Bondens marked

Det er ikke så ofte jeg er på Bondens marked må jeg innrømme, men i går hadde jeg gjort en avtale med Jarle Rueslåtten fra Rueslåtten ysteri.

En usedvanlig kald dag på Majorstuen, eller så var det bare meg som hadde på for lite klær. Er det vår så er det vår. Fremdeles mars måned og det er lett å glemme, virker det som.

Avdem

Men vi startet hos Avdem, etter å ha tråklet oss forbi fresende elgburgere og slike saker. En hyggelig prat med Sigurd Avdem. Nå kjenner jeg disse ostene veldig godt og var ikke helt klar for å handle det slik på første impulsen. Men de har lansert upasteurisert Cream Cheese. Så det måtte jeg jo ha med hjem. Neste gang du har Bagels så anbefaler jeg å prøve cream cheese fra Avdem. Du får den nok på Fromagerie eller hos Gutta tenker jeg.

Avdem er et ysteri på Lesja med et fantastisk utvalg av meieriprodukter ut over Fjelldronning og Mor Åse. Alt basert på upasteursert melk i den grad det er mulig. (Upasteurisert brunost er ikke mulig.) Avdem er kanskje det gardsysteriet som har best distribusjon av sine produkter både på spesialbutikker og i dagligvaren, samt storhusholdning, men holder en veldig low key profil. Åpner butikk på Lesja med egne og andre lokalt produserte produkter gjør de også når sommeren nærmer seg. Verd å stoppe for en rast og en handel når den tid kommer.
Sigurd Avdem og jeg

Strandmo stølsysteri

Så snur vi oss rundt og der er jammen et stølsysteri jeg ikke har hørt om før. Fra Valdres. Strandmo stølsysteri. Trodde jeg hadde noen lunde kontroll på hvem som ystet ost i Valdres, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Jeg blir så glad når slik overaskelser kommer min vei. 1000 meter over havet mellom Fagernes og Golsfjellet. Gleder meg til å smake osten.Strandmo kyrost Ystet i juni i fjor, så den burde begynne å få et fint preg av modningen. Har ikke smakt den ennå; lar det bli til påsken, men flott gylden farge og så et snev av det svenskene kaller «grynpipig». Altså bittesmå hull. Alternativt er den en god kandidat til gardsost og håndverksølsmakingen i slutten av april. Hvis fristelsen skulle bli for stor før det, så går det sikkert an å få tak litt til. Det hender jo at det går bra å sende ost i posten også.

Rueslåtten ysteri

Deretter hyggelig gjensyn med Jarle Rueslåtten. Vi møttes første gang under mat og vinmessen til Norske vinklubbers forening i fjor. Deretter har vi holdt kontakten, stort sett via mail og Facebook. Jeg tror Rueslåtten er «up and coming». Spesialbutikkene burde kjenne sin besøkelsestid og ta inn både Lord Garvagh og Chev Kubbe. Utover lokalmarkedet i Hallingdal er ostene bare å få i restaurantmarkedet. Muligens er nyåpnede Kokkeløren et unntak. Spiser du imidlertid på Statholdergaarden her i Oslo, for eksempel, så er det en rimelig sjanse for å du får Kubbeost fra Rueslåtten.

Lord Garvagh er en fast fjellost av kumelk. Upasteurisert, som alle ostene presentert i denne posten for øvrig. Oppkalt etter en engelsk Lord som tidvis holdt til i fjellheimen i Hallingdal.
Jarle Rueslåtten
Den forrige Kubb’en jeg smakte var av kumelk. Nå har Rueslåtten kommet med en geitemelksvariant i tillegg, derav navnet Chev Kubbe som jeg synes er et godt navn. Henspeiler på at dette er en fersk Chèvre-type. Chèvre er uansett fransk, og jeg er ikke så glad i at vi bare tar de franske navnene og setter på norske oster. Da synes jeg den variantene er en fin vri. Jeg kom hjem med både en fersk og en lagret og gleder meg til å smake begge to. Vi hadde Knuden, men det er usikkert om den kommer tilbake. Det håper jeg jo at den gjør, men det er rom for et større utvalg upasteurisert gårdstilvirket fersk geitost i Norge. Rueslåtten ligger godt an til å bli en sentral aktør.

Gårdsbutikk

Og for dere som skal på hytta på Geilo så holder gårdsbutikken i Hol åpent hver fredag fra kl. 15 til 20 – bare å stoppe på.

Det ble også et helt hjul med Lord Garvagh på meg, tenk å få åpne et helt ostehjul; det er en barnlig glede over akkurat det, synes jeg. Foreløpig ligger den i kjøleskapet og modner seg. Denne blir definitivt med på smakingen i april. Øltips mottas for øvrig med takk.

Kaldt var det i går, i dag snør det. Det er bare mars og tidlig vår ennå.

Forsmak og litt til!

Skal ikke nødvendigvis ta så lang tid, jeg kan være ganske effektiv når det trengs. Handlet først ost hos Gutta på Haugen, to jeg ikke har smakt før. Hemsegarden Ekstra og Persille de Beaujolais – fransk blåmuggost fra Mons, samt en gammel kjenning: Fjelldronning fra Avdem. Derifra rake veien til Forsmak på Vulkan. Mye folk og mange produkter både herifra og derifra. Noen hyggelige passiarer med både Avdem, Derinngarden og Brimi sæter. Ja og så Sigrid fra Ringnes som er en tidligere kollega. Veldig hyggelig. Fikk endatil en oppskrift fra henne som jeg skal komme tilbake til litt senere. Var veldig bra til ost.

Ja, og så noen som selvsagt blir litt provosert av meg når jeg ikke synes at brunosten skal ha lokalt navn og gi inntrykk av at den er så inderlig lokal når mysen blir levert fra Tine.

Kjøpte ikke så mye ost der siden jeg har smakt det meste før. Men damen fra Avdem ga meg en smak av Pultost på et lite flatbrød. Med karve. Ref. en artikkel jeg skrev tidligere i uken. Det var vel greit nok det, men ikke noe mer. Det trigget meg ikke til å kjøpe med en pakke. Det hadde ingenting med Avdem å gjøre, bare så det er sagt. Gamalost regner jeg med at jeg får hos min svigerinne rundt påsketider.

De to ostene jeg kjøpte med meg var Derinngardens Lille hvite, både økologisk og upasteurisert, samt Brimi Sæters Blå September. Upasteurisert og modnet i fem måneder.

Det var dagens fangst. Hyggelig det. Gleder meg.

Matstreif – Oslo 16. og 17. september

Til tross for at vi i realiteten hadde andre forpliktelser den helgen, så fikk altå jeg muligheten til å vandre runds på Rådhusplassen i Oslo under matstreif forrige uke. Jeg må innrømme at jeg dro med et par forutinntatte holdninger i forhold til norsk ost. Oppalet som jeg er med TINE og brunost, og så mye jeg har hørt om pasteurisering og homogenisering, var det små forhåpninger om at jeg skulle finne noe upasteurisert ost.

Jeg visste fra tidligere at Munkeby faktisk lager upasteurisert ost, men tenkte i mitt stille sinn at det er et unntak.

Så feil kunne jeg ta. Ikke slik å forstå at Matstreif flommet over av småskalameierier med uspasteurisert ost, på ingen måte, men jeg kom i hvert fall over fire. Jeg var lykkelig. Nedlastet som jeg var med nye bekjentskaper og spennende oster.

Jeg innrømmer gjerne at mitt hjerte banker for franske oster i særdeleshet. Ildsjeler har jeg imidlertid sansen for, enten de er her eller der. Franske oster skriver jeg om i bloggen min TastefulMoments™, så der er det inspirasjon å hente for den som vil.

Hva fikk jeg ut av streifet? At det finnes småprodusenter som tar sin osteproduksjon alvorlig. Det gleder meg. Ut i fra det lille utvalget som var der, synes jeg imidlertid vi kunne få litt større mangfold. Det var stort sett oster på den fastere siden.

Videre at blir du litt stor så begynner du å pasteurisere melken; så både Eker og Den blinde Ku pasteuriserer melken sin, i hvert fall utifra det som var å se på Matstreif. Kan de ikke lage god ost for det? Jo sikkert, men jeg har fokus på upasteurisert ost, ost med adresse.