%%sitename%%

Islandske oster, finnes de?

Av OstePerler 25/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Selvsagt gjør de det. Har altså vært en tur til Island i embeds medfør. Som alltid på tur prøver jeg å lete opp noen lokale spesialiteter verd å ta med hjem. I min verden betyr det ost. Upasteurisert gardsost.

Stor var derfor gleden da jeg etter noe googling fant Búrið, en ostespesial nede ved havnen, et kvarters spasertur fra hotellet. Med litt vegarbeid underveis haltet gps’en litt, men jeg fant da frem etter hvert.

Tre glade kvinner bak disken som snart skiftet til dyp sorg da jeg frembakte mitt ærend og dermed minnet dem om en fortrengt islandsk virkelighet.

Jakten på gode islandske upasteuriserte gardsoster fikk en brå slutt der i den lille butikken.

Det finnes nemlig ikke. Upasteurisert ost er forbudt å yste og selge. Ostens siste Sovjetstat heter Island og ligger ute i Atlanterhavet.

Verre enn USA med sin Food and Drug Administration. Der har du lov å tilvirke, importere og selge upasteurisert ost, bare den har vært lagret i 60 dager.

Island har totalforbud. Uansett lagring. Med ett unntak som bare viser hvor tåpelig hele forbudet er. Det unntaket heter Parmigiano Reggiano. Det er vel en for stor politisk belastning å forby, unnskyld uttrykket, Parmesan, så kjent som den er.

Nå er det heller ikke bare bare å yste gardsost på Island. Enten leverer du all melk til samvirket eller så får du greie deg selv. Kunne trengt et besøk av Lars Sponheim for å fortelle dem hva den positive effekten av en smule deregulering er blitt.

Så må de tydeligvis ha litt hjelp til å forstå at upasteurisert ikke er jevngodt med å ta livet av hele befolkningen. Da hadde Europa vært mer grisgrendt en Island allerede er.

Men selvsagt har Island også sin hærfører i kraft av en kvinnelig geitebonde. Hun holder til nord i landet og leder an i kampen mot både monopolet og pasteuriseringen.

Så får vi håpe hun og hennes frender lykkes i kampen; det fortjener islendingene.

Islandsk ost, ost, osteperler

Islandske oster, finnes de? Read Post »

Når en dør lukkes….

Av OstePerler 24/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

..ja så åpnes en annen. Slik fungerer det om du greier å komme deg over at en dør nettopp har lukket. Det vil si, en ny dør åpnes uansett om du får det med deg eller ei. Kanskje var det en så viktig dør som lukket at du ikke greier å ha blikket løftet og åpent for nye muligheter. Slik er det ofte. Men, nok livsfilosofi i denne omgang.

Sukk hjerte – Mont d’Or-sesongen er over..

..men brist ikke. Så inderlig viktig og skjellsettende er det ikke at sesongen for Mont d’Or nå må sies å være over. To grunner til det. I et litt lenger perspektiv så kommer den tilbake i september.

Geite-Mont d’Or

Men altså, når en sesong avsluttes, så starter en annen. Denne sesongen heter Cabrie Ariégeois. Det er geitemelk og det er Pyrenéene, Loubieres-området i Midi-Pyrénées, sydvestre Frankrike for å være litt presis. Den er til forveksling lik Mont d’Or. Kalles da også «Geite-Mont d’Or».

Så hvis livet ditt var i ferd med å bryte sammen nå, til og med vært hos Gutta som hadde sluttkampanje på Mont d’Or uten å få den, så finnes det altså en medisin fra foten av fjellene på grensen mellom Frankrike og Spania. Og i motsetnig til mye annen medisin så er denne ytterst velsmakende. Det er faktisk slik at du kan komme i skade for å synes at medisinen er vesentlig bedre enn den osten du savner. Sterkt vanedannende. All medisin har jo en eller annen form for bivirkning.

Spøk til side, alt er jo selvsagt et spørsmål om smak og behag. Det er dessuten ingen grunn til å sette disse to ostene opp mot hverandre. De er gode hver på sin måte.

Vi er helt starten av sesongen, så Cabrie Ariégeois er ikke kommet i noen ostespesial nær deg ennå. Men mine kilder forteller meg at den har begynt å komme til lager hos MonS i Frankrike, og da er det bare å trykke på og be butikken bestille. Dette er en ost som er verd å prøve. Ikke standard vare, og da må den bestilles.

Spises på samme måte som Mont d’Or; lunes gjerne i ovnen på 180 grader Celsius i 25 minutter. Men du må ikke det; kan også avnytes kold.

Å drikke til

Hva drikker man så til denne osten da? Siden den kommer fra det området den gjør, så passer det fint med en hvit og tørr vin fra Languedoc-Roussillon. Så får du kanskje utvidet vinhorisonten din. Hva vet jeg? Ut over min lille anbefaling, så drikker du jo det du vil. Slik er det.

Har du smakt den?

Og har du smakt den så legg gjerne igjen noen smaksnotater i kommentarfeltet, også i tilfelle du ikke deler min smule begeistring.

Cabrie Ariégeois, ost, osteperler

Når en dør lukkes…. Read Post »

Bondens marked

Av OstePerler 22/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Det er ikke så ofte jeg er på Bondens marked må jeg innrømme, men i går hadde jeg gjort en avtale med Jarle Rueslåtten fra Rueslåtten ysteri.

En usedvanlig kald dag på Majorstuen, eller så var det bare meg som hadde på for lite klær. Er det vår så er det vår. Fremdeles mars måned og det er lett å glemme, virker det som.

Avdem

Men vi startet hos Avdem, etter å ha tråklet oss forbi fresende elgburgere og slike saker. En hyggelig prat med Sigurd Avdem. Nå kjenner jeg disse ostene veldig godt og var ikke helt klar for å handle det slik på første impulsen. Men de har lansert upasteurisert Cream Cheese. Så det måtte jeg jo ha med hjem. Neste gang du har Bagels så anbefaler jeg å prøve cream cheese fra Avdem. Du får den nok på Fromagerie eller hos Gutta tenker jeg.

Avdem er et ysteri på Lesja med et fantastisk utvalg av meieriprodukter ut over Fjelldronning og Mor Åse. Alt basert på upasteursert melk i den grad det er mulig. (Upasteurisert brunost er ikke mulig.) Avdem er kanskje det gardsysteriet som har best distribusjon av sine produkter både på spesialbutikker og i dagligvaren, samt storhusholdning, men holder en veldig low key profil. Åpner butikk på Lesja med egne og andre lokalt produserte produkter gjør de også når sommeren nærmer seg. Verd å stoppe for en rast og en handel når den tid kommer.

Strandmo stølsysteri

Så snur vi oss rundt og der er jammen et stølsysteri jeg ikke har hørt om før. Fra Valdres. Strandmo stølsysteri. Trodde jeg hadde noen lunde kontroll på hvem som ystet ost i Valdres, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Jeg blir så glad når slik overaskelser kommer min vei. 1000 meter over havet mellom Fagernes og Golsfjellet. Gleder meg til å smake osten. Ystet i juni i fjor, så den burde begynne å få et fint preg av modningen. Har ikke smakt den ennå; lar det bli til påsken, men flott gylden farge og så et snev av det svenskene kaller «grynpipig». Altså bittesmå hull. Alternativt er den en god kandidat til gardsost og håndverksølsmakingen i slutten av april. Hvis fristelsen skulle bli for stor før det, så går det sikkert an å få tak litt til. Det hender jo at det går bra å sende ost i posten også.

Rueslåtten ysteri

Deretter hyggelig gjensyn med Jarle Rueslåtten. Vi møttes første gang under mat og vinmessen til Norske vinklubbers forening i fjor. Deretter har vi holdt kontakten, stort sett via mail og Facebook. Jeg tror Rueslåtten er «up and coming». Spesialbutikkene burde kjenne sin besøkelsestid og ta inn både Lord Garvagh og Chev Kubbe. Utover lokalmarkedet i Hallingdal er ostene bare å få i restaurantmarkedet. Muligens er nyåpnede Kokkeløren et unntak. Spiser du imidlertid på Statholdergaarden her i Oslo, for eksempel, så er det en rimelig sjanse for å du får Kubbeost fra Rueslåtten.

Lord Garvagh er en fast fjellost av kumelk. Upasteurisert, som alle ostene presentert i denne posten for øvrig. Oppkalt etter en engelsk Lord som tidvis holdt til i fjellheimen i Hallingdal.

Den forrige Kubb’en jeg smakte var av kumelk. Nå har Rueslåtten kommet med en geitemelksvariant i tillegg, derav navnet Chev Kubbe som jeg synes er et godt navn. Henspeiler på at dette er en fersk Chèvre-type. Chèvre er uansett fransk, og jeg er ikke så glad i at vi bare tar de franske navnene og setter på norske oster. Da synes jeg den variantene er en fin vri. Jeg kom hjem med både en fersk og en lagret og gleder meg til å smake begge to. Vi hadde Knuden, men det er usikkert om den kommer tilbake. Det håper jeg jo at den gjør, men det er rom for et større utvalg upasteurisert gårdstilvirket fersk geitost i Norge. Rueslåtten ligger godt an til å bli en sentral aktør.

Gårdsbutikk

Og for dere som skal på hytta på Geilo så holder gårdsbutikken i Hol åpent hver fredag fra kl. 15 til 20 – bare å stoppe på.

Det ble også et helt hjul med Lord Garvagh på meg, tenk å få åpne et helt ostehjul; det er en barnlig glede over akkurat det, synes jeg. Foreløpig ligger den i kjøleskapet og modner seg. Denne blir definitivt med på smakingen i april. Øltips mottas for øvrig med takk.

Kaldt var det i går, i dag snør det. Det er bare mars og tidlig vår ennå.

Bondens marked, ost, osteperler

Bondens marked Read Post »

Prisen på Roquefort

Av OstePerler 17/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Ble mildest tak forundret her om dagen. Jeg skulle ha litt Roquefort for å smuldre i en salat. Da tenkte jeg at en Roquefort fra Rema får holde. Det er tross visse regler for å kunne kalle en ost Roquefort. Det ble ingen ost på Rema den dagen. Det får holde at jeg kjøper Jarlsberg der. Det ble imidlertid en stor oppvåkning, for aldri hadde jeg drømt om at et 100 g stykke Roquefort skulle koste 46,50 – altså 465 kroner per kilo. Fra Vernières for øvrig. Mulig jeg ikke er helt orientert, det kan være.

Saint Agur

Det ga meg litt blod-på-tann dette her, så jeg flyttet blikket til et stykke til St. Agur som lå ved siden av. Enda verre. 504 kroner per kilo. For St. Agur. Gambler billigkjedene på at stykkprisen blir lav nok og kjøpsfrekvensen sjelden nok til at noen reagerer?

Da måtte jeg jo sjekke om det er Rema som gambler med prisen siden kanskje Roquefort ikke er med i VGs matbørs (hvis den eksisterer – dette er ting jeg ikke følger med på). Litt opp og ned. Siden det var på Kolbotn min store oppdagelse skjedde, sjekket jeg like godt på Mega. Annen type butikk som normalt skal ha høyere priser, og det hadde den nok, eller om trent likt. Tok ikke med noen bevis, det var tross alt på samme nivå.

Hos Gutta på Haugen som lå på ruten hjem den dagen, det var ulykke på Ringveien ved Storo, kostet den over 500 per kilo, men, med respekt å melde: en helt annen ost. Fra Mons. Håndverk og tilvirket med kjærlighet og omtanke. Husk at mange Roquefortoster er forholdsvis industrielt fremstilt. Så det var ikke sammenlignbart, men altså ikke så mye over 500, så det er ikke tvil i hva mitt valg hadde vært om jeg ikke skulle smuldret den i en salat.

Men det ble ost til salaten hos Gutta. Bleu de Causse. Dessuten fikk jeg handlet med en Persille de Beaujolais også. Blåmuggost, men pasteurisert. Forholdsvis kjent, så greit å ha smakt.

Nei, dette er ikke Roquefort, derimot Persille de Beaujolais.

ICA

Så var det ICA på Ullevål stadion som av og til glimter til i ostedisken. Kan hende de gjør det ganske ofte, men jeg er der så sjelden. For det første hadde de en ost jeg ikke hadde smakt før, Grès d’Alsace og for det andre hadde de et par Roquefortoster til 399,- per kilo. Ser man det! Til og med selvsamme variant fra Vernières var billigere med sine 435 kroner kiloet. Og Saint Agur? Dyr nok med sine 487,20 per kilo, men altså litt billigere.

Nå er Grès d’Alsace en pasteurisert rødkittost som jeg derfor ikke går av meg sko’a for å få tak i, men når den først lå der, ja da må den prøves.