg er selverklært motstander av smakstilsatte oster. Altså slikt som for eksempel karve eller hva man måtte finne på å putte inn i osten av mer eller mindre døde smakselementer. Når jeg sier det så er det i kontrast til blåmugg som også tilsettes og definitivt setter sitt preg på osten, men det er levende greier. Så har vi oster som er vasket i diverse, enten det er øl, brennevin, vin eller saltvann og det er også OK for det skal i utgangspunktet hindre en type vekst og fremme en annen.

Fredagstur

Men på tur innom Gutta i dag fikk nå Joachim meg til å smake Erborinato Gialloblu, marmorert gul og blå betyr det. En italiensk blåmuggost som er smaksatt med safran. Safran er jo flott og dyrt. Ikke at det nødvendigvis skal blandes i ost for det. Jeg er mer på Paella. Men det viser seg å være en vellykket kombinasjon dette her. Osten har en fin smak med hint av safran naturlig nok; starter ut ganske mild og så gir den beskjed bakover i ganen. Veldig kremet i konsistensen, men også markant finkornet.
SONY DSC

Skinnet bedrar

Mitt eksemplar ser støgg ut, som du kan se på bildet. Ikke noe i nærheten av det glansbildet Gutta har på sin Facebook-side. Men det er nå smaken som er viktigst. Skorpen kan du trygt skjære bort, til og med produsenten sier du ikke skal spise den.

Fakta

Den er laget av pasteurisert kumelk med innblanding av ca. 30% geitemelk. Deretter blir den lagret i utendørs kjellere. Kommer fra et lite familiedrevet meieri, La Casara, i en liten landsby som heter Brenton nord-øst for Verona. Fint område det. En reise verd. De yster flere oster, også upasteuriserte, samt at de har avdeling som lager salami!!

Flott med noen dråper akasiehonning til, på godt landbrød.

Å drikke til

Til blåmuggoster drikker vi som oftest søte hvite viner og da er det naturlig å anbefale en lokal og særdeles god en; nemlig Recioto di Soave. Skal du på død og liv drikke noe rødt og søtt til denne osten så har du alltids Recioto della Valpolicella. Men Recioto di Soave er best.

, ,

Erborinato Gialloblu Read Post »

Skroll til toppen