Ost

Den skapte mye rabalder da den kom og mange skrek. Meg inklusive. Jeg har forstått en stund hvorfor den ble innført og synes tross alt det er greit. Men i forhold til hva intensjonen med tollen har vært, så mener jeg ordningen slik den fremstår, inkludert de opprinnelige fjorten unntaksostene med kronetoll, representerer særdeles dårlig håndverk. Mye rabalder kunne vært unngått om håndverket hadde vært bedre. Dessuten synes jeg vel at informasjonen i etterkant av innføringen vitner om at politikere har veldig vanskelig for å snakke med rene ord så folk får klart for seg hvorfor ting gjøres som de gjøres. Etter Brexit er fire oster fra Storbritannia lagt til listen, slik at den nå teller 18 oster. Disse 18 er: Appenzeller, Beaufort, Comté, Gamle Ole, Grana Padano, Gruyère, Le Vieux Pané, Morbier, Munster, Orkney Scottish Island Cheddar, Parmigiano Reggiano, Queso Manchego, Pecorino, Saint Albray, Traditional Welsh Caerphilly, Västerbotten, West Country Farmhouse Cheddar, Yorkshire Wensleydale. Så må det legges til at blåmuggoster som Roquefort og Gorgonzola også har kronetoll (27,15 kr per kilo), det samme har Brie, Camembert og andre hvitmuggoster.

Den store taperen er rødkittostene, kanskje de mest spennende ostene av alle. Bare Munster fra Alsace i Frankrike får kronetoll, de andre prosenttoll på 277 %. Så må det sies at de fleste importørene tar inn disse ostene på tollfri kvote.

Ostetoll har vi hatt lenge. Importkvoter likeså. Jeg er såpass voksen at jeg husker at importkvotene var brukt opp og det var slutt på utenlandsk ost i butikkene. Så kvoteordning for import og toll på overskytende er en gammel ordning. Toll har vi i dette tilfellet for å beskytte norsk landbruk og norsk meieriindustri.

I tillegg til den tollfrie importkvoten, 4701 tonn fra EU og 299 tonn fra Storbritannia, ble det innført en auksjonskvote for ikke så mange år siden, det vil si en importkvote som kunne kjøpes for en pris per kilo importert ost. Den tollfrie kvoten og auksjonskvoten utgjør i dag til sammen ca 8 400 tonn. Før denne ostetollen som den er blitt hetende ble innført, hadde ost utenom en av disse kvotene kronetoll. Rundt 27 kroner per kilo, mens prisen per kilo for auksjonskvoten gjerne var litt lavere. Noen ostetyper har aldri hatt toll, og har det vel heller ikke nå.

Grunnlaget

Men hvorfor innførte de denne «nye» ostetollen da? Jeg må jo ta det forbehold at jeg etter snart to år har forstått dette rett. Hovedproblemet er ikke at vi skulle finne på å spise så mye Emmentaler at vi truet Jarlsbergosten og norske bønder. Det kommer ikke til å skje i et land der lavpriskjedene har 60% markedandel og Emmentaler koster et sted mellom tre og fem hundre kroner kiloen. Ca. 90% av all ost vi spiser her i landet er norsk; produsert på meierier i Norge av melk fra norske bønder.

Dagligvarekjedene selvsagt

Nei, hovedproblemet var kjedenes egne merker. Altså X-tra hvitost fra Coop, Rema hvitost, First Price hvitost osv. Slik som ordningen var kunne kjedene lett få produsert osten sin utenfor Norge til en så mye lavere kostnad at selv med 27 kroner i kronetoll per kilo ville det fremdeles bli billigere å produsere i utlandet. Om ryktet stemmer hadde vel Coop inngått avtale om produksjon i Sverige, om de ikke allerede hadde startet opp. Kjedenes egen hvitost, uansett hvor kjedelig den måtte være, representerer et ikke uvesentlig volum både for norske melkebønder og meieriindustrien.

Det var nok hovedårsaken til at tollen kom, prosenttoll på 227 %. Det betyr at dagligvarekjedene i dag produserer sin egenmerkede hvitost i Norge. Det er nok også hovedgrunnen til at enkelte EU-politikere hisser seg opp. Jeg synes det er helt greit  (at denne produksjonen beholdes i Norge mener jeg).

Klønete

Når det er sagt så synes jeg det hele ble håndtert veldig klønete i den forstand at det rammet en hel del andre oster som på ingen måte truer verken norske bønder eller industriarbeidsplasser. At daværende landbruksminister syntes utvalget var mer enn godt nok og ikke forsto problemet synes jeg var en arrogant holdning. «Godt nok for meg, godt nok for deg!» Feil!

Kunne det vært unngått?

I hovedsak var det to måter man kunne unngått mye av rabalderet på. Gitt unntak for alle gårds- og håndverksoster og latt de beholde den kronetollen de hadde når eventuell kvote var brukt opp. Alternativt kunne de gjort om på importkvotene slik at de importørene som importerer nisjeoster fra gårds- og håndverksysterier fikk dekket sine behov. Det er ikke store volumene det hadde vært snakk om. Si et par hundre tonn da av i alt rundt 7500. Så lite skulle det til om de hadde tatt seg bryet med å gå gjennom kvotesystemet. Så lite skal det til for å skape skikkelig mangfold.

Rett skal være rett, kvotesystemet er blitt revidert noe, så vi kan se antydning til bedring, men det går smått. Så må de også se på klassifiseringen av enkelte ostetyper. Nå er ikke alle oster omfattet av dette tollregimet så det har aldri vært fare for at det skulle bli fullstendig tomt for utenlandske oster. Men altså mangfoldet er viktig, og et mangfold av utenlandsk kvalitetsost truer ikke norske bønder eller norsk meieriindustri, tvert imot; det skjerper interessen og øker volumene, også for norsk ost. Det er vel bra, vel, er det ikke?

Oppdatert 04/25.