Blå Kjerringøy og Lisleby Porter

Blå Kjerringøy har du hørt om. Men ikke Lisleby Porter? Det er vel så. Det er fra Kokken Krogh sitt hjemmebryggeri.

Han kom til meg før jul faktisk, med en Special Porter og lurte på om jeg kunne smake den til litt ost. Det har jeg gjort. Jeg er ingen stor ølkonsument. Men jeg må innrømme at hjemmebrygget øl holder høy kvalitet etter hvert. Langt fra det som ble drukket på begynnelsen 70-tallet da jeg gikk på videregående. Det var faktisk så dårlig at jeg tror jeg holdt meg unna etter første gangen. Nå er det nye tider. Vel nok om det.
Øl og ost

Øl og blåmugg

Mørkt øl har gjerne litt sødme, så jeg tenkte det ville fungere bra til en blåmuggost. Blå Kjerringøy. Ikke noe mer vitenskap bak det enn at jeg hadde en liggende og jeg tenkte det ville være en bra anledning.

Ølet var godt og osten var god. Men det var vel ingen «match in heaven». Ikke slik at det ikke gikk an, men perfekt var det ikke.

Kanskje hadde en halvfast rødkittost vært bedre. Vi skal nå ha en smaking av norske gardsoster og norske håndverksøl 23. april, så da er det rikelig anledning til å teste ut forskjellige kombinasjoner. Kanskje Le Petit Sornin, den er vasket i øl. Vel, det får vi ikke vite i denne omgangen.

Hva er best – vin eller øl?

Noen hevder at øl går mye bedre til ost enn vin. Eller er lettere å kombinere med ost. Det kan så være. Ut over det, så tror jeg det har med smak og behag å gjøre. Er du øldrikker så synes du at øl er det beste følget til ost, og er du en vindrikker som meg, så synes vi begge to at vin er best til ost. Men ikke all vin til all ost. Kanskje du må vite litt mer om både vinen og osten for å kombinere på best mulig måte enn hva som er tilfellet med øl. Skjønt, jeg vet ikke.

Ost og Øl

Det er noen som hevder at øl passer bedre til ost enn vin. Det er selvsagt naturlig for ihuga ølhunder å si slikt. Jeg skal på ingen måte si noe vondt om øl til osten, men mange oster kommer fra vinområder der det er forholdsvis fjernt å la osten få følge av øl. En del av klosterostene kommer imidlertid fra et miljø med øl og ost. Så helt fremmed er det ikke. Sogar finnes det oster, i hvert fall i Frankrike, som er vasket i øl.

Nå må jeg bare innrømme at jeg er vinmann, men åpen for alternativer.

Smaking

Derfor inviterer jeg til en smaking av norske gardsoster og norsk håndverksøl. Det gleder jeg meg til. Det er nemlig veldig mange gode norske gardsoster og mye godt øl fra norske håndverksbryggerier. Og får jeg med øl fra Grim og Gryt Økobryggeri på Hareid, så er det ekstra stas. Det er helt nystartet, men ryktet går på at det første ølet er ferdig til påske. Siden denne smakingen først er 23. april, så har vi litt tid å gå på. Spennende!!
Mor Åse

Overraskelser?

Så skal jeg jobbe for å kanskje ha noen overraskelser, noen oster du ikke har smakt før. Det må jo være et mål. Det er jo noen oster der ute som kanskje ikke har den bredeste distribusjonen.

Null vin?

Siden ost og øl eller ost og vin er en diskusjon, så tenker jeg vi kanskje kan ha noen dråper vin bare for referansens skyld. Men bare for å ha sagt det: det er ost og øl som gjelder denne torsdagskvelden.

Hvis du ønsker å lese mer så kan du gjøre det ved å gå til kurssiden annet sted på bloggen. Der står det litt om alternative oster og alternative øl som følge. Dette tror jeg kommer til å bli veldig bra.

Vi får smatte og smake og undre oss litt sammen.

Fakta og fun facts

Underveis så skal jeg sørge for litt fakta om de forskjellige ostene og folkene bak, sikkert noen anekdoter også, samt litt basiskunnskap om ost. Da kan du litt mer om det når du går der ifra. Kjekt å kunne.

23. april kl. 19:00

Så vel møtt 23. april kl. 19:00 i Brageveien 1A, på Adamstuen i Oslo.

Meld deg på direkte HER!

Soumaintrain og juleøl

Oj, oj. Jeg har en halv Soumaintrain liggende i en boks i kjøleskapet. Jeg er blitt pålagt det da naboene lurte på hva vi driver med. Selv om plast ikke er tett er denne boksen såpass tykk at den forhindrer det meste av dufter i å sive ut. Desto lifligere da jeg åpnet den for å smake opp mot juleøl.

Ingen øldrikker

Jeg er ingen stor øldrikker, ikke lidenskaplig heller. Jeg fortrekker min øl lett og ukomplisert og som tørsteslukker. Derfor ble en Leffe Blonde kl 02:00 om natten i Beaune i heftigste laget for meg her for litt siden. Jeg måtte ha noe enklere. Selv om jeg da ikke er noen øldrikker så synes jeg juleølet er en forfriskende variasjon. Jeg er ikke spesielt avansert og foretrekker vanlig juleøl. Vil ikke ha ølet for sterkt, så jeg handler sjelden øl på Polet.

En selvmotsigelse

Så på det området er jeg en selvmotsigelse. Jeg som er så opptatt av at ost skal være gårdsprodusert eller i hvert fall håndaget i småskalaproduksjon med mye smak,

Soumaintrain.
tilvirket med lidenskap og tuftet på tradisjon synes at mikrobryggerienes øl blir litt for heftige. Derfor ramler jeg tilbake på industriprodusert øl. Jeg ser den selvmotsigelsen der og lever godt med den. Jeg er også opptatt av kontraster, synes det er viktig for et meningsfullt liv, og øl er kanskje en av mine kontraster.

Innenfor visse grenser

Når det er sagt så synes jeg ikke noe særlig om Ringnes sin sentralisering til Gjelleråsen. Det kan bli for stort og industrialisert. Derfor har jeg et lite sweet spot for Aass i Drammen. Det siste selvstendige av de opprinnelige bryggeriene. Opptatt av byen sin som drammenserne er opptatt av bryggeriet sitt. Det liker jeg. Så juleølen som jeg har til min Soumaintrain som ikke er industriel kommer altså fra Aass.

Ikke som hånd i hanske

Øl er normalt en veldig kurant drikke til ost. Det har jeg skrevet om ved flere anledninger selv om det ikke er det jeg naturlig vil velge. Juleøl er et mørkt øl som kommer av at bygget er mer maltet enn for lyst øl. Mørkere maltet bygg betyr også normalt en større grad av sødme, noe som gjerne kjennetegner juleølet. Imidlertid, humlen sørger for bitterheten. Det er vel her utfordringen til denne kombinasjonen ligger. Soumaintrain har nemlig fått en dash med Annatto utenpå. Det gir en litt blekgul farge. Men Annatto gir også en litt bitter smak. Så da blir det dobbelt bittert. Merker det ikke med en gang, men kommer litt etter litt og sitter igjen i munnhulen. På ingen måte så fremtrendene dersom jeg ikke har med skorpen, men bare spiser ostemassen som er fantastisk flott og kremete.

Prøv selv

Derom du har lyst å etterprøve meg så er det bare å sette i gang. Øl får du over alt. Soumaintrain er det nok verre med, men Fromagerie har fortalt meg at de har den inne fast. Kudos. For egen del holder jeg meg til vin (eller te).

Vel bekomme.

Klosteroster og klosterøl.

Ølet hadde jeg, kjøpte det inn til jul. Er ikke en stor fan av øl generelt og trappistøl spesielt, jeg synes det blir for sterkt. Men noen ganger må man trå til i «vitenskapens» navn. (Blæh!).

Jeg hadde to klosteroster, Munkeby og en ultrakomersiell Port Salut som duger til lite annet enn i osteomeletten min på mandag. Denne siste er da endatil en trappistost. Men en dag må jeg vel få tak i originalen så jeg i hvert fall får smakt den.

Munkeby greide seg meget bra sammen med ølet. Da gikk det hele opp i en slags høyere enhet. Ja, det er både klosterost og klosterøl så det er en meget passende beskrivelse. Prøvde også med en Pærechutney fra Nøring i Hardanger som for første gang fungerte. Tidligere har jeg syntes at den fikk alt til å smake som smør.

Munkeby har jeg skrevet om før og det er en fantastisk ost. Mitt eksemplar denne gangen er særdeles moden, noe den unge damen hos Gutta på Haugen ga uttrykkelig beskjed om. Jeg visste med andre ord hva jeg fikk. Den smaker fantastisk men er litt vanskelig å håndtere. Det er nesten så den ikke er helt fornøyd med at det var jeg som skulle spise den, slik at den er på vei et annet sted. Normalt vil kjøleskapet virke som en tvangstrøye eller sedativ på slike oster slik at de roer seg ned, går litt i dvale på en måte. Men ikke denne her nei. Har ikke sett så nøye etter ennå så jeg vet ikke hvordan det ser ut der inne nå på morgenkvisten. Neida, den er innpakket så det har nok gått bra.

Og Port Salut. Den forbigår jeg i stillhet. Den ble kjøpt på Smart Club, var innom for å handle kaffe, Coop kaffe. Var vel litt ivrig og kjapp. Men nå har jeg lært; ikke så galt at det ikke er godt for noe.

I Oslo snør det kraftig. Jeg skal pakke, for neste helt flytter vi! Jippi!

Ha en flott lørdag.

PS! Trappistøl må du på Vinmonopolet for å få kjøpt.

Norzola og Juleøl?

Jeg tenkte det skulle være opptakten, men foreløpig sitter jeg her med en kopp kaffe. Ikke noe galt med det, men det var ikke slik det skulle være; det var årets Juleøl. Det var tanken, som altså ikke ser ut til å bli realisert i dag. Vi får se.

Grunnen var i all enkelthet at jeg har planlagt et par bloggposter om øl og ost. Selv om jeg synes vin er best og vil heller drikke en god kopp te til hvis ikke vin er aktuelt, så erkjenner jeg det faktum at noen synes øl er best og at det er fullt mulig å drikke det til ost. Den observante leser vil til og med si at et av mine store osteøyeblikk; med Brie og fransk baguette ble akkompagnert med friskt kaldt fransk fatøl.

Jeg drikker altså sjelden øl, bortsett fra på denne årstiden når Juleølet kommer; det synes jeg er stas. Det ble imidlertid ikke sesongåpning i dag.

Det det imidlertid ble i dag var et stykke Norzola. Må innrømme at jeg ikke er så opptatt av det, men det er kanskje du? Selv synes jeg den er litt tørr og mangler mye av saltsmaken til de store blå ostene. Gorgonzola som er forbildet er langt mykere og fuktigere, ikke så salt som noen av de andre, men dog. På en brødskive eller et stykke rugsprø smaker Norzola fint. Synes ellers at den er bedre enn for eksempel Selbu Blå der blåmuggen har tatt fullstendig over og gjør hele osten litt uryddig. Da er Norzola en mye renere ost med litt mindre og finere muggårer, hvitere i ostemassen og renere i smaken selv om den har langt igjen både til sitt opphav og de andre store blå.

Vel bekomme.