Nei, det er ikke en ost, derimot er det hva italienerne kaller søte lidenskaper. Dolci passioni. Den skarpsindige leser hever kanskje øyenbrynene fordi overskriften her indikerer at det er sennep med på laget. Glad i sennep jeg, men å karakterisere det som søt lidenskap ligger forholdsvis fjernt.
Vel, nå er det i mitt tilfelle pære som er kandisert og lagt i sennepslake. Det vil si at det er oljen fra sennepsfrøene som brukes. Derfor blir det en tykk sirup som da blandes med sukkerlake fra kandiseringen. Når italienerne lager det hjemme så bruker de tørr sennep som de koker i hvitvin.
Kandisert frukt
Alle slags frukter kan brukes, i mitt tilfelle altså pære, men sure grønne epler og kvede brukes også. I utgangspunktet ble disse Mostarda’ene brukt sammen med kokt kjøtt. Det blir på samme måte som vi bruker tyttebærsyltetøy til kjøtt, eller syltet gresskar eller sogar eplemos. Men da uten sennepsoljen. Min versjon hadde hele biter, mens andre varianter har mer konsistens som mos.
Til ost?
Etter som årene har gått så er det blitt mer og mer vanlig å servere Mostarda Mantovana i forskjellige varianter som tilbehør til ost. Jeg sliter litt med sennepen jeg da. Synes ikke det passer helt inn. Kanskje jeg er konservativ.
Kokt kjøtt hadde jeg ikke i dag, men kan vel forestille meg at det kan passe bra. Ser på glasset som Mostarda Mantovana kom i, at de anbefaler det til Parmigiano Reggiano, Grana Padana, Fontina og Asiago, ja og så kokt (kjøtt). 
Jeg prøvde den med en helt annen ostetype, nemlig Coulommiers og det funket greit nok. Sammen med Erborinato Gialloblu fungerte det ikke. Vet ikke om det var safranen eller blåmuggen som crashet med sennepen, men det gjorde det i hvert fall. Pære går jo flott til ost. Var rimelig all right til litt italiensk salami også. Imidlertid, til Stranda spekeskalker var det en katastrofe. Det er vel ikke noe høy-kvalitetsprodukt uansett.
Jeg vil nok personlig foretrekke andre ting til osten, men kan godt forestille meg at slik det opprinnelig var tenkt, til kokt kjøtt, vil det passe veldig bra. Av og til er det best å være tro mot tradisjonen. Jeg beholder resten til middag en annen dag.
I hvert fall tilgjengelig hos Gutta på Haugen, og i litt flere varianter om du har lyst å prøve.