Hvorfor har vi ostetoll?

Den skapte mye rabalder da den kom og mange skrek. Meg inklusive. Jeg har forstått en stund hvorfor den ble innført og synes tross alt det er greit. Men i forhold til hva intensjonen med tollen har vært, så mener jeg ordningen slik den fremstår, inkludert de fjorten unntaksostene med kronetoll, representerer særdeles dårlig håndverk. Mye rabalder kunne vært unngått om håndverket hadde vært bedre. Dessuten synes jeg vel at informasjonen i etterkant av innføringen vitner om at politikere har veldig vanskelig for å snakke med rene ord så folk får klart for deg hvorfor ting gjøres som de gjøres.

Historisk

Ostetoll har vi hatt lenge. Importkvoter likeså. Jeg er såpass voksen at jeg husker at importkvotene var brukt opp og det var slutt på utenlandsk ost i butikkene. Så kvoteordning for import og toll på overskytende er en gammel ordning. Toll har vi i dette tilfellet for å beskytte norsk landbruk og norsk meieriindustri.

I tillegg til den tollfrie importkvoten ble det innført en auksjonskvote for ikke så mange år siden, det vil si en importkvote som kunne kjøpes for en pris per kilo importert ost. Den tollfrie kvoten og auksjonskvoten utgjør i dag til sammen ca 7 500 tonn. Før denne ostetollen som den er blitt hetende ble innført, hadde ost utenom en av disse kvotene kronetoll. Rundt 27 kroner per kilo, mens prisen per kilo for auksjonskvoten gjerne var litt lavere. Noen ostetyper har aldri hatt toll, og har det vel heller ikke nå.

Grunnlaget

Men hvorfor innførte de denne «nye» ostetollen da? Jeg må jo ta det forbehold at jeg etter snart to år har forstått dette rett. Hovedproblemet er ikke at vi skulle finne på å spise så mye Emmentaler at vi truet Jarlsbergosten og norske bønder. Det kommer ikke til å skje i et land der lavpriskjedene har 60% markedandel og Emmentaler koster et sted mellom tre og fem hundre kroner kiloen. Ca. 90% av all ost vi spiser her i landet er norsk; produsert på meierier i Norge av melk fra norske bønder.

Dagligvarekjedene selvsagt

Nei, hovedproblemet var kjedenes egne merker. Altså X-tra hvitost fra Coop, Rema hvitost, First Price hvitost osv. Slik som ordningen var kunne kjedene lett få produsert osten sin utenfor Norge til en så mye lavere kostnad at selv med 27 kroner i kronetoll per kilo ville det fremdeles bli billigere å produsere i utlandet. Om ryktet stemmer hadde vel Coop inngått avtale om produksjon i Sverige, om de ikke allerede hadde startet opp. Kjedenes egen hvitost, uansett hvor kjedelig den måtte være, representerer et ikke uvesentlig volum både for norske melkebønder og meieriindustrien.

Det var nok hovedårsaken til at tollen kom, prosenttoll på 227%. Det betyr at dagligvarekjedene i dag produserer sin egenmerkede hvitost i Norge. Det er nok også hovedgrunnen til at enkelte EU-politikere hisser seg opp. Jeg er vel ikke verre enn at jeg synes det er greit nok (at denne produksjonen beholdes i Norge mener jeg).

Klønete

Når det er sagt så synes jeg det hele ble håndtert veldig klønete i den forstand at det rammet en hel del andre oster som på ingen måte truer verken norske bønder eller industriarbeidsplasser. At daværende landbruksminister syntes utvalget var mer enn godt nok og ikke forsto problemet synes jeg var en arrogant holdning. «Godt nok for meg, godt nok for deg!» Feil!

Kunne det vært unngått?

I hovedsak var det to måter man kunne unngått mye av rabalderet på. Gitt unntak for alle gårds- og håndverksoster og latt de beholde den kronetollen de hadde når eventuell kvote var brukt opp. Alternativt kunne de gjort om på importkvotene slik at de importørene som importerer nisjeoster fra gårds- og håndverksysterier fikk dekket sine behov. Det er ikke store volumene det hadde vært snakk om. Si et par hundre tonn da av i alt rundt 7500. Så lite skulle det til om de hadde tatt seg bryet med å gå gjennom kvotesystemet. Så lite skal det til for å skape skikkelig mangfold.

Rett skal være rett, kvotesystemet er blitt revidert noe, så vi kan se antydning til bedring, men det går smått. Så må de også se på klassifiseringen av enkelte ostetyper. Nå er ikke alle oster omfattet av dette tollregimet så det har aldri vært fare for at det skulle bli fullstendig tomt for utenlandske oster. Men altså mangfoldet er viktig, og et mangfold av utenlandsk kvalitetsost truer ikke norske bønder eller norsk meieriindustri, tvert imot; det skjerper interessen og øker volumene, også for norsk ost. Det er vel bra, vel, er det ikke?

Ostetollen funker!!

Utspillet til Landbruksministeren i slutten av juli var vel litt prematurt. Nå skal vi ikke se bort fra at han er overbevisst om at han har rett, han er tross alt politiker, selv om virkelighetens verden er annerledes. Dessuten er det valg.

Nå er det nok flere importører som har mer enn nok igjen på kvotene sine, spesielt de store importørene av industriost samt dagligvarekjedene. Det disse imidlertid importerer er knapt berikende for ostermangfoldet i norske butikker. Men det skal være sagt, tilløp til unntak finnes.

Hvorfor ostetoll?

Jeg forstår bakgrunnen for innføringen av ostetollen. At ikke industrien skal finne på å importere all ost til pizza og hva det skulle være, og at dagligvarekjedene ikke importerer sin «private label» hvitost, revet osv. Så hovedhensikten med tollen ligger i å forhindre et potensielt skrekkscenario i fremtiden. Greit nok det.

La det være sagt, jeg er ikke imot en form for beskyttelse av norske bønder. Alle land har både beskyttelse og en viss, sogar til dels stor, landbruksstøtte. Så det er ikke noe særnorsk i det.

Ostetoll i hytt og pine

Mitt problem med ostetollen er at den rammer så urettferdig. Mye industriost importeres på gjeldende kvoter, mens små håndverksoster rammes. Det synes jeg lite om, for det er disse ostene som skaper mangfoldet.

Industrimeieriene i Europa får altså levert som før innenfor de kvotene som er, mens de små bøndene og kooperativene blir lidende. Nettopp det er kanskje som forventet fra en landbruksminister fra Senterpartiet og som har sin bakgrunn fra landbruket og er medeier i landbrukssamvirket. Det norske landbrukssamvirket har vel aldri vært opptatt av nisjeprodukter og små frittstående bønder med en idé. De har nok de siste årene blitt tvunget til det, men det er en annen sak.

Landbruksministeren greier ikke å se forskjell på en intetsigende industriost og en gårdsost tilvirket for hånd og med lidenskap. For ham er tydeligvis begge like farlige. Nisjeosten truer imidlertid ingen, virker bare skjerpende på norske gårdsysterier. Derfor har norske gårdsoster så høy kvalitet; de må konkurrere. Har nok også godt med konkurranseinstinkt, ellers hadde de vel aldri startet opp. Og de greier seg utmerket i konkurranse med de utenlandske spesialostene. Det konkurranseinnstinktet tror jeg ikke er like utbredt i landbruket ellers.

Mager høst

Så nå begynner de faste ostene og myke rødkittostene å forsvinne. Siden det sikkert er flere importører som prioriterer forskjellige blir det sikkert ingen bråstopp, men sakte men sikkert blir utvalget skrinnere. Oster som Wilde Weide og Almnäs 1225 Korgost er snart ikke tilgjengelig lenger i Norge. Med mindre noen med riktig store kvoter finner på å importere dem da, men det finner de nok ikke på. Synd, for det er absolutte kvalitetsoster. Og det er flere.

14-listen

Men det gjelder ikke Le Vieux Pané og St Albray. Industrioster begge to, men på 14-listen. Av en eller annen grunn. Når det skal gjøres unntak for 14 oster som kan importers fritt med kronetoll på ca 27 kroner per kilo, så ryddes det altså plass til disse to. Uforståelig. Neida, kriteriet var at enten skal osten ha beskyttet geografisk opprinnelse eller så skal det ha et velkjent varemerke. Disse to ostene kommer inn under siste kategori. Ikke så viktig med særegenhet, smak og slikt bare den har et varemerke. Litt Jarlsbergtankegang over det. Norsk varemerke, men osten kan jo være litt herifra og derifra.

Nytt år – nye muligheter!

Så blir alt flott igjen fra januar. Hørt den før? Vi er tilbake til fordums tilstander, tider jeg ærlig talt trodde var forbi for lenge siden. Dessuten: I følge Norsk landbruksforvaltning skal det fra 2014 innføres et nytt fordelingssystem for ost. Det er bare et halvt år til 2014, og det blir spennende å se. Lurer på hvordan framdriften er?

Ostetollen funker

Inntil dess er det bare å konstatere at joda, ostetollen din Landbruksminister begynner å funke. Så jeg gjør som deg og sier: Hva var det jeg sa? Nå må du snart innrømme at du tar feil når du sier ostetollen ikke har noen innvirkning.

PS! For god ordens skyld: hvitmuggoster, blåmuggoster, feta og ferske oster er ikke omfattet av denne tollendringen.

Får ikke ostetollen noen innvirkning?

Vi er 21 dager inni det nye året og en måned siden ting var som mørkest; altså da solen snudde. Og det store spørsmålet er: Får ikke ostetollen noen innvirkning? På prisene da naturlig nok. Norgesgruppen har nemlig sagt at så har ikke skjedd – hittil får jeg legge til.

OstePerler lite opptatt av osteprisene i dagligvaren

Nå må det sies at OstePerler ikke er så opptatt av osteprisene i dagligvarebutikken. Det er ikke den osten jeg skriver om. Men for at alle parter skal kunne ha et rimelig greit liv så ønsker jeg jo at ost ikke skal koste skjorta men ei heller gis bort.
Når det sies litt ædda bædda; prisen på ost har ikke gått opp til tross for ostetollen, så tenker jeg det er mange som har et behov for å ha rett. Jeg tilhører ikke dem. Flott hvis osteprisene ikke går opp til tross for tollomleggingen.

Et av målene med ostetollen var at ost skulle bli dyrere

Fortrinnsvis norsk ost. Altså var det et mål med tollen at norsk ost skulle bli dyrere, fortrinnsvis med bakgrunn i at prisen inn til butikk ble høyere. For å få opp lønnsomheten hos både bonde og meieri. På kort sikt kan man da utlede at tollomleggingen ikke fungerer. Så enkelt er det imidlertid ikke.

Dagligvarekjedene og de importørene de jobber sammen med sitter på kvoter. Noen er historiske og tollfrie. Disse blir brukt i år som de har vært brukt tidligere år antar jeg. Mesteparten for å forsyne dagligvarebutikkene og litt til restauranter og desslike. Her er det status quo og ikke noe grunnlag for prisoppgang med mindre osten er blitt dyrere fra produsent. Det kan selvsagt skje. Så er det den forholdsvis nye kvoten som blir auksjonert bort. På auksjonen i fjor høst ble prisene på disse kvotene litt lavere enn tidligere, og under den kronetollen som har vært gjeldende frem til nyttår og som fremdeles gjelder for disse 14 listeostene. Slik sett er det lite som borger for prisoppgang på ost i det markedet. Foreløpig.

Småimportørene

Ja småimportørene, hva med dem? Må innrømme at jeg ikke vet om noen av disse sitter på historiske kvoter, og heller ikke eventuelt hvor store de i så fall er, men antar at de er små. Det ligger for så vidt i sakens natur. Ingen småimportører har store kvoter. Det er imidlertid her vi først vil se en eventuell prisoppgang. Og det er disse ostene som står for mangfoldet. Og som potensielt bekymrer undertegnede. Som den ostesnobb jeg sikkert blir ansett som vil jeg ha kvalitetsost laget med kjærlighet, lidenskap og omtanke. Håndtverksost.

Når kvotene er brukt opp

Fasiten på osteprisene i dagligvarebutikkene får vi mot slutten av året, når kvotene er fylt opp. Vi importer ca 3000 tonn mer ost enn som kan tas inn gjennom ostekvotene. Da blir det spennende å se om det blir skrint med importert ost i dagligvarebutikkene. Kanskje bare ost fra 14-listen som er igjen? 12 av de 14 er bra oster, la det være sagt, men skrint blir det i så fall likevel. Ni av ti kilo ost vi spiser her i landet er norsk så det er kanskje ikke det store problemet denne tollen?
Men som sagt; mitt anliggende er utvalget i spesialbutikkene. Det er der god ost handles.