På en del områder her i livet er vi mennesker veldig vanedyr. Det gjelder meg også. Så er det en del områder hvor noen og enhver av oss trenger litt variasjon. De fleste er vel en sunn miks av disse to. Så også meg, men forhåpentlig mest på variasjonssiden. I tillegg trenger jeg kontraster i mange henseende. Det er bare en annen form for variasjon.

Livet – retrospektivt

Det siste jeg vil langt der fremme er å stå, kanskje ligge, på den ytterste dagen og tenke tilbake på livet bare for å konstatere at akkurat det har vært en lang repetisjon. Hva skjedde egentlig? Lite. Den ene dagen tok den andre med de samme aktivitetene hver dag. Nei, da vil jeg heller ha opplevd ting. Det prøver jeg på. Derfor har jeg reist noen turer og i perioder bodd noen steder i verden; ikke så mange og lenge som noen, men flere og lenger enn de fleste. Det har innimellom kostet litt og noen erfaringer er det blitt, men angrer ikke.

Hvordan i all verden startet det?

Jeg vet ikke hvor jeg har min interesse for ost fra. Den har bare kommet sigende, og det er jeg veldig glad for. Det er en av flere ting som skaper mangfold i mitt liv. Når det er sagt; jeg husker med glede ostetoastene fra mine studiedager i Manchester på slutten av 70-tallet. Og ikke minst turene til hovedmarkedet i Tbilisi for å smake oss fram til den «perfekte» Sulgunien; dvs. den som var passe salt. Kjøp aldri Sulguni usmakt. Og gleden av innimellom å få modnet europeisk ost når noen hadde vært en tur til Europa.
(Og hver gang noen hadde vært en tur til Baku, så hadde de med seg tilbake fersk kaviar til $40 per kilo). Livet er godt for den som evner å nyte det.

Nå er dette en osteblogg. Selv om ost utvilsomt er selve livet, så skal jeg stoppe funderingene rundt livet her. Resten kan du lese i boken min som du faktisk kan laste ned gratis om du ikke trenger to permer å holde i.

Jeg synes osteutvalget begynner å bli litt ensidig. Nå er det jo slik med ost at det er sesonger og det er ikke sesonger. Kanskje er Norge og Oslo for lite, men nå trenger jeg litt mer mangfold, noen nye spennende oster jeg ike har smakt før.

Og bare for å ha sagt det, det er helt sikkert pasteuriserte oster der i diskene som jeg ikke har smakt, men så er det heller ikke der min hovedinteresse ligger.

Wanted!?

Ikke har jeg en liste over oster jeg kunne tenke meg i disken heller. Nåja, sikkert ikke helt sant akkurat det.

Britisk og amerikansk

Litt mer britisk og amerikansk ost kunne vært morsomt. Sistnevnte er jo verdens største osteprodusent og det hadde vært flott med et lite utvalg fra for eksempel Jasper Hill i annerledesstaten Vermont. Mange av deres oster er for eksempel upasteurisert. Det var bare et eksempel, det finnes flere. Alex James No. 5 Goddess Guernsey milk cheese er en britisk rockeost jeg gjerne skulle sluppet å dra til Storbritannia for å få tak i. Sveitsiske Sbrinz har jeg aldri sett i en ostedisk og følgelig smakt, så jeg begynner å lure på om det bare er en bløff. Jeg er ikke så ofte i Sveits forstår du. Men om ikke annet så skal jeg innom i oktober. Vi får i verste fall se da.

Så skal jeg en tur til Island i slutten av måneden og får vel begynne å undersøke om det er noe morsomt å finne der. De tok med seg oppskriften på Skyr da de rømte landet og har sørget for å holde liv i produktet siden. Hva det betyr skal jeg vel finne ut.

Kanskje jeg trenger å farte noe mer? Det er der ute det skjer. Det er befriende å komme inn i velassorterte ostebutikker ute i verden. Mye er likt, men så har de alltid noe nytt, for meg i hvet fall.

Mine to ostebutikker

Når det er sagt så er jeg evig takknemlig for utvalget i mine to hovedbutikker. Gutta på Haugen og Fromagerie. Uten dere hadde ostelivet vært stusselig.